Lærestoff – Pensum til Eksempeloppgaver nr. 1A

Spørsmål med riktig svar på Statsborgerprøven.

Alle som ønsker statsborgerskap i Norge må i utgangspunktet ta en statsborgerskapstest. Her finner man tidligere og potensielle nye spørsmål på Statsborgerprøven. Eksempeloppgavene viser hvordan ser Statsborgerprøven ut.

På oppgavene må du velge ett av tre svar-alternativer for hvert spørsmål.

Velkommen.

For hele kurset klikk på lenken! Klikk her!

Alle som ønsker statsborgerskap i Norge må i utgangspunktet ta en statsborgerskapstest. For å stå må man svare riktig på 24 spørsmål eller mer.

Hvor mange klarer du? 

Over 500 tidligere spørsmål med riktige svar.

For å bestå må man svare riktig på minst 24 spørsmål av 36 mulige flerevalgsspørsmål i løpet av 60 minutter.

……………………

Lærestoffet nr. 1A – Pensumet nr. 1A

…………………..

Arbeid og velferd

At flest mulig av oss er i lønnet arbeid, betyr høyere skatteinntekter til staten og kommunene. Dette er et gode for samfunnet på flere måter:

• Det blir mer penger til skole, helsevesen, veier, osv.
• Vi får penger til å gjøre velferdsgodene enda bedre.
• De offentlige utgiftene blir lavere (færre trenger dagpenger på grunn av arbeidsledighet, sosialstøtte, trygdeutbetalinger, osv.).

Siden slutten av 1960-tallet har Norge vært en oljenasjon. En oljenasjon er et land der olje og oljeindustri er en viktig næring.

Den norske staten tjener mye på eksport av olje og gass.

Inntekter fra olje- og gassproduksjon er med på å betale for velferdssamfunnet. Omtrent en fjerdedel av de offentlige utgiftene blir dekket av disse inntektene. Resten av de offentlige utgiftene blir dekket av skatter og avgifter.

Det er ikke bare samfunnet som nyter godt av at vi er i arbeid. For de fleste voksne mennesker er det å ha en jobb å gå til et gode.

Arbeid kan gi oss:

• økonomiske muligheter
• selvstendighet og en meningsfylt hverdag
• sosial status og sosiale relasjoner
• mulighet til å bruke evner og kompetanse
• mulighet til å bidra til samfunnet og føle oss nyttige

Inntektene

De viktigste inntektene for staten og kommunene er skatteinntekter og ulike avgifter. Staten og kommunene får skatteinntekter både fra bedrifter og fra privatpersoner.

Historisk utvikling

For 150 år siden var jordbruk, skogbruk og fiske de viktigste næringene i Norge. Mye har forandret seg siden da. På slutten av 1800-tallet ble det bygd fabrikker, og mange flyttet til byene og begynte å jobbe i industrien. I løpet av den første halvdelen av 1900-tallet ble det skapt mange nye industriarbeidsplasser. Samtidig reiste mange nordmenn til USA og bosatte seg der.

I 1950 jobbet 20 prosent av befolkningen med jordbruk. I dag har denne andelen gått ned til under tre prosent. Likevel produseres det mer matvarer i Norge enn før. Dette skyldes i stor grad at vi i dag har maskiner som gjør det lettere og mer effektivt å arbeide med jordbruk.

I løpet av de siste 30 årene har det igjen skjedd store forandringer i arbeidsmarkedet i Norge. Det har blant annet vært en sterk tilbakegang i antallet som jobber i industrien.

Etter at det ble funnet olje i Nordsjøen på slutten av 1960-tallet, ble olje- og gassproduksjon en viktig del av den norske industrien. Olje og gass har betydd mye for norsk økonomi. Det vil fortsatt bety mye for Norge, selv om det fremover også vil være fokus på et grønt skifte på grunn av klimautfordringene.

I dag finner vi de fleste jobbene i serviceyrkene. Det betyr at den som vil ha jobb i Norge, har gode sjanser til å få jobb i for eksempel butikk, helsevesenet, skole og barnehage eller innenfor persontransport. Mange vil også kunne finne arbeid i yrker som har med utvikling av ny informasjonsteknologi å gjøre.

Rettigheter og plikter i arbeidslivet

Arbeidslivet i Norge blir styrt av mange lover og avtaler, for eksempel arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Politikerne på Stortinget vedtar lovene, mens arbeidsgivere og arbeidstakere blir enige om avtaler gjennom fagforeningene sine.

Lovene gjelder for alle arbeidsgivere og arbeidstakere, mens avtalene gjelder for bestemte yrkesgrupper.

Eksempler på lovbestemte rettigheter:

• Alle arbeidstakere i Norge har rett til en arbeidskontrakt. Kontrakten skal blant annet inneholde avtalt lønn og arbeidstid.
• En normal arbeidsuke er 37,5 timer.
• Arbeidstakere i Norge har rett til minimum 25 virkedager med ferie.
• Arbeidstakere i Norge har rett til å være borte fra jobben med full lønn et visst antall dager hvis de selv eller barna er syke.
• Arbeidstakere som får barn, har rett til permisjon med lønn.

Arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljøloven er en viktig lov som gjelder alle arbeidstakere i Norge. Alle arbeidsgivere og arbeidstakere må følge denne loven. Arbeidsmiljøloven handler blant annet om:

• ansettelser og kontrakter
• arbeidstid
• fravær fra jobben
• helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS)

Arbeidsgiveren har hovedansvaret for arbeidsmiljøet på arbeidsplassen, mens arbeidstakeren har ansvar for:

• å skape et godt arbeidsmiljø
• å være med og gjennomføre de tiltakene som blir satt i verk for å bedre arbeidsmiljøet
• å delta i det organiserte verne- og miljøarbeidet ved bedriften
• hvor mye ferie man har krav på
• når ferien skal tas
• ferie i oppsigelsestida
• ny jobb og ferie
• sykdom i ferien

Ferieloven er en såkalt minimumslov. Det betyr at noen arbeidstakere har enda bedre avtaler enn det loven sier, men ingen har dårligere.

Organisasjoner og medbestemmelse

Organisasjoner i arbeidslivet

• Både arbeidstakere og arbeidsgivere har egne organisasjoner. Den største organisasjonen for arbeidstakere heter LO, og den største organisasjonen for arbeidsgivere heter NHO. Organisasjonenes oppgaver er blant annet å forhandle om lønn og arbeidstid.
• Når arbeidsgivere og arbeidstakere blir enige om slike ting, blir det laget en avtale. Disse avtalene gjelder vanligvis i to år og kalles tariffavtaler. Både arbeidstakere og arbeidsgivere har plikt til å følge avtalene.
• Arbeidstakernes interesseorganisasjoner kaller vi fagforeninger, og i Norge er mange arbeidstakere medlem av en slik forening.
• Medlemmene betaler en sum for å være med i fagforeningen.

Medvirkning i arbeidslivet

For å skape et godt miljø på arbeidsplassen må arbeidsgiveren og arbeidstakerne samarbeide om de ulike avtalene. I norsk arbeidsliv er det derfor tilrettelagt for medbestemmelse og bedriftsdemokrati på flere måter. Den enkelte arbeidstakeren skal bli hørt og få være med å tilrettelegge sin egen arbeidssituasjon. Gjennom fagforeningen deltar de ansatte i drøftinger og får informasjon om virksomheten.

Større bedrifter er pålagt å sørge for helse-, miljø- og sikkerhet (HMS) på arbeidsplassen. Dette arbeidet skal organiseres og følges opp av både en representant for de ansatte og en representant for ledelsen.

LO er den største arbeidstakerorganisasjonen.

NHO er den største arbeidsgiverorganisasjonen.

Hele folket i arbeid!

Det er et mål at flest mulig er i arbeid. I Norge er arbeidsledigheten relativt lav.

Den norske staten bruker store ressurser hvert år på tiltak for å skape eller opprettholde arbeidsplasser. Her er noen eksempler på slike tiltak:

• Staten kan gi økonomisk støtte til bedrifter som har det vanskelig i en periode, slik at bedriften ikke må legge ned eller nedbemanne.
• Myndighetene kan påvirke inntektene til folk gjennom lønnsforhandlinger og rentepolitikk.
• Staten kan senke bedriftenes avgifter og skatter.
• Det offentlige kan påvirke sysselsettingen i offentlig sektor. I dag jobber ca. 750 000 mennesker i denne sektoren.
• Det er mulig å redusere arbeidstida eller senke pensjonsalderen.

Nav
Det offentlige bruker mye penger gjennom Nav på forskjellige arbeidsmarkedskurs. Disse kursene skal være med på å kvalifisere deltakerne til å komme i arbeid. I tillegg får deltakerne dagpenger eller individstøtte når de går på slike kurs. Nav kan gi lønnstilskudd. Det betyr at de spleiser på lønnsutgiftene med en arbeidsgiver i en periode hvis det kan gjøre at en arbeidssøker blir ansatt fast eller midlertidig.

Nav samarbeider med mange arbeidsgivere om en avtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Tanken bak denne avtalen er blant annet at

• det offentlige og arbeidsgiveren skal gjøre det lettere for langtidssykemeldte å komme tilbake i arbeid
• det offentlige og arbeidsgiveren skal legge til rette slik at funksjonshemmede lettere skal kunne være i arbeid
• eldre arbeidstakere skal kunne være i arbeid lenger

Alle nyankomne flyktninger i Norge får tilbud om introduksjonsprogram fra kommunen de bor i. De som deltar i introduksjonsprogrammet, får gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Mange er i språkpraksis eller arbeidspraksis i forskjellige bedrifter i løpet av programmet. Hensikten med introduksjonsprogrammet er at deltakeren skal kvalifisere seg til å komme i arbeid eller til å ta videre utdanning. Introduksjonsprogrammet varer vanligvis i to år på full tid, og deltakerne får introduksjonsstønad for å delta.

Personer som har vært uten arbeid i lang tid, og som er avhengige av økonomisk sosialstøtte, kan få tilbud om å delta i et kvalifiseringsprogram gjennom Nav. Kvalifiseringsprogrammet skal gi hver deltaker tilpasset opplæring og arbeidstrening slik at han eller hun lettere skal kunne komme i arbeid. Kvalifiseringsprogrammet varer vanligvis i inntil ett år på full tid, og deltakerne får kvalifiseringsstøtte for å delta.

Bedrifter kan få økonomisk hjelp til å sette i gang kurs for ansatte som trenger mer opplæring i lesing, skriving, regning, muntlig, ikt og norsk eller samisk. På denne måten kan ansatte bli kvalifisert til både å holde på den jobben de har, og å søke andre jobber.

Velferdssamfunnet skaper arbeidsplasser

Mange forskjellige yrkesgrupper må til for at det norske velferdssamfunnet skal kunne fungere.

Her er noen eksempler:

• lærere, kontorpersonell, rengjøringspersonell og andre ansatte i skolen
• leger, sykepleiere, helsefagarbeidere, kontorpersonell, rengjøringspersonell og andre ansatte på sykehus og sykehjem
• saksbehandlere, kontorpersonell og andre ansatte i NAV

De fleste som jobber med utdannings- og helsetilbud i Norge, er offentlig ansatt. Det betyr at de jobber i staten, fylkeskommunen eller kommunen. Det offentlige kjøper også noen ganger forskjellige tjenester fra private firmaer. Et eksempel på dette er fastlegeordningen, der kommunen og staten betaler tilskudd til private leger.

Ca. 30 % av de yrkesaktive i Norge i dag jobber i det offentlige.

Jobbsøking

Selv om arbeidsledigheten i Norge er lav, kan det være stor konkurranse om ledige jobber. Den som vil ha en jobb, må selv være aktiv. Det er viktig å bruke kontakter og nettverk, og vise at du er interessert i å jobbe. Mange ledige jobber blir annonsert på nett eller i avisen.

Når man har funnet en jobb man har lyst på, må man skrive en søknad og levere en cv. En cv skal fortelle hvem du er, hva slags utdanning du har og hva du har gjort. Det er viktig å bruke tid på å lage en god søknad slik at du kanskje blir bedt om å komme på et intervju hos arbeidsgiveren.

Før man skal på intervju, bør man forberede seg godt. Man må skaffe seg informasjon om bedriften. Kanskje man kan lese om bedriften på Internett, eller kanskje man kan spørre noen som kjenner bedriften?

Tenk også gjennom hva man vil svare på ulike spørsmål. Hva vil arbeidsgiveren spørre om? Hva vil man svare?

Jobbsøknad

En jobbsøknad inneholder disse punktene:

• kort om deg selv og hva du gjør nå
• kort om bakgrunnen din
• hvorfor du passer til jobben

Det er vanlig å levere søknader elektronisk på nett eller via e-post.

Cv

En cv er et dokument som gir en kortfattet oversikt over utdanningen og arbeidserfaringen din. En cv inneholder gjerne disse punktene:

• personalia
• nøkkelkvalifikasjoner
• utdanning
• yrkeserfaring
• annen informasjon om deg selv
• referanser

Tips til jobbintervju

• Vær ute i god tid når du skal på et intervju. Sjekk hvor bedriften ligger, og hvordan du kommer deg dit.
• Tenk på hva slags klær du har på deg, og hvilket inntrykk du gir.
• Et fast håndtrykk og blikkontakt er viktig og riktig.
• Vær positiv, smil og prøv å få god kontakt med dem du snakker med på intervjuet.

Lønn og skatt

I Norge er det vanlig å snakke om årslønn. Gjennomsnittlig brutto årslønn for heltidsansatte ligger rundt 500 000 kroner i året. Kvinner tjener i gjennomsnitt rundt 85 prosent av det menn tjener.

Det er vanlig å få utbetalt lønn på en fast dato én gang i måneden. Nettolønnen blir satt rett inn på arbeidstakerens bankkonto. Arbeidstakeren får også en lønnsslipp som viser hvor mye han eller hun har tjent, og hvor mye han eller hun er trukket i skatt av arbeidsgiver.

Det er arbeidsgiverens plikt å trekke skatt fra arbeidstakerens bruttolønn før lønnen blir utbetalt. Arbeidsgiveren overfører skattepengene til det offentlige.

Den norske samfunnsmodellen er helt avhengig av at innbyggerne betaler forskjellige skatter og avgifter. Skatter og avgifter finansierer blant annet velferdsgodene våre. Alle arbeidstakere i Norge betaler skatt til kommunen de bor i og til staten. Arbeidsgivere betaler også skatt til kommune og stat.

Hvor mye skatt hver enkelt arbeidstaker betaler, varierer. Generelt kan vi si at jo høyere inntekt personen har, jo høyere prosentandel betaler han eller hun i skatt. Men utgifter som for eksempel hvor mye renteutgifter vi har på lån, hvor mye vi betaler til barnepass, og hvor høye reiseutgifter vi har til jobben, er også med på å bestemme hvor mye skatt vi skal betale. I gjennomsnitt betaler en arbeidstaker ca. 25 prosent av bruttolønnen sin i skatt.

Skattekort

Alle som jobber, må ha skattekort.

Lønnsslipp

Alle som får utbetalt lønn, skal få en lønnsslipp. Lønnsslippen er en kvittering på betalt skatt.

Bruttolønn

Dette er lønnen du får før skatt.

Nettolønn

Dette er lønnen du får utbetalt etter at skatt, pensjonsinnbetaling og annet er trukket fra.

Svart arbeid

Svart arbeid er ulovlig og regnes som økonomisk kriminalitet. Både arbeidsgivere og arbeidstakere kan bli straffet for svart arbeid.

Svart arbeid er umoralsk. En arbeidstaker som ikke betaler skatt, bidrar ikke til fellesskapet. På denne måten er det å arbeide svart nesten det samme som å stjele fra de andre i samfunnet.

Hvert år mister staten mange millioner kroner i skatteinntekter, arbeidsgiveravgifter og trygdeavgifter på grunn av svart arbeid. Dette er penger som skulle ha vært med på å betale for velferdssamfunnet.

I tillegg til å være ulovlig og umoralsk kan svart arbeid få store økonomiske og andre konsekvenser for arbeidstakeren:

• ingen lønn under sykdom
• ingen feriepenger
• ingen pensjonspoeng
• ikke rett til dagpenger ved arbeidsledighet
• ingen arbeidsulykkesforsikring
• ikke mulighet til å låne penger i banken
• ingen arbeidsavtale – ingen sluttattest – ingen dokumentert arbeidserfaring – vanskelig å få nytt arbeid

Svart arbeid er ulovlig

Å arbeide svart betyr å jobbe uten kontrakt og uten å betale skatt. Arbeidsgiveren betaler heller ikke arbeidsgiveravgift eller trygdeavgift for arbeidstakeren.