Grammatikk, ord, og uttrykk
Leseforståelse
Lytteforståelse
1 of 2

Subjunksjoner og preposisjoner Nivå B2 Oppgaver fra Norskprøve B1B2 nivået .

For alle spørsmål på NORSKPRØVE Nivå A2, B1, og B2  bruk  linken
Norskprøve A2B2. Gramatikk, ord og utrykk. Lytte og leseforståelse.

Subjunksjoner og preposisjoner.Nivå B2 .Oppgaver fra Norskprøve

 

 

Subjunksjoner at, om kan innlede leddsetninger.

Eksempler:

Jeg sa at jeg kom til Norge fordi Norge er et stabilt og rikt land.

Vi snakket om Norge som om et stabilt og rikt land.

 

Subjunksjoner som også kan innleder leddsetninger  deles i en rekke undergrupper:

Tidssubjunksjoner: da, når, etter at,  før, mens, til, fra, siden, som, så lenge som, så ofte som, så snart som

 

 

  • da, når, etter at. Når noe skjer etter noe annet, kan vi bruke leddsetninger med etter at / når og presens perfektum av den første aktiviteten.

Eksempler:

Etterpå (adverb): Hun skal på lunsj, og etterpå skal hun jobbe igjen.
Etter at (subjunksjon): Hun skal på jobb igjen etter at hun har vært på lunsjpause.
Når (subjunksjon): Hun skal på jobb igjen når hun har spist lunsj.
Etter at-setning på første plass: Etter at hun har spist, skal hun på jobb igjen.
Når-setning på første plass: Når hun har spist, skal hun på jobb igjen.

 

Når noe skjedde etter noe annet i fortiden, kan vi bruke leddsetninger med etter at / da og preteritum perfektum av den første aktiviteten. Hvis teksten/setningen har verb i preteritum, må hjelpeverbene også stå i preteritum:

 

Eksempler:

Etter at-setning i preteritum: Etter at jeg hadde gjennomført jobbintervjuet, slappet jeg av.
Da-setning i preteritum: Da jeg hadde gjennomført jobbintervjuet, slappet jeg av.

  • mens. Subjunksjonen mens kan ha to betydninger:

1. Tid

Menneskeheten må gjøre noe med  forurensning mens vi har forsatt tid.

 

2. Motsetning

Mennesker liker å diskutere om forurensning, mens vi ikke liker å gjøre noe i det hele tatt.[11]
(Mennesker liker å snakke om problemer . Vi liker derimot ikke å gjøre noe konkret.)

 

  • Betingelsessubjunksjoner: dersom, hvis, når, om

Leddsetning med hvis/dersom/om

Hvis og dersom er subjunksjoner som starter leddsetninger. De viser en betingelse, noe som må oppfylles for at noe annet skal skje. De er synonymer.

 

Eksempler:

Hvis-setning: Vi kan gjøre mye hvis vi vil.
Hvis-setning først: Hvis vi vil, kan vi gjøre mye.
Hvis-setning med adverb: Hvis vi ikke gjør noe, må vi forvente dårlige resultater .
Dersom-setning først: Dersom vi gjør noe med forurensning, blir det bra for naturen.

Forskjellen mellom hvis/dersom og om. I indirekte tale av spørsmål (det vil si sammen med verbene spørrevite og lure på) må vi bruke om, men vi kan også bruke om i betingelsessetninger.

 

hvis/dersom/om om
betingelse (noe som må oppfylles for at noe annet skal skje) indirekte spørsmål (sammen med ord som spørrevitelure på)

 

  • Følgesubjunksjoner: så, så at, slik at

Eksempler:

Jeg hadde tatt bussen.jeg kom ikke for sent på jobben.

  • Hensiktssubjunksjoner: for at, så, slik at

Eksempler:

Jeg tar bussen slik at jeg ikke kommer for sent på jobben.

 

Innrømmelsessubjunksjoner: selv om, enda, til tross for at,  enn,  så

 

Eksempler:

 

Leddsetning med selv om og helsetning med likevel.

Selv om og likevel uttrykker en motsetning. Selv om er subjunksjon og starter en leddsetning.  Likevel er adverbLikevel står vanligvis først i helsetning. Etter likevel kommer verbet i helsetningen.

Eksempler:

Selv om: Menneskeheten må gjøre noe med forurensning selv om det blir ikke så lett.
Leddsetning først: Selv om det blir ikke så lett, må menneskeheten gjøre noe med forurensning.
Likevel: Forurensning er stor. Likevel gjør ikke menneskeheten noe med det.

 

Problemet med forurensing er betydelig større enn før. menneskeheten må gjøre noe med det.

 

Til tross for at og selv om er ofte synonimer.

 

SÅ kan bety mye forskjellig på norsk.

Det kan være både konjunksjon, subjunksjon og adverb. Her skal vi se på så i betydningene «derfor», «slik at» og «etterpå».

Så = Derfor

Når så betyr «derfor», er det en konjunksjon. Vi må ha et subjekt eller et adverb mellom så og verbet, og så-setningen er en helsetning.

Eksempler:

Jeg har det travelt, jeg kommer ikke på festen. = Jeg har det travelt. Derfor kommer jeg ikke på festen.

Vi bruker komma foran så i denne betydningen.

Så = slik at

Når så betyr «slik at», er det en subjunksjon.

Vi må ha et subjekt mellom så og verbet, og så-setningen er en leddsetning.

Eksempler:

Han løper han ikke kommer for sent. = Han løper slik at han ikke kommer for sent.

Vi bruker ikke komma foran så når det er subjunksjon.

Så = etterpå

Når så betyr «etterpå», er det et adverb. Verbet kommer direkte etter så, og setningen er en helsetning.

Eksempler:

Først spiser han frokost. går han på jobb. = Først spiser han frokost. Etterpå går han på jobb.

Nå skal jeg se på TV, og så skal jeg legge meg. = Nå skal jeg se på TV, og etterpå skal jeg legge meg.

 

 

Sammenligningssubjunksjoner: som, likesom, enn, som om, jo, dess, desto, dermed

 

Eksempler:

Vi snakket om Norge som om et stabilt og rikt land.