Sample Lesson
Statsborgerprøven

Lærestoff – Pensum til Eksempeloppgaver nr.1

Spørsmål med riktig svar på Statsborgerprøven.

Alle som ønsker statsborgerskap i Norge må i utgangspunktet ta en statsborgerskapstest. Her finner man tidligere og potensielle nye spørsmål på Statsborgerprøven. Eksempeloppgavene viser hvordan ser Statsborgerprøven ut.

På oppgavene må du velge ett av tre svar-alternativer for hvert spørsmål.

Velkommen.

For hele kurset klikk på lenken! Klikk her!

Alle som ønsker statsborgerskap i Norge må i utgangspunktet ta en statsborgerskapstest. For å stå må man svare riktig på 24 spørsmål eller mer.

Hvor mange klarer du? 

Over 500 tidligere spørsmål med riktige svar.

For å bestå må man svare riktig på minst 24 spørsmål av 36 mulige flerevalgsspørsmål i løpet av 60 minutter.

……………………

Lærestoffet nr. 1 – Pensumet nr. 1

…………………..

Barn og helse

Svangerskapskontroll og fødsel

Spedbarnsdødeligheten i et samfunn påvirkes av levestandard, helsetilbud og medisinske framskritt, i tillegg til trygder og andre velferdsgoder for foreldre og barn. I Norge i dag er spedbarnsdødeligheten lav sammenliknet både med de fleste andre land og tidligere tider.

Gravide kvinner i Norge har rett til gratis svangerskapskontroller. Det er helsestasjonene eller fastlegene som utfører kontrollene. Kontrollene er frivillige, og målet er å sikre mors og barns helse under graviditeten, under fødselen og etter fødselen. I Norge anbefales det å gå til kontroll åtte til tolv ganger i løpet av svangerskapet. De fleste føder på sykehus, og dette er gratis.

Alle barn og unge som bor i Norge, får tilbud om jevnlige helsekontroller. Fra barna er babyer og fram til skolestart, foregår disse helsekontrollene på helsestasjonen. Etter at barna har begynt på skolen, er det skolehelsetjenesten som sørger for kontrollene. Det fins også helsestasjoner for ungdom i alle kommuner. Tjenestene på helsestasjonene og skolehelsetjenesten er gratis.

På helsestasjonen sjekker man hvordan barnet utvikler seg, om det vokser som det skal og legger på seg som normalt, om syn og hørsel fungerer bra, og om barnet lærer å forstå og snakke. Hvis det er problemer med barnets utvikling, vil helsestasjonen sørge for hjelp og veiledning.

Alle barn og unge som bor i Norge, får også tilbud om vaksinasjon mot alvorlige sykdommer. Vaksinene beskytter mot sykdommene på en enkel, effektiv og ufarlig måte. Vaksinasjon er frivillig, men myndighetene i Norge anbefaler sterkt at foreldre får vaksinert barna.

Vaksinene i vaksinasjonsprogrammet er gratis. Ekstra vaksiner, for eksempel i forbindelse med reiser til utlandet, må du betale for selv.

  • Alle barn har rett til en trygg oppvekst.
  • Alle barn og unge får gratis helsekontroll.
  • Alle barn og unge får gratis vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet.
  • Alle barn får gratis tannbehandling.
  • Alle barn skal få god helsehjelp uavhengig av foreldrenes økonomi.

Hvis helseproblemer eller andre problemer oppdages tidlig, har man større mulighet til å bli frisk.
Vaksinasjoner forebygger og er med på å utrydde smittsomme sykdommer.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et lovpålagt tilbud til alle barn, unge og deres foresatte. Tilbudet omfatter svangerskapsomsorgen, helsestasjon for barn mellom null og fem år, skolehelsetjenesten for de mellom 6 og 20 år og helsestasjon for ungdom.

Tjenesten har en sentral rolle i kommunens folkehelsearbeid og arbeider helsefremmende og forebyggende, både med psykisk og fysisk helse og sosiale forhold. Arbeidet innebærer veiledning, helseundersøkelser, vaksinering, oppfølging og henvisning videre ved behov.

Eldre og helse

Alle eldre mennesker i Norge får alderspensjon. Størrelsen på denne pensjonen varierer etter tidligere arbeidsinntekter.

De fleste eldre i Norge bor i sitt eget hjem. En del får hjelp fra kommunen som for eksempel hjemmesykepleie, hjemmehjelp, eller tilbud om plass på kommunalt dagsenter. Mange klarer seg også helt på egen hånd eller bare med hjelp fra familien sin.


Når man ikke lenger klarer seg selv kan man søke om plass på sykehjem. Men bare halvparten av folk over 90 år bor på sykehjem.

De som bruker hjemmetjenester, betaler en egenandel for disse tjenestene. Kommunen betaler resten av det tjenesten koster. Hvor stor egenandelen er, varierer mye fra kommune til kommune.

Personer som bor på sykehjem, betaler også en egenandel. En sykehjemsplass koster totalt ca. 800 000 kroner i året. Hvor mye brukeren selv betaler, er avhengig av inntekt.

Eldre mennesker har ofte spesielle helseproblemer:

  • Når vi blir eldre, blir kroppen mer sliten. Vi har kanskje mer vondt i muskler og ledd, og vi orker ikke å gjøre så mye som før. Dette kan igjen føre til depresjon og isolasjon.
  • Ca. 100 000 eldre mennesker i Norge lider av depresjoner. Dette kan skyldes at helsa generelt er dårligere enn før. Men det kan også skyldes ensomhet og isolasjon.
  • Det er vanlig at hukommelsen svikter hos eldre mennesker, og mange utvikler demens. Demens er en tilstand der hjernen er skadet, og både hukommelse, følelsesliv og sosial funksjonsevne blir skadet.
  • Noen mister matlysten når de blir eldre. Dette kan føre til at de blir underernærte eller feilernærte. Da kan immunforsvaret bli dårligere, slik at de lettere blir utsatt for sykdommer eller infeksjoner.

Psykisk helse

Psykiske plager kan ramme alle mennesker i ulike perioder i livet. Det kan være mange årsaker til at man utvikler psykiske lidelser. Det kan være vanskelige situasjoner i livet, som familieproblemer eller en problematisk arbeidssituasjon. Noen ganger kan psykiske lidelser komme etter kriser, dødsfall, ulykker eller opplevelser i krigssituasjoner. Noen personer kan være arvelig disponert for å utvikle psykiske lidelser, og stress kan være en utløsende faktor.

Synet på psykisk helse har endret seg over tid. I dag vil et flertall av Norges befolkning ha en åpen og forståelsesfull holdning til psykisk sykdom. Folk flest mener at psykisk syke må få behandling og hjelp fra helsevesenet på lik linje med de som har fysiske lidelser. Man har også tro på at det er mulig å bli frisk av psykiske lidelser.

Migrasjonsprosessen

De fleste mennesker som flytter til et nytt land, opplever det vi kaller en psykisk migrasjonsprosess: I den første perioden er livet bra, og man er positivt innstilt til det nye landet. Etter en tid vil mange føle seg deprimert og ha mange negative tanker om det nye landet. Etter hvert vil livet stabilisere seg for de fleste.

Forebygging av helseproblemer

Måten vi lever på, og hvor god helse vi har, henger ofte sammen.

  • Vi har større sjanse for å holde oss friske lenger, hvis vi spiser sunt og er fysisk aktive.
  • Risikoen for å få kreft og hjerte-karsykdommer er større for de som røyker.
  • I Norge sier man at en god latter forlenger livet.

Nå kan du prøve å svare på spørsmålene. Lykke til!

For hele kurset klikk på lenken! Klikk her!