Leseforståelse Niqabforbud

Niqabforbud

Les artikkelen, og velg deretter de riktige påstandene.

Frankrikes niqabforbud er ikke menneskerettighetsstridig, slår storkammeret i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) fast i en fersk dom.

Det er en fransk muslimsk kvinne, født i 1990, som har dratt den franske staten inn for EMD. Hun har anført at landets forbud mot heldekkende slør på offentlig sted bryter med en rekke menneskerettigheter, blant annet retten til ytringsfrihet og retten til religionsfrihet. Hun har forklart at hun ikke bruker niqab og burka som følge av press fra ektemannen eller andre familiemedlemmer. Hun bruker klesdrakten både offentlig og privat, men ikke systematisk. I noen sammenhenger er hun komfortabel med å droppe den, men hun krever altså retten til å bruke den når hun føler for det.

Selv om klageren har argumentert med egen frivillighet, har den franske staten forklart at forbudet er ment å hjelpe kvinner som lever under religiøs og kulturell tvang. Motparten har svart at loven ikke er til hjelp for kvinner som av ektemenn eller andre nektes å vise seg utendørs uten å dekke seg til – tvert imot: Den franske staten har snarere indirekte ilagt dem husarrest.

Staten skal ha stor frihet

EMD anerkjenner at klageren havner i et dilemma som følge av loven: Hun må enten bryte sin religiøse overbevisning eller gjøre seg til forbryter. Retten landet likevel på at loven ikke krenker kvinnens rett til respekt for sitt privatliv eller religionsfrihet, fordi disse hensynene trumfes av prinsippene den franske staten har lagt til grunn for loven, nemlig «offentlig trygghet» og «beskyttelse av andres rettigheter og frihet». Faren for identitetssvindel er blant annet trukket fram. Fra fransk hold er det særlig argumentert med at loven er ment å ivareta gjensidig åpenhet i relasjonene mellom mennesker når de beveger seg i det offentlig rom, på fransk kalt «vivre ensemble» (å leve sammen) – enkelt sagt: Når man beveger seg ute på gata, skal man kunne se dem man omgås.

Støttes av dagens regjering

Niqab er et plagg som bæres av muslimske kvinner, og som dekker hele ansiktet bortsett fra en glippe for øynene. Det var i 2010 Frankrikes daværende statsminister François Fillon gikk inn for det omstridte forbudet. Loven trådte i kraft i april 2011. Overtredelser straffes med bøter. Både forbudet og dagens dom foregir å gjelde ansiktstildekking generelt, og rammer dermed alle andre plagg som skjuler bærerens ansikt – som Spiderman-kostymer og nissemasker (om ikke disse bæres i forbindelse med karnevalsaktivitet, som loven har et unntak for). Daværende president Nicolas Sarkozy slo imidlertid fast, da lovgivningen ble debattert i Frankrike, at poenget med loven var «å vise at burkaen ikke er velkommen i Frankrike». Dagens sosialistiske regjeringen har støttet loven.

Velg de riktige påstandene i forhold til teksten.

Det er forbudt å bruke niqab på offentlige steder i Frankrike.

Rett eller galt?

Niqabforbud

Les artikkelen, og velg deretter de riktige påstandene.

Frankrikes niqabforbud er ikke menneskerettighetsstridig, slår storkammeret i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) fast i en fersk dom.

Det er en fransk muslimsk kvinne, født i 1990, som har dratt den franske staten inn for EMD. Hun har anført at landets forbud mot heldekkende slør på offentlig sted bryter med en rekke menneskerettigheter, blant annet retten til ytringsfrihet og retten til religionsfrihet. Hun har forklart at hun ikke bruker niqab og burka som følge av press fra ektemannen eller andre familiemedlemmer. Hun bruker klesdrakten både offentlig og privat, men ikke systematisk. I noen sammenhenger er hun komfortabel med å droppe den, men hun krever altså retten til å bruke den når hun føler for det.

Selv om klageren har argumentert med egen frivillighet, har den franske staten forklart at forbudet er ment å hjelpe kvinner som lever under religiøs og kulturell tvang. Motparten har svart at loven ikke er til hjelp for kvinner som av ektemenn eller andre nektes å vise seg utendørs uten å dekke seg til – tvert imot: Den franske staten har snarere indirekte ilagt dem husarrest.

Staten skal ha stor frihet

EMD anerkjenner at klageren havner i et dilemma som følge av loven: Hun må enten bryte sin religiøse overbevisning eller gjøre seg til forbryter. Retten landet likevel på at loven ikke krenker kvinnens rett til respekt for sitt privatliv eller religionsfrihet, fordi disse hensynene trumfes av prinsippene den franske staten har lagt til grunn for loven, nemlig «offentlig trygghet» og «beskyttelse av andres rettigheter og frihet». Faren for identitetssvindel er blant annet trukket fram. Fra fransk hold er det særlig argumentert med at loven er ment å ivareta gjensidig åpenhet i relasjonene mellom mennesker når de beveger seg i det offentlig rom, på fransk kalt «vivre ensemble» (å leve sammen) – enkelt sagt: Når man beveger seg ute på gata, skal man kunne se dem man omgås.

Støttes av dagens regjering

Niqab er et plagg som bæres av muslimske kvinner, og som dekker hele ansiktet bortsett fra en glippe for øynene. Det var i 2010 Frankrikes daværende statsminister François Fillon gikk inn for det omstridte forbudet. Loven trådte i kraft i april 2011. Overtredelser straffes med bøter. Både forbudet og dagens dom foregir å gjelde ansiktstildekking generelt, og rammer dermed alle andre plagg som skjuler bærerens ansikt – som Spiderman-kostymer og nissemasker (om ikke disse bæres i forbindelse med karnevalsaktivitet, som loven har et unntak for). Daværende president Nicolas Sarkozy slo imidlertid fast, da lovgivningen ble debattert i Frankrike, at poenget med loven var «å vise at burkaen ikke er velkommen i Frankrike». Dagens sosialistiske regjeringen har støttet loven.

Velg de riktige påstandene i forhold til teksten.

I Frankrike er det tillatt å bruke niqab på offentlige steder når kvinnen selv føler for det.

Rett eller galt?

Niqabforbud

Les artikkelen, og velg deretter de riktige påstandene.

Frankrikes niqabforbud er ikke menneskerettighetsstridig, slår storkammeret i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) fast i en fersk dom.

Det er en fransk muslimsk kvinne, født i 1990, som har dratt den franske staten inn for EMD. Hun har anført at landets forbud mot heldekkende slør på offentlig sted bryter med en rekke menneskerettigheter, blant annet retten til ytringsfrihet og retten til religionsfrihet. Hun har forklart at hun ikke bruker niqab og burka som følge av press fra ektemannen eller andre familiemedlemmer. Hun bruker klesdrakten både offentlig og privat, men ikke systematisk. I noen sammenhenger er hun komfortabel med å droppe den, men hun krever altså retten til å bruke den når hun føler for det.

Selv om klageren har argumentert med egen frivillighet, har den franske staten forklart at forbudet er ment å hjelpe kvinner som lever under religiøs og kulturell tvang. Motparten har svart at loven ikke er til hjelp for kvinner som av ektemenn eller andre nektes å vise seg utendørs uten å dekke seg til – tvert imot: Den franske staten har snarere indirekte ilagt dem husarrest.

Staten skal ha stor frihet

EMD anerkjenner at klageren havner i et dilemma som følge av loven: Hun må enten bryte sin religiøse overbevisning eller gjøre seg til forbryter. Retten landet likevel på at loven ikke krenker kvinnens rett til respekt for sitt privatliv eller religionsfrihet, fordi disse hensynene trumfes av prinsippene den franske staten har lagt til grunn for loven, nemlig «offentlig trygghet» og «beskyttelse av andres rettigheter og frihet». Faren for identitetssvindel er blant annet trukket fram. Fra fransk hold er det særlig argumentert med at loven er ment å ivareta gjensidig åpenhet i relasjonene mellom mennesker når de beveger seg i det offentlig rom, på fransk kalt «vivre ensemble» (å leve sammen) – enkelt sagt: Når man beveger seg ute på gata, skal man kunne se dem man omgås.

Støttes av dagens regjering

Niqab er et plagg som bæres av muslimske kvinner, og som dekker hele ansiktet bortsett fra en glippe for øynene. Det var i 2010 Frankrikes daværende statsminister François Fillon gikk inn for det omstridte forbudet. Loven trådte i kraft i april 2011. Overtredelser straffes med bøter. Både forbudet og dagens dom foregir å gjelde ansiktstildekking generelt, og rammer dermed alle andre plagg som skjuler bærerens ansikt – som Spiderman-kostymer og nissemasker (om ikke disse bæres i forbindelse med karnevalsaktivitet, som loven har et unntak for). Daværende president Nicolas Sarkozy slo imidlertid fast, da lovgivningen ble debattert i Frankrike, at poenget med loven var «å vise at burkaen ikke er velkommen i Frankrike». Dagens sosialistiske regjeringen har støttet loven.

Velg de riktige påstandene i forhold til teksten.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen finner ikke at forbudet er et brudd på menneskerettighetene.

Rett eller galt?

Niqabforbud

Les artikkelen, og velg deretter de riktige påstandene.

Frankrikes niqabforbud er ikke menneskerettighetsstridig, slår storkammeret i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) fast i en fersk dom.

Det er en fransk muslimsk kvinne, født i 1990, som har dratt den franske staten inn for EMD. Hun har anført at landets forbud mot heldekkende slør på offentlig sted bryter med en rekke menneskerettigheter, blant annet retten til ytringsfrihet og retten til religionsfrihet. Hun har forklart at hun ikke bruker niqab og burka som følge av press fra ektemannen eller andre familiemedlemmer. Hun bruker klesdrakten både offentlig og privat, men ikke systematisk. I noen sammenhenger er hun komfortabel med å droppe den, men hun krever altså retten til å bruke den når hun føler for det.

Selv om klageren har argumentert med egen frivillighet, har den franske staten forklart at forbudet er ment å hjelpe kvinner som lever under religiøs og kulturell tvang. Motparten har svart at loven ikke er til hjelp for kvinner som av ektemenn eller andre nektes å vise seg utendørs uten å dekke seg til – tvert imot: Den franske staten har snarere indirekte ilagt dem husarrest.

Staten skal ha stor frihet

EMD anerkjenner at klageren havner i et dilemma som følge av loven: Hun må enten bryte sin religiøse overbevisning eller gjøre seg til forbryter. Retten landet likevel på at loven ikke krenker kvinnens rett til respekt for sitt privatliv eller religionsfrihet, fordi disse hensynene trumfes av prinsippene den franske staten har lagt til grunn for loven, nemlig «offentlig trygghet» og «beskyttelse av andres rettigheter og frihet». Faren for identitetssvindel er blant annet trukket fram. Fra fransk hold er det særlig argumentert med at loven er ment å ivareta gjensidig åpenhet i relasjonene mellom mennesker når de beveger seg i det offentlig rom, på fransk kalt «vivre ensemble» (å leve sammen) – enkelt sagt: Når man beveger seg ute på gata, skal man kunne se dem man omgås.

Støttes av dagens regjering

Niqab er et plagg som bæres av muslimske kvinner, og som dekker hele ansiktet bortsett fra en glippe for øynene. Det var i 2010 Frankrikes daværende statsminister François Fillon gikk inn for det omstridte forbudet. Loven trådte i kraft i april 2011. Overtredelser straffes med bøter. Både forbudet og dagens dom foregir å gjelde ansiktstildekking generelt, og rammer dermed alle andre plagg som skjuler bærerens ansikt – som Spiderman-kostymer og nissemasker (om ikke disse bæres i forbindelse med karnevalsaktivitet, som loven har et unntak for). Daværende president Nicolas Sarkozy slo imidlertid fast, da lovgivningen ble debattert i Frankrike, at poenget med loven var «å vise at burkaen ikke er velkommen i Frankrike». Dagens sosialistiske regjeringen har støttet loven.

Velg de riktige påstandene i forhold til teksten.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen finner at forbudet bryter respekten for privatlivets fred.

Rett eller galt?

Niqabforbud

Les artikkelen, og velg deretter de riktige påstandene.

Frankrikes niqabforbud er ikke menneskerettighetsstridig, slår storkammeret i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) fast i en fersk dom.

Det er en fransk muslimsk kvinne, født i 1990, som har dratt den franske staten inn for EMD. Hun har anført at landets forbud mot heldekkende slør på offentlig sted bryter med en rekke menneskerettigheter, blant annet retten til ytringsfrihet og retten til religionsfrihet. Hun har forklart at hun ikke bruker niqab og burka som følge av press fra ektemannen eller andre familiemedlemmer. Hun bruker klesdrakten både offentlig og privat, men ikke systematisk. I noen sammenhenger er hun komfortabel med å droppe den, men hun krever altså retten til å bruke den når hun føler for det.

Selv om klageren har argumentert med egen frivillighet, har den franske staten forklart at forbudet er ment å hjelpe kvinner som lever under religiøs og kulturell tvang. Motparten har svart at loven ikke er til hjelp for kvinner som av ektemenn eller andre nektes å vise seg utendørs uten å dekke seg til – tvert imot: Den franske staten har snarere indirekte ilagt dem husarrest.

Staten skal ha stor frihet

EMD anerkjenner at klageren havner i et dilemma som følge av loven: Hun må enten bryte sin religiøse overbevisning eller gjøre seg til forbryter. Retten landet likevel på at loven ikke krenker kvinnens rett til respekt for sitt privatliv eller religionsfrihet, fordi disse hensynene trumfes av prinsippene den franske staten har lagt til grunn for loven, nemlig «offentlig trygghet» og «beskyttelse av andres rettigheter og frihet». Faren for identitetssvindel er blant annet trukket fram. Fra fransk hold er det særlig argumentert med at loven er ment å ivareta gjensidig åpenhet i relasjonene mellom mennesker når de beveger seg i det offentlig rom, på fransk kalt «vivre ensemble» (å leve sammen) – enkelt sagt: Når man beveger seg ute på gata, skal man kunne se dem man omgås.

Støttes av dagens regjering

Niqab er et plagg som bæres av muslimske kvinner, og som dekker hele ansiktet bortsett fra en glippe for øynene. Det var i 2010 Frankrikes daværende statsminister François Fillon gikk inn for det omstridte forbudet. Loven trådte i kraft i april 2011. Overtredelser straffes med bøter. Både forbudet og dagens dom foregir å gjelde ansiktstildekking generelt, og rammer dermed alle andre plagg som skjuler bærerens ansikt – som Spiderman-kostymer og nissemasker (om ikke disse bæres i forbindelse med karnevalsaktivitet, som loven har et unntak for). Daværende president Nicolas Sarkozy slo imidlertid fast, da lovgivningen ble debattert i Frankrike, at poenget med loven var «å vise at burkaen ikke er velkommen i Frankrike». Dagens sosialistiske regjeringen har støttet loven.

Velg de riktige påstandene i forhold til teksten.

Det er den nåværende sosialistiske regjeringen i Frankrike som har prøvd saken om muslimske kvinners bruk av heldekkende slør for den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Rett eller galt?

Niqabforbud

Les artikkelen, og velg deretter de riktige påstandene.

Frankrikes niqabforbud er ikke menneskerettighetsstridig, slår storkammeret i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) fast i en fersk dom.

Det er en fransk muslimsk kvinne, født i 1990, som har dratt den franske staten inn for EMD. Hun har anført at landets forbud mot heldekkende slør på offentlig sted bryter med en rekke menneskerettigheter, blant annet retten til ytringsfrihet og retten til religionsfrihet. Hun har forklart at hun ikke bruker niqab og burka som følge av press fra ektemannen eller andre familiemedlemmer. Hun bruker klesdrakten både offentlig og privat, men ikke systematisk. I noen sammenhenger er hun komfortabel med å droppe den, men hun krever altså retten til å bruke den når hun føler for det.

Selv om klageren har argumentert med egen frivillighet, har den franske staten forklart at forbudet er ment å hjelpe kvinner som lever under religiøs og kulturell tvang. Motparten har svart at loven ikke er til hjelp for kvinner som av ektemenn eller andre nektes å vise seg utendørs uten å dekke seg til – tvert imot: Den franske staten har snarere indirekte ilagt dem husarrest.

Staten skal ha stor frihet

EMD anerkjenner at klageren havner i et dilemma som følge av loven: Hun må enten bryte sin religiøse overbevisning eller gjøre seg til forbryter. Retten landet likevel på at loven ikke krenker kvinnens rett til respekt for sitt privatliv eller religionsfrihet, fordi disse hensynene trumfes av prinsippene den franske staten har lagt til grunn for loven, nemlig «offentlig trygghet» og «beskyttelse av andres rettigheter og frihet». Faren for identitetssvindel er blant annet trukket fram. Fra fransk hold er det særlig argumentert med at loven er ment å ivareta gjensidig åpenhet i relasjonene mellom mennesker når de beveger seg i det offentlig rom, på fransk kalt «vivre ensemble» (å leve sammen) – enkelt sagt: Når man beveger seg ute på gata, skal man kunne se dem man omgås.

Støttes av dagens regjering

Niqab er et plagg som bæres av muslimske kvinner, og som dekker hele ansiktet bortsett fra en glippe for øynene. Det var i 2010 Frankrikes daværende statsminister François Fillon gikk inn for det omstridte forbudet. Loven trådte i kraft i april 2011. Overtredelser straffes med bøter. Både forbudet og dagens dom foregir å gjelde ansiktstildekking generelt, og rammer dermed alle andre plagg som skjuler bærerens ansikt – som Spiderman-kostymer og nissemasker (om ikke disse bæres i forbindelse med karnevalsaktivitet, som loven har et unntak for). Daværende president Nicolas Sarkozy slo imidlertid fast, da lovgivningen ble debattert i Frankrike, at poenget med loven var «å vise at burkaen ikke er velkommen i Frankrike». Dagens sosialistiske regjeringen har støttet loven.

Velg de riktige påstandene i forhold til teksten.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen mener at heldekkende slør er et brudd på religions- og ytringsfriheten.

Rett eller galt?

Niqabforbud

Les artikkelen, og velg deretter de riktige påstandene.

Frankrikes niqabforbud er ikke menneskerettighetsstridig, slår storkammeret i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) fast i en fersk dom.

Det er en fransk muslimsk kvinne, født i 1990, som har dratt den franske staten inn for EMD. Hun har anført at landets forbud mot heldekkende slør på offentlig sted bryter med en rekke menneskerettigheter, blant annet retten til ytringsfrihet og retten til religionsfrihet. Hun har forklart at hun ikke bruker niqab og burka som følge av press fra ektemannen eller andre familiemedlemmer. Hun bruker klesdrakten både offentlig og privat, men ikke systematisk. I noen sammenhenger er hun komfortabel med å droppe den, men hun krever altså retten til å bruke den når hun føler for det.

Selv om klageren har argumentert med egen frivillighet, har den franske staten forklart at forbudet er ment å hjelpe kvinner som lever under religiøs og kulturell tvang. Motparten har svart at loven ikke er til hjelp for kvinner som av ektemenn eller andre nektes å vise seg utendørs uten å dekke seg til – tvert imot: Den franske staten har snarere indirekte ilagt dem husarrest.

Staten skal ha stor frihet

EMD anerkjenner at klageren havner i et dilemma som følge av loven: Hun må enten bryte sin religiøse overbevisning eller gjøre seg til forbryter. Retten landet likevel på at loven ikke krenker kvinnens rett til respekt for sitt privatliv eller religionsfrihet, fordi disse hensynene trumfes av prinsippene den franske staten har lagt til grunn for loven, nemlig «offentlig trygghet» og «beskyttelse av andres rettigheter og frihet». Faren for identitetssvindel er blant annet trukket fram. Fra fransk hold er det særlig argumentert med at loven er ment å ivareta gjensidig åpenhet i relasjonene mellom mennesker når de beveger seg i det offentlig rom, på fransk kalt «vivre ensemble» (å leve sammen) – enkelt sagt: Når man beveger seg ute på gata, skal man kunne se dem man omgås.

Støttes av dagens regjering

Niqab er et plagg som bæres av muslimske kvinner, og som dekker hele ansiktet bortsett fra en glippe for øynene. Det var i 2010 Frankrikes daværende statsminister François Fillon gikk inn for det omstridte forbudet. Loven trådte i kraft i april 2011. Overtredelser straffes med bøter. Både forbudet og dagens dom foregir å gjelde ansiktstildekking generelt, og rammer dermed alle andre plagg som skjuler bærerens ansikt – som Spiderman-kostymer og nissemasker (om ikke disse bæres i forbindelse med karnevalsaktivitet, som loven har et unntak for). Daværende president Nicolas Sarkozy slo imidlertid fast, da lovgivningen ble debattert i Frankrike, at poenget med loven var «å vise at burkaen ikke er velkommen i Frankrike». Dagens sosialistiske regjeringen har støttet loven.

Velg de riktige påstandene i forhold til teksten.

De franske myndighetene mener at forbudet kan støtte kvinner som tvinges til å bruke heldekkende hodeplagg av religiøse eller politiske årsaker.

Rett eller galt?

Niqabforbud

Les artikkelen, og velg deretter de riktige påstandene.

Frankrikes niqabforbud er ikke menneskerettighetsstridig, slår storkammeret i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) fast i en fersk dom.

Det er en fransk muslimsk kvinne, født i 1990, som har dratt den franske staten inn for EMD. Hun har anført at landets forbud mot heldekkende slør på offentlig sted bryter med en rekke menneskerettigheter, blant annet retten til ytringsfrihet og retten til religionsfrihet. Hun har forklart at hun ikke bruker niqab og burka som følge av press fra ektemannen eller andre familiemedlemmer. Hun bruker klesdrakten både offentlig og privat, men ikke systematisk. I noen sammenhenger er hun komfortabel med å droppe den, men hun krever altså retten til å bruke den når hun føler for det.

Selv om klageren har argumentert med egen frivillighet, har den franske staten forklart at forbudet er ment å hjelpe kvinner som lever under religiøs og kulturell tvang. Motparten har svart at loven ikke er til hjelp for kvinner som av ektemenn eller andre nektes å vise seg utendørs uten å dekke seg til – tvert imot: Den franske staten har snarere indirekte ilagt dem husarrest.

Staten skal ha stor frihet

EMD anerkjenner at klageren havner i et dilemma som følge av loven: Hun må enten bryte sin religiøse overbevisning eller gjøre seg til forbryter. Retten landet likevel på at loven ikke krenker kvinnens rett til respekt for sitt privatliv eller religionsfrihet, fordi disse hensynene trumfes av prinsippene den franske staten har lagt til grunn for loven, nemlig «offentlig trygghet» og «beskyttelse av andres rettigheter og frihet». Faren for identitetssvindel er blant annet trukket fram. Fra fransk hold er det særlig argumentert med at loven er ment å ivareta gjensidig åpenhet i relasjonene mellom mennesker når de beveger seg i det offentlig rom, på fransk kalt «vivre ensemble» (å leve sammen) – enkelt sagt: Når man beveger seg ute på gata, skal man kunne se dem man omgås.

Støttes av dagens regjering

Niqab er et plagg som bæres av muslimske kvinner, og som dekker hele ansiktet bortsett fra en glippe for øynene. Det var i 2010 Frankrikes daværende statsminister François Fillon gikk inn for det omstridte forbudet. Loven trådte i kraft i april 2011. Overtredelser straffes med bøter. Både forbudet og dagens dom foregir å gjelde ansiktstildekking generelt, og rammer dermed alle andre plagg som skjuler bærerens ansikt – som Spiderman-kostymer og nissemasker (om ikke disse bæres i forbindelse med karnevalsaktivitet, som loven har et unntak for). Daværende president Nicolas Sarkozy slo imidlertid fast, da lovgivningen ble debattert i Frankrike, at poenget med loven var «å vise at burkaen ikke er velkommen i Frankrike». Dagens sosialistiske regjeringen har støttet loven.

Velg de riktige påstandene i forhold til teksten.

Kvinner som bruker niqab i det offentlige rom, skal heretter straffes med husarrest.

Rett eller galt?

Niqabforbud

Les artikkelen, og velg deretter de riktige påstandene.

Frankrikes niqabforbud er ikke menneskerettighetsstridig, slår storkammeret i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) fast i en fersk dom.

Det er en fransk muslimsk kvinne, født i 1990, som har dratt den franske staten inn for EMD. Hun har anført at landets forbud mot heldekkende slør på offentlig sted bryter med en rekke menneskerettigheter, blant annet retten til ytringsfrihet og retten til religionsfrihet. Hun har forklart at hun ikke bruker niqab og burka som følge av press fra ektemannen eller andre familiemedlemmer. Hun bruker klesdrakten både offentlig og privat, men ikke systematisk. I noen sammenhenger er hun komfortabel med å droppe den, men hun krever altså retten til å bruke den når hun føler for det.

Selv om klageren har argumentert med egen frivillighet, har den franske staten forklart at forbudet er ment å hjelpe kvinner som lever under religiøs og kulturell tvang. Motparten har svart at loven ikke er til hjelp for kvinner som av ektemenn eller andre nektes å vise seg utendørs uten å dekke seg til – tvert imot: Den franske staten har snarere indirekte ilagt dem husarrest.

Staten skal ha stor frihet

EMD anerkjenner at klageren havner i et dilemma som følge av loven: Hun må enten bryte sin religiøse overbevisning eller gjøre seg til forbryter. Retten landet likevel på at loven ikke krenker kvinnens rett til respekt for sitt privatliv eller religionsfrihet, fordi disse hensynene trumfes av prinsippene den franske staten har lagt til grunn for loven, nemlig «offentlig trygghet» og «beskyttelse av andres rettigheter og frihet». Faren for identitetssvindel er blant annet trukket fram. Fra fransk hold er det særlig argumentert med at loven er ment å ivareta gjensidig åpenhet i relasjonene mellom mennesker når de beveger seg i det offentlig rom, på fransk kalt «vivre ensemble» (å leve sammen) – enkelt sagt: Når man beveger seg ute på gata, skal man kunne se dem man omgås.

Støttes av dagens regjering

Niqab er et plagg som bæres av muslimske kvinner, og som dekker hele ansiktet bortsett fra en glippe for øynene. Det var i 2010 Frankrikes daværende statsminister François Fillon gikk inn for det omstridte forbudet. Loven trådte i kraft i april 2011. Overtredelser straffes med bøter. Både forbudet og dagens dom foregir å gjelde ansiktstildekking generelt, og rammer dermed alle andre plagg som skjuler bærerens ansikt – som Spiderman-kostymer og nissemasker (om ikke disse bæres i forbindelse med karnevalsaktivitet, som loven har et unntak for). Daværende president Nicolas Sarkozy slo imidlertid fast, da lovgivningen ble debattert i Frankrike, at poenget med loven var «å vise at burkaen ikke er velkommen i Frankrike». Dagens sosialistiske regjeringen har støttet loven.

Velg de riktige påstandene i forhold til teksten.

Kvinner som bruker niqab i det offentlige rom, anses som lovbrytere.

Rett eller galt?

Niqabforbud

Les artikkelen, og velg deretter de riktige påstandene.

Frankrikes niqabforbud er ikke menneskerettighetsstridig, slår storkammeret i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) fast i en fersk dom.

Det er en fransk muslimsk kvinne, født i 1990, som har dratt den franske staten inn for EMD. Hun har anført at landets forbud mot heldekkende slør på offentlig sted bryter med en rekke menneskerettigheter, blant annet retten til ytringsfrihet og retten til religionsfrihet. Hun har forklart at hun ikke bruker niqab og burka som følge av press fra ektemannen eller andre familiemedlemmer. Hun bruker klesdrakten både offentlig og privat, men ikke systematisk. I noen sammenhenger er hun komfortabel med å droppe den, men hun krever altså retten til å bruke den når hun føler for det.

Selv om klageren har argumentert med egen frivillighet, har den franske staten forklart at forbudet er ment å hjelpe kvinner som lever under religiøs og kulturell tvang. Motparten har svart at loven ikke er til hjelp for kvinner som av ektemenn eller andre nektes å vise seg utendørs uten å dekke seg til – tvert imot: Den franske staten har snarere indirekte ilagt dem husarrest.

Staten skal ha stor frihet

EMD anerkjenner at klageren havner i et dilemma som følge av loven: Hun må enten bryte sin religiøse overbevisning eller gjøre seg til forbryter. Retten landet likevel på at loven ikke krenker kvinnens rett til respekt for sitt privatliv eller religionsfrihet, fordi disse hensynene trumfes av prinsippene den franske staten har lagt til grunn for loven, nemlig «offentlig trygghet» og «beskyttelse av andres rettigheter og frihet». Faren for identitetssvindel er blant annet trukket fram. Fra fransk hold er det særlig argumentert med at loven er ment å ivareta gjensidig åpenhet i relasjonene mellom mennesker når de beveger seg i det offentlig rom, på fransk kalt «vivre ensemble» (å leve sammen) – enkelt sagt: Når man beveger seg ute på gata, skal man kunne se dem man omgås.

Støttes av dagens regjering

Niqab er et plagg som bæres av muslimske kvinner, og som dekker hele ansiktet bortsett fra en glippe for øynene. Det var i 2010 Frankrikes daværende statsminister François Fillon gikk inn for det omstridte forbudet. Loven trådte i kraft i april 2011. Overtredelser straffes med bøter. Både forbudet og dagens dom foregir å gjelde ansiktstildekking generelt, og rammer dermed alle andre plagg som skjuler bærerens ansikt – som Spiderman-kostymer og nissemasker (om ikke disse bæres i forbindelse med karnevalsaktivitet, som loven har et unntak for). Daværende president Nicolas Sarkozy slo imidlertid fast, da lovgivningen ble debattert i Frankrike, at poenget med loven var «å vise at burkaen ikke er velkommen i Frankrike». Dagens sosialistiske regjeringen har støttet loven.

Velg de riktige påstandene i forhold til teksten.

Noen kvinner må bryte sin religiøse overbevisning hvis de er utendørs uten heldekkende slør.

Rett eller galt?

Niqabforbud

Les artikkelen, og velg deretter de riktige påstandene.

Frankrikes niqabforbud er ikke menneskerettighetsstridig, slår storkammeret i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) fast i en fersk dom.

Det er en fransk muslimsk kvinne, født i 1990, som har dratt den franske staten inn for EMD. Hun har anført at landets forbud mot heldekkende slør på offentlig sted bryter med en rekke menneskerettigheter, blant annet retten til ytringsfrihet og retten til religionsfrihet. Hun har forklart at hun ikke bruker niqab og burka som følge av press fra ektemannen eller andre familiemedlemmer. Hun bruker klesdrakten både offentlig og privat, men ikke systematisk. I noen sammenhenger er hun komfortabel med å droppe den, men hun krever altså retten til å bruke den når hun føler for det.

Selv om klageren har argumentert med egen frivillighet, har den franske staten forklart at forbudet er ment å hjelpe kvinner som lever under religiøs og kulturell tvang. Motparten har svart at loven ikke er til hjelp for kvinner som av ektemenn eller andre nektes å vise seg utendørs uten å dekke seg til – tvert imot: Den franske staten har snarere indirekte ilagt dem husarrest.

Staten skal ha stor frihet

EMD anerkjenner at klageren havner i et dilemma som følge av loven: Hun må enten bryte sin religiøse overbevisning eller gjøre seg til forbryter. Retten landet likevel på at loven ikke krenker kvinnens rett til respekt for sitt privatliv eller religionsfrihet, fordi disse hensynene trumfes av prinsippene den franske staten har lagt til grunn for loven, nemlig «offentlig trygghet» og «beskyttelse av andres rettigheter og frihet». Faren for identitetssvindel er blant annet trukket fram. Fra fransk hold er det særlig argumentert med at loven er ment å ivareta gjensidig åpenhet i relasjonene mellom mennesker når de beveger seg i det offentlig rom, på fransk kalt «vivre ensemble» (å leve sammen) – enkelt sagt: Når man beveger seg ute på gata, skal man kunne se dem man omgås.

Støttes av dagens regjering

Niqab er et plagg som bæres av muslimske kvinner, og som dekker hele ansiktet bortsett fra en glippe for øynene. Det var i 2010 Frankrikes daværende statsminister François Fillon gikk inn for det omstridte forbudet. Loven trådte i kraft i april 2011. Overtredelser straffes med bøter. Både forbudet og dagens dom foregir å gjelde ansiktstildekking generelt, og rammer dermed alle andre plagg som skjuler bærerens ansikt – som Spiderman-kostymer og nissemasker (om ikke disse bæres i forbindelse med karnevalsaktivitet, som loven har et unntak for). Daværende president Nicolas Sarkozy slo imidlertid fast, da lovgivningen ble debattert i Frankrike, at poenget med loven var «å vise at burkaen ikke er velkommen i Frankrike». Dagens sosialistiske regjeringen har støttet loven.

Velg de riktige påstandene i forhold til teksten.

Det vil ikke bli innført forbud mot bruk av burka i Frankrike.

Rett eller galt?

Niqabforbud

Les artikkelen, og velg deretter de riktige påstandene.

Frankrikes niqabforbud er ikke menneskerettighetsstridig, slår storkammeret i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) fast i en fersk dom.

Det er en fransk muslimsk kvinne, født i 1990, som har dratt den franske staten inn for EMD. Hun har anført at landets forbud mot heldekkende slør på offentlig sted bryter med en rekke menneskerettigheter, blant annet retten til ytringsfrihet og retten til religionsfrihet. Hun har forklart at hun ikke bruker niqab og burka som følge av press fra ektemannen eller andre familiemedlemmer. Hun bruker klesdrakten både offentlig og privat, men ikke systematisk. I noen sammenhenger er hun komfortabel med å droppe den, men hun krever altså retten til å bruke den når hun føler for det.

Selv om klageren har argumentert med egen frivillighet, har den franske staten forklart at forbudet er ment å hjelpe kvinner som lever under religiøs og kulturell tvang. Motparten har svart at loven ikke er til hjelp for kvinner som av ektemenn eller andre nektes å vise seg utendørs uten å dekke seg til – tvert imot: Den franske staten har snarere indirekte ilagt dem husarrest.

Staten skal ha stor frihet

EMD anerkjenner at klageren havner i et dilemma som følge av loven: Hun må enten bryte sin religiøse overbevisning eller gjøre seg til forbryter. Retten landet likevel på at loven ikke krenker kvinnens rett til respekt for sitt privatliv eller religionsfrihet, fordi disse hensynene trumfes av prinsippene den franske staten har lagt til grunn for loven, nemlig «offentlig trygghet» og «beskyttelse av andres rettigheter og frihet». Faren for identitetssvindel er blant annet trukket fram. Fra fransk hold er det særlig argumentert med at loven er ment å ivareta gjensidig åpenhet i relasjonene mellom mennesker når de beveger seg i det offentlig rom, på fransk kalt «vivre ensemble» (å leve sammen) – enkelt sagt: Når man beveger seg ute på gata, skal man kunne se dem man omgås.

Støttes av dagens regjering

Niqab er et plagg som bæres av muslimske kvinner, og som dekker hele ansiktet bortsett fra en glippe for øynene. Det var i 2010 Frankrikes daværende statsminister François Fillon gikk inn for det omstridte forbudet. Loven trådte i kraft i april 2011. Overtredelser straffes med bøter. Både forbudet og dagens dom foregir å gjelde ansiktstildekking generelt, og rammer dermed alle andre plagg som skjuler bærerens ansikt – som Spiderman-kostymer og nissemasker (om ikke disse bæres i forbindelse med karnevalsaktivitet, som loven har et unntak for). Daværende president Nicolas Sarkozy slo imidlertid fast, da lovgivningen ble debattert i Frankrike, at poenget med loven var «å vise at burkaen ikke er velkommen i Frankrike». Dagens sosialistiske regjeringen har støttet loven.

Velg de riktige påstandene i forhold til teksten.

Niqabforbud

Les artikkelen, og velg deretter de riktige påstandene.

Frankrikes niqabforbud er ikke menneskerettighetsstridig, slår storkammeret i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) fast i en fersk dom.

Det er en fransk muslimsk kvinne, født i 1990, som har dratt den franske staten inn for EMD. Hun har anført at landets forbud mot heldekkende slør på offentlig sted bryter med en rekke menneskerettigheter, blant annet retten til ytringsfrihet og retten til religionsfrihet. Hun har forklart at hun ikke bruker niqab og burka som følge av press fra ektemannen eller andre familiemedlemmer. Hun bruker klesdrakten både offentlig og privat, men ikke systematisk. I noen sammenhenger er hun komfortabel med å droppe den, men hun krever altså retten til å bruke den når hun føler for det.

Selv om klageren har argumentert med egen frivillighet, har den franske staten forklart at forbudet er ment å hjelpe kvinner som lever under religiøs og kulturell tvang. Motparten har svart at loven ikke er til hjelp for kvinner som av ektemenn eller andre nektes å vise seg utendørs uten å dekke seg til – tvert imot: Den franske staten har snarere indirekte ilagt dem husarrest.

Staten skal ha stor frihet

EMD anerkjenner at klageren havner i et dilemma som følge av loven: Hun må enten bryte sin religiøse overbevisning eller gjøre seg til forbryter. Retten landet likevel på at loven ikke krenker kvinnens rett til respekt for sitt privatliv eller religionsfrihet, fordi disse hensynene trumfes av prinsippene den franske staten har lagt til grunn for loven, nemlig «offentlig trygghet» og «beskyttelse av andres rettigheter og frihet». Faren for identitetssvindel er blant annet trukket fram. Fra fransk hold er det særlig argumentert med at loven er ment å ivareta gjensidig åpenhet i relasjonene mellom mennesker når de beveger seg i det offentlig rom, på fransk kalt «vivre ensemble» (å leve sammen) – enkelt sagt: Når man beveger seg ute på gata, skal man kunne se dem man omgås.

Støttes av dagens regjering

Niqab er et plagg som bæres av muslimske kvinner, og som dekker hele ansiktet bortsett fra en glippe for øynene. Det var i 2010 Frankrikes daværende statsminister François Fillon gikk inn for det omstridte forbudet. Loven trådte i kraft i april 2011. Overtredelser straffes med bøter. Både forbudet og dagens dom foregir å gjelde ansiktstildekking generelt, og rammer dermed alle andre plagg som skjuler bærerens ansikt – som Spiderman-kostymer og nissemasker (om ikke disse bæres i forbindelse med karnevalsaktivitet, som loven har et unntak for). Daværende president Nicolas Sarkozy slo imidlertid fast, da lovgivningen ble debattert i Frankrike, at poenget med loven var «å vise at burkaen ikke er velkommen i Frankrike». Dagens sosialistiske regjeringen har støttet loven.

Velg de riktige påstandene i forhold til teksten.

Niqabforbud

Les artikkelen, og velg deretter de riktige påstandene.

Frankrikes niqabforbud er ikke menneskerettighetsstridig, slår storkammeret i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) fast i en fersk dom.

Det er en fransk muslimsk kvinne, født i 1990, som har dratt den franske staten inn for EMD. Hun har anført at landets forbud mot heldekkende slør på offentlig sted bryter med en rekke menneskerettigheter, blant annet retten til ytringsfrihet og retten til religionsfrihet. Hun har forklart at hun ikke bruker niqab og burka som følge av press fra ektemannen eller andre familiemedlemmer. Hun bruker klesdrakten både offentlig og privat, men ikke systematisk. I noen sammenhenger er hun komfortabel med å droppe den, men hun krever altså retten til å bruke den når hun føler for det.

Selv om klageren har argumentert med egen frivillighet, har den franske staten forklart at forbudet er ment å hjelpe kvinner som lever under religiøs og kulturell tvang. Motparten har svart at loven ikke er til hjelp for kvinner som av ektemenn eller andre nektes å vise seg utendørs uten å dekke seg til – tvert imot: Den franske staten har snarere indirekte ilagt dem husarrest.

Staten skal ha stor frihet

EMD anerkjenner at klageren havner i et dilemma som følge av loven: Hun må enten bryte sin religiøse overbevisning eller gjøre seg til forbryter. Retten landet likevel på at loven ikke krenker kvinnens rett til respekt for sitt privatliv eller religionsfrihet, fordi disse hensynene trumfes av prinsippene den franske staten har lagt til grunn for loven, nemlig «offentlig trygghet» og «beskyttelse av andres rettigheter og frihet». Faren for identitetssvindel er blant annet trukket fram. Fra fransk hold er det særlig argumentert med at loven er ment å ivareta gjensidig åpenhet i relasjonene mellom mennesker når de beveger seg i det offentlig rom, på fransk kalt «vivre ensemble» (å leve sammen) – enkelt sagt: Når man beveger seg ute på gata, skal man kunne se dem man omgås.

Støttes av dagens regjering

Niqab er et plagg som bæres av muslimske kvinner, og som dekker hele ansiktet bortsett fra en glippe for øynene. Det var i 2010 Frankrikes daværende statsminister François Fillon gikk inn for det omstridte forbudet. Loven trådte i kraft i april 2011. Overtredelser straffes med bøter. Både forbudet og dagens dom foregir å gjelde ansiktstildekking generelt, og rammer dermed alle andre plagg som skjuler bærerens ansikt – som Spiderman-kostymer og nissemasker (om ikke disse bæres i forbindelse med karnevalsaktivitet, som loven har et unntak for). Daværende president Nicolas Sarkozy slo imidlertid fast, da lovgivningen ble debattert i Frankrike, at poenget med loven var «å vise at burkaen ikke er velkommen i Frankrike». Dagens sosialistiske regjeringen har støttet loven.

Velg de riktige påstandene i forhold til teksten.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen hevder at prinsippene om beskyttelse av andres rettigheter og frihet og offentlig trygghet er viktigere enn kvinners rett til privatliv og religionsfrihet.

Rett eller galt?

Niqabforbud

Les artikkelen, og velg deretter de riktige påstandene.

Frankrikes niqabforbud er ikke menneskerettighetsstridig, slår storkammeret i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) fast i en fersk dom.

Det er en fransk muslimsk kvinne, født i 1990, som har dratt den franske staten inn for EMD. Hun har anført at landets forbud mot heldekkende slør på offentlig sted bryter med en rekke menneskerettigheter, blant annet retten til ytringsfrihet og retten til religionsfrihet. Hun har forklart at hun ikke bruker niqab og burka som følge av press fra ektemannen eller andre familiemedlemmer. Hun bruker klesdrakten både offentlig og privat, men ikke systematisk. I noen sammenhenger er hun komfortabel med å droppe den, men hun krever altså retten til å bruke den når hun føler for det.

Selv om klageren har argumentert med egen frivillighet, har den franske staten forklart at forbudet er ment å hjelpe kvinner som lever under religiøs og kulturell tvang. Motparten har svart at loven ikke er til hjelp for kvinner som av ektemenn eller andre nektes å vise seg utendørs uten å dekke seg til – tvert imot: Den franske staten har snarere indirekte ilagt dem husarrest.

Staten skal ha stor frihet

EMD anerkjenner at klageren havner i et dilemma som følge av loven: Hun må enten bryte sin religiøse overbevisning eller gjøre seg til forbryter. Retten landet likevel på at loven ikke krenker kvinnens rett til respekt for sitt privatliv eller religionsfrihet, fordi disse hensynene trumfes av prinsippene den franske staten har lagt til grunn for loven, nemlig «offentlig trygghet» og «beskyttelse av andres rettigheter og frihet». Faren for identitetssvindel er blant annet trukket fram. Fra fransk hold er det særlig argumentert med at loven er ment å ivareta gjensidig åpenhet i relasjonene mellom mennesker når de beveger seg i det offentlig rom, på fransk kalt «vivre ensemble» (å leve sammen) – enkelt sagt: Når man beveger seg ute på gata, skal man kunne se dem man omgås.

Støttes av dagens regjering

Niqab er et plagg som bæres av muslimske kvinner, og som dekker hele ansiktet bortsett fra en glippe for øynene. Det var i 2010 Frankrikes daværende statsminister François Fillon gikk inn for det omstridte forbudet. Loven trådte i kraft i april 2011. Overtredelser straffes med bøter. Både forbudet og dagens dom foregir å gjelde ansiktstildekking generelt, og rammer dermed alle andre plagg som skjuler bærerens ansikt – som Spiderman-kostymer og nissemasker (om ikke disse bæres i forbindelse med karnevalsaktivitet, som loven har et unntak for). Daværende president Nicolas Sarkozy slo imidlertid fast, da lovgivningen ble debattert i Frankrike, at poenget med loven var «å vise at burkaen ikke er velkommen i Frankrike». Dagens sosialistiske regjeringen har støttet loven.

Velg de riktige påstandene i forhold til teksten.

Niqabforbud

Les artikkelen, og velg deretter de riktige påstandene.

Frankrikes niqabforbud er ikke menneskerettighetsstridig, slår storkammeret i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) fast i en fersk dom.

Det er en fransk muslimsk kvinne, født i 1990, som har dratt den franske staten inn for EMD. Hun har anført at landets forbud mot heldekkende slør på offentlig sted bryter med en rekke menneskerettigheter, blant annet retten til ytringsfrihet og retten til religionsfrihet. Hun har forklart at hun ikke bruker niqab og burka som følge av press fra ektemannen eller andre familiemedlemmer. Hun bruker klesdrakten både offentlig og privat, men ikke systematisk. I noen sammenhenger er hun komfortabel med å droppe den, men hun krever altså retten til å bruke den når hun føler for det.

Selv om klageren har argumentert med egen frivillighet, har den franske staten forklart at forbudet er ment å hjelpe kvinner som lever under religiøs og kulturell tvang. Motparten har svart at loven ikke er til hjelp for kvinner som av ektemenn eller andre nektes å vise seg utendørs uten å dekke seg til – tvert imot: Den franske staten har snarere indirekte ilagt dem husarrest.

Staten skal ha stor frihet

EMD anerkjenner at klageren havner i et dilemma som følge av loven: Hun må enten bryte sin religiøse overbevisning eller gjøre seg til forbryter. Retten landet likevel på at loven ikke krenker kvinnens rett til respekt for sitt privatliv eller religionsfrihet, fordi disse hensynene trumfes av prinsippene den franske staten har lagt til grunn for loven, nemlig «offentlig trygghet» og «beskyttelse av andres rettigheter og frihet». Faren for identitetssvindel er blant annet trukket fram. Fra fransk hold er det særlig argumentert med at loven er ment å ivareta gjensidig åpenhet i relasjonene mellom mennesker når de beveger seg i det offentlig rom, på fransk kalt «vivre ensemble» (å leve sammen) – enkelt sagt: Når man beveger seg ute på gata, skal man kunne se dem man omgås.

Støttes av dagens regjering

Niqab er et plagg som bæres av muslimske kvinner, og som dekker hele ansiktet bortsett fra en glippe for øynene. Det var i 2010 Frankrikes daværende statsminister François Fillon gikk inn for det omstridte forbudet. Loven trådte i kraft i april 2011. Overtredelser straffes med bøter. Både forbudet og dagens dom foregir å gjelde ansiktstildekking generelt, og rammer dermed alle andre plagg som skjuler bærerens ansikt – som Spiderman-kostymer og nissemasker (om ikke disse bæres i forbindelse med karnevalsaktivitet, som loven har et unntak for). Daværende president Nicolas Sarkozy slo imidlertid fast, da lovgivningen ble debattert i Frankrike, at poenget med loven var «å vise at burkaen ikke er velkommen i Frankrike». Dagens sosialistiske regjeringen har støttet loven.

Velg de riktige påstandene i forhold til teksten.

Niqabforbud

Les artikkelen, og velg deretter de riktige påstandene.

Frankrikes niqabforbud er ikke menneskerettighetsstridig, slår storkammeret i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) fast i en fersk dom.

Det er en fransk muslimsk kvinne, født i 1990, som har dratt den franske staten inn for EMD. Hun har anført at landets forbud mot heldekkende slør på offentlig sted bryter med en rekke menneskerettigheter, blant annet retten til ytringsfrihet og retten til religionsfrihet. Hun har forklart at hun ikke bruker niqab og burka som følge av press fra ektemannen eller andre familiemedlemmer. Hun bruker klesdrakten både offentlig og privat, men ikke systematisk. I noen sammenhenger er hun komfortabel med å droppe den, men hun krever altså retten til å bruke den når hun føler for det.

Selv om klageren har argumentert med egen frivillighet, har den franske staten forklart at forbudet er ment å hjelpe kvinner som lever under religiøs og kulturell tvang. Motparten har svart at loven ikke er til hjelp for kvinner som av ektemenn eller andre nektes å vise seg utendørs uten å dekke seg til – tvert imot: Den franske staten har snarere indirekte ilagt dem husarrest.

Staten skal ha stor frihet

EMD anerkjenner at klageren havner i et dilemma som følge av loven: Hun må enten bryte sin religiøse overbevisning eller gjøre seg til forbryter. Retten landet likevel på at loven ikke krenker kvinnens rett til respekt for sitt privatliv eller religionsfrihet, fordi disse hensynene trumfes av prinsippene den franske staten har lagt til grunn for loven, nemlig «offentlig trygghet» og «beskyttelse av andres rettigheter og frihet». Faren for identitetssvindel er blant annet trukket fram. Fra fransk hold er det særlig argumentert med at loven er ment å ivareta gjensidig åpenhet i relasjonene mellom mennesker når de beveger seg i det offentlig rom, på fransk kalt «vivre ensemble» (å leve sammen) – enkelt sagt: Når man beveger seg ute på gata, skal man kunne se dem man omgås.

Støttes av dagens regjering

Niqab er et plagg som bæres av muslimske kvinner, og som dekker hele ansiktet bortsett fra en glippe for øynene. Det var i 2010 Frankrikes daværende statsminister François Fillon gikk inn for det omstridte forbudet. Loven trådte i kraft i april 2011. Overtredelser straffes med bøter. Både forbudet og dagens dom foregir å gjelde ansiktstildekking generelt, og rammer dermed alle andre plagg som skjuler bærerens ansikt – som Spiderman-kostymer og nissemasker (om ikke disse bæres i forbindelse med karnevalsaktivitet, som loven har et unntak for). Daværende president Nicolas Sarkozy slo imidlertid fast, da lovgivningen ble debattert i Frankrike, at poenget med loven var «å vise at burkaen ikke er velkommen i Frankrike». Dagens sosialistiske regjeringen har støttet loven.

Velg de riktige påstandene i forhold til teksten.

Domstolen peker på at risikoen for identitetssvindel er større når man ikke kan identifisere de som oppholder seg i det offentlige rom.

Rett eller galt?

Niqabforbud

Les artikkelen, og velg deretter de riktige påstandene.

Frankrikes niqabforbud er ikke menneskerettighetsstridig, slår storkammeret i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) fast i en fersk dom.

Det er en fransk muslimsk kvinne, født i 1990, som har dratt den franske staten inn for EMD. Hun har anført at landets forbud mot heldekkende slør på offentlig sted bryter med en rekke menneskerettigheter, blant annet retten til ytringsfrihet og retten til religionsfrihet. Hun har forklart at hun ikke bruker niqab og burka som følge av press fra ektemannen eller andre familiemedlemmer. Hun bruker klesdrakten både offentlig og privat, men ikke systematisk. I noen sammenhenger er hun komfortabel med å droppe den, men hun krever altså retten til å bruke den når hun føler for det.

Selv om klageren har argumentert med egen frivillighet, har den franske staten forklart at forbudet er ment å hjelpe kvinner som lever under religiøs og kulturell tvang. Motparten har svart at loven ikke er til hjelp for kvinner som av ektemenn eller andre nektes å vise seg utendørs uten å dekke seg til – tvert imot: Den franske staten har snarere indirekte ilagt dem husarrest.

Staten skal ha stor frihet

EMD anerkjenner at klageren havner i et dilemma som følge av loven: Hun må enten bryte sin religiøse overbevisning eller gjøre seg til forbryter. Retten landet likevel på at loven ikke krenker kvinnens rett til respekt for sitt privatliv eller religionsfrihet, fordi disse hensynene trumfes av prinsippene den franske staten har lagt til grunn for loven, nemlig «offentlig trygghet» og «beskyttelse av andres rettigheter og frihet». Faren for identitetssvindel er blant annet trukket fram. Fra fransk hold er det særlig argumentert med at loven er ment å ivareta gjensidig åpenhet i relasjonene mellom mennesker når de beveger seg i det offentlig rom, på fransk kalt «vivre ensemble» (å leve sammen) – enkelt sagt: Når man beveger seg ute på gata, skal man kunne se dem man omgås.

Støttes av dagens regjering

Niqab er et plagg som bæres av muslimske kvinner, og som dekker hele ansiktet bortsett fra en glippe for øynene. Det var i 2010 Frankrikes daværende statsminister François Fillon gikk inn for det omstridte forbudet. Loven trådte i kraft i april 2011. Overtredelser straffes med bøter. Både forbudet og dagens dom foregir å gjelde ansiktstildekking generelt, og rammer dermed alle andre plagg som skjuler bærerens ansikt – som Spiderman-kostymer og nissemasker (om ikke disse bæres i forbindelse med karnevalsaktivitet, som loven har et unntak for). Daværende president Nicolas Sarkozy slo imidlertid fast, da lovgivningen ble debattert i Frankrike, at poenget med loven var «å vise at burkaen ikke er velkommen i Frankrike». Dagens sosialistiske regjeringen har støttet loven.

Velg de riktige påstandene i forhold til teksten.

Niqabforbud

Les artikkelen, og velg deretter de riktige påstandene.

Frankrikes niqabforbud er ikke menneskerettighetsstridig, slår storkammeret i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) fast i en fersk dom.

Det er en fransk muslimsk kvinne, født i 1990, som har dratt den franske staten inn for EMD. Hun har anført at landets forbud mot heldekkende slør på offentlig sted bryter med en rekke menneskerettigheter, blant annet retten til ytringsfrihet og retten til religionsfrihet. Hun har forklart at hun ikke bruker niqab og burka som følge av press fra ektemannen eller andre familiemedlemmer. Hun bruker klesdrakten både offentlig og privat, men ikke systematisk. I noen sammenhenger er hun komfortabel med å droppe den, men hun krever altså retten til å bruke den når hun føler for det.

Selv om klageren har argumentert med egen frivillighet, har den franske staten forklart at forbudet er ment å hjelpe kvinner som lever under religiøs og kulturell tvang. Motparten har svart at loven ikke er til hjelp for kvinner som av ektemenn eller andre nektes å vise seg utendørs uten å dekke seg til – tvert imot: Den franske staten har snarere indirekte ilagt dem husarrest.

Staten skal ha stor frihet

EMD anerkjenner at klageren havner i et dilemma som følge av loven: Hun må enten bryte sin religiøse overbevisning eller gjøre seg til forbryter. Retten landet likevel på at loven ikke krenker kvinnens rett til respekt for sitt privatliv eller religionsfrihet, fordi disse hensynene trumfes av prinsippene den franske staten har lagt til grunn for loven, nemlig «offentlig trygghet» og «beskyttelse av andres rettigheter og frihet». Faren for identitetssvindel er blant annet trukket fram. Fra fransk hold er det særlig argumentert med at loven er ment å ivareta gjensidig åpenhet i relasjonene mellom mennesker når de beveger seg i det offentlig rom, på fransk kalt «vivre ensemble» (å leve sammen) – enkelt sagt: Når man beveger seg ute på gata, skal man kunne se dem man omgås.

Støttes av dagens regjering

Niqab er et plagg som bæres av muslimske kvinner, og som dekker hele ansiktet bortsett fra en glippe for øynene. Det var i 2010 Frankrikes daværende statsminister François Fillon gikk inn for det omstridte forbudet. Loven trådte i kraft i april 2011. Overtredelser straffes med bøter. Både forbudet og dagens dom foregir å gjelde ansiktstildekking generelt, og rammer dermed alle andre plagg som skjuler bærerens ansikt – som Spiderman-kostymer og nissemasker (om ikke disse bæres i forbindelse med karnevalsaktivitet, som loven har et unntak for). Daværende president Nicolas Sarkozy slo imidlertid fast, da lovgivningen ble debattert i Frankrike, at poenget med loven var «å vise at burkaen ikke er velkommen i Frankrike». Dagens sosialistiske regjeringen har støttet loven.

Velg de riktige påstandene i forhold til teksten.

Niqabforbud

Les artikkelen, og velg deretter de riktige påstandene.

Frankrikes niqabforbud er ikke menneskerettighetsstridig, slår storkammeret i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) fast i en fersk dom.

Det er en fransk muslimsk kvinne, født i 1990, som har dratt den franske staten inn for EMD. Hun har anført at landets forbud mot heldekkende slør på offentlig sted bryter med en rekke menneskerettigheter, blant annet retten til ytringsfrihet og retten til religionsfrihet. Hun har forklart at hun ikke bruker niqab og burka som følge av press fra ektemannen eller andre familiemedlemmer. Hun bruker klesdrakten både offentlig og privat, men ikke systematisk. I noen sammenhenger er hun komfortabel med å droppe den, men hun krever altså retten til å bruke den når hun føler for det.

Selv om klageren har argumentert med egen frivillighet, har den franske staten forklart at forbudet er ment å hjelpe kvinner som lever under religiøs og kulturell tvang. Motparten har svart at loven ikke er til hjelp for kvinner som av ektemenn eller andre nektes å vise seg utendørs uten å dekke seg til – tvert imot: Den franske staten har snarere indirekte ilagt dem husarrest.

Staten skal ha stor frihet

EMD anerkjenner at klageren havner i et dilemma som følge av loven: Hun må enten bryte sin religiøse overbevisning eller gjøre seg til forbryter. Retten landet likevel på at loven ikke krenker kvinnens rett til respekt for sitt privatliv eller religionsfrihet, fordi disse hensynene trumfes av prinsippene den franske staten har lagt til grunn for loven, nemlig «offentlig trygghet» og «beskyttelse av andres rettigheter og frihet». Faren for identitetssvindel er blant annet trukket fram. Fra fransk hold er det særlig argumentert med at loven er ment å ivareta gjensidig åpenhet i relasjonene mellom mennesker når de beveger seg i det offentlig rom, på fransk kalt «vivre ensemble» (å leve sammen) – enkelt sagt: Når man beveger seg ute på gata, skal man kunne se dem man omgås.

Støttes av dagens regjering

Niqab er et plagg som bæres av muslimske kvinner, og som dekker hele ansiktet bortsett fra en glippe for øynene. Det var i 2010 Frankrikes daværende statsminister François Fillon gikk inn for det omstridte forbudet. Loven trådte i kraft i april 2011. Overtredelser straffes med bøter. Både forbudet og dagens dom foregir å gjelde ansiktstildekking generelt, og rammer dermed alle andre plagg som skjuler bærerens ansikt – som Spiderman-kostymer og nissemasker (om ikke disse bæres i forbindelse med karnevalsaktivitet, som loven har et unntak for). Daværende president Nicolas Sarkozy slo imidlertid fast, da lovgivningen ble debattert i Frankrike, at poenget med loven var «å vise at burkaen ikke er velkommen i Frankrike». Dagens sosialistiske regjeringen har støttet loven.

Velg de riktige påstandene i forhold til teksten.

Loven mot ansiktstildekking i Frankrike er av ny dato.

Rett eller galt?

Niqabforbud

Les artikkelen, og velg deretter de riktige påstandene.

Frankrikes niqabforbud er ikke menneskerettighetsstridig, slår storkammeret i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) fast i en fersk dom.

Det er en fransk muslimsk kvinne, født i 1990, som har dratt den franske staten inn for EMD. Hun har anført at landets forbud mot heldekkende slør på offentlig sted bryter med en rekke menneskerettigheter, blant annet retten til ytringsfrihet og retten til religionsfrihet. Hun har forklart at hun ikke bruker niqab og burka som følge av press fra ektemannen eller andre familiemedlemmer. Hun bruker klesdrakten både offentlig og privat, men ikke systematisk. I noen sammenhenger er hun komfortabel med å droppe den, men hun krever altså retten til å bruke den når hun føler for det.

Selv om klageren har argumentert med egen frivillighet, har den franske staten forklart at forbudet er ment å hjelpe kvinner som lever under religiøs og kulturell tvang. Motparten har svart at loven ikke er til hjelp for kvinner som av ektemenn eller andre nektes å vise seg utendørs uten å dekke seg til – tvert imot: Den franske staten har snarere indirekte ilagt dem husarrest.

Staten skal ha stor frihet

EMD anerkjenner at klageren havner i et dilemma som følge av loven: Hun må enten bryte sin religiøse overbevisning eller gjøre seg til forbryter. Retten landet likevel på at loven ikke krenker kvinnens rett til respekt for sitt privatliv eller religionsfrihet, fordi disse hensynene trumfes av prinsippene den franske staten har lagt til grunn for loven, nemlig «offentlig trygghet» og «beskyttelse av andres rettigheter og frihet». Faren for identitetssvindel er blant annet trukket fram. Fra fransk hold er det særlig argumentert med at loven er ment å ivareta gjensidig åpenhet i relasjonene mellom mennesker når de beveger seg i det offentlig rom, på fransk kalt «vivre ensemble» (å leve sammen) – enkelt sagt: Når man beveger seg ute på gata, skal man kunne se dem man omgås.

Støttes av dagens regjering

Niqab er et plagg som bæres av muslimske kvinner, og som dekker hele ansiktet bortsett fra en glippe for øynene. Det var i 2010 Frankrikes daværende statsminister François Fillon gikk inn for det omstridte forbudet. Loven trådte i kraft i april 2011. Overtredelser straffes med bøter. Både forbudet og dagens dom foregir å gjelde ansiktstildekking generelt, og rammer dermed alle andre plagg som skjuler bærerens ansikt – som Spiderman-kostymer og nissemasker (om ikke disse bæres i forbindelse med karnevalsaktivitet, som loven har et unntak for). Daværende president Nicolas Sarkozy slo imidlertid fast, da lovgivningen ble debattert i Frankrike, at poenget med loven var «å vise at burkaen ikke er velkommen i Frankrike». Dagens sosialistiske regjeringen har støttet loven.

Velg de riktige påstandene i forhold til teksten.

Niqabforbud

Les artikkelen, og velg deretter de riktige påstandene.

Frankrikes niqabforbud er ikke menneskerettighetsstridig, slår storkammeret i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) fast i en fersk dom.

Det er en fransk muslimsk kvinne, født i 1990, som har dratt den franske staten inn for EMD. Hun har anført at landets forbud mot heldekkende slør på offentlig sted bryter med en rekke menneskerettigheter, blant annet retten til ytringsfrihet og retten til religionsfrihet. Hun har forklart at hun ikke bruker niqab og burka som følge av press fra ektemannen eller andre familiemedlemmer. Hun bruker klesdrakten både offentlig og privat, men ikke systematisk. I noen sammenhenger er hun komfortabel med å droppe den, men hun krever altså retten til å bruke den når hun føler for det.

Selv om klageren har argumentert med egen frivillighet, har den franske staten forklart at forbudet er ment å hjelpe kvinner som lever under religiøs og kulturell tvang. Motparten har svart at loven ikke er til hjelp for kvinner som av ektemenn eller andre nektes å vise seg utendørs uten å dekke seg til – tvert imot: Den franske staten har snarere indirekte ilagt dem husarrest.

Staten skal ha stor frihet

EMD anerkjenner at klageren havner i et dilemma som følge av loven: Hun må enten bryte sin religiøse overbevisning eller gjøre seg til forbryter. Retten landet likevel på at loven ikke krenker kvinnens rett til respekt for sitt privatliv eller religionsfrihet, fordi disse hensynene trumfes av prinsippene den franske staten har lagt til grunn for loven, nemlig «offentlig trygghet» og «beskyttelse av andres rettigheter og frihet». Faren for identitetssvindel er blant annet trukket fram. Fra fransk hold er det særlig argumentert med at loven er ment å ivareta gjensidig åpenhet i relasjonene mellom mennesker når de beveger seg i det offentlig rom, på fransk kalt «vivre ensemble» (å leve sammen) – enkelt sagt: Når man beveger seg ute på gata, skal man kunne se dem man omgås.

Støttes av dagens regjering

Niqab er et plagg som bæres av muslimske kvinner, og som dekker hele ansiktet bortsett fra en glippe for øynene. Det var i 2010 Frankrikes daværende statsminister François Fillon gikk inn for det omstridte forbudet. Loven trådte i kraft i april 2011. Overtredelser straffes med bøter. Både forbudet og dagens dom foregir å gjelde ansiktstildekking generelt, og rammer dermed alle andre plagg som skjuler bærerens ansikt – som Spiderman-kostymer og nissemasker (om ikke disse bæres i forbindelse med karnevalsaktivitet, som loven har et unntak for). Daværende president Nicolas Sarkozy slo imidlertid fast, da lovgivningen ble debattert i Frankrike, at poenget med loven var «å vise at burkaen ikke er velkommen i Frankrike». Dagens sosialistiske regjeringen har støttet loven.

Velg de riktige påstandene i forhold til teksten.

Niqabforbud

Les artikkelen, og velg deretter de riktige påstandene.

Frankrikes niqabforbud er ikke menneskerettighetsstridig, slår storkammeret i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) fast i en fersk dom.

Det er en fransk muslimsk kvinne, født i 1990, som har dratt den franske staten inn for EMD. Hun har anført at landets forbud mot heldekkende slør på offentlig sted bryter med en rekke menneskerettigheter, blant annet retten til ytringsfrihet og retten til religionsfrihet. Hun har forklart at hun ikke bruker niqab og burka som følge av press fra ektemannen eller andre familiemedlemmer. Hun bruker klesdrakten både offentlig og privat, men ikke systematisk. I noen sammenhenger er hun komfortabel med å droppe den, men hun krever altså retten til å bruke den når hun føler for det.

Selv om klageren har argumentert med egen frivillighet, har den franske staten forklart at forbudet er ment å hjelpe kvinner som lever under religiøs og kulturell tvang. Motparten har svart at loven ikke er til hjelp for kvinner som av ektemenn eller andre nektes å vise seg utendørs uten å dekke seg til – tvert imot: Den franske staten har snarere indirekte ilagt dem husarrest.

Staten skal ha stor frihet

EMD anerkjenner at klageren havner i et dilemma som følge av loven: Hun må enten bryte sin religiøse overbevisning eller gjøre seg til forbryter. Retten landet likevel på at loven ikke krenker kvinnens rett til respekt for sitt privatliv eller religionsfrihet, fordi disse hensynene trumfes av prinsippene den franske staten har lagt til grunn for loven, nemlig «offentlig trygghet» og «beskyttelse av andres rettigheter og frihet». Faren for identitetssvindel er blant annet trukket fram. Fra fransk hold er det særlig argumentert med at loven er ment å ivareta gjensidig åpenhet i relasjonene mellom mennesker når de beveger seg i det offentlig rom, på fransk kalt «vivre ensemble» (å leve sammen) – enkelt sagt: Når man beveger seg ute på gata, skal man kunne se dem man omgås.

Støttes av dagens regjering

Niqab er et plagg som bæres av muslimske kvinner, og som dekker hele ansiktet bortsett fra en glippe for øynene. Det var i 2010 Frankrikes daværende statsminister François Fillon gikk inn for det omstridte forbudet. Loven trådte i kraft i april 2011. Overtredelser straffes med bøter. Både forbudet og dagens dom foregir å gjelde ansiktstildekking generelt, og rammer dermed alle andre plagg som skjuler bærerens ansikt – som Spiderman-kostymer og nissemasker (om ikke disse bæres i forbindelse med karnevalsaktivitet, som loven har et unntak for). Daværende president Nicolas Sarkozy slo imidlertid fast, da lovgivningen ble debattert i Frankrike, at poenget med loven var «å vise at burkaen ikke er velkommen i Frankrike». Dagens sosialistiske regjeringen har støttet loven.

Velg de riktige påstandene i forhold til teksten.

Loven gjelder alle typer ansiktstildekking.

Rett eller galt?

Niqabforbud

Les artikkelen, og velg deretter de riktige påstandene.

Frankrikes niqabforbud er ikke menneskerettighetsstridig, slår storkammeret i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) fast i en fersk dom.

Det er en fransk muslimsk kvinne, født i 1990, som har dratt den franske staten inn for EMD. Hun har anført at landets forbud mot heldekkende slør på offentlig sted bryter med en rekke menneskerettigheter, blant annet retten til ytringsfrihet og retten til religionsfrihet. Hun har forklart at hun ikke bruker niqab og burka som følge av press fra ektemannen eller andre familiemedlemmer. Hun bruker klesdrakten både offentlig og privat, men ikke systematisk. I noen sammenhenger er hun komfortabel med å droppe den, men hun krever altså retten til å bruke den når hun føler for det.

Selv om klageren har argumentert med egen frivillighet, har den franske staten forklart at forbudet er ment å hjelpe kvinner som lever under religiøs og kulturell tvang. Motparten har svart at loven ikke er til hjelp for kvinner som av ektemenn eller andre nektes å vise seg utendørs uten å dekke seg til – tvert imot: Den franske staten har snarere indirekte ilagt dem husarrest.

Staten skal ha stor frihet

EMD anerkjenner at klageren havner i et dilemma som følge av loven: Hun må enten bryte sin religiøse overbevisning eller gjøre seg til forbryter. Retten landet likevel på at loven ikke krenker kvinnens rett til respekt for sitt privatliv eller religionsfrihet, fordi disse hensynene trumfes av prinsippene den franske staten har lagt til grunn for loven, nemlig «offentlig trygghet» og «beskyttelse av andres rettigheter og frihet». Faren for identitetssvindel er blant annet trukket fram. Fra fransk hold er det særlig argumentert med at loven er ment å ivareta gjensidig åpenhet i relasjonene mellom mennesker når de beveger seg i det offentlig rom, på fransk kalt «vivre ensemble» (å leve sammen) – enkelt sagt: Når man beveger seg ute på gata, skal man kunne se dem man omgås.

Støttes av dagens regjering

Niqab er et plagg som bæres av muslimske kvinner, og som dekker hele ansiktet bortsett fra en glippe for øynene. Det var i 2010 Frankrikes daværende statsminister François Fillon gikk inn for det omstridte forbudet. Loven trådte i kraft i april 2011. Overtredelser straffes med bøter. Både forbudet og dagens dom foregir å gjelde ansiktstildekking generelt, og rammer dermed alle andre plagg som skjuler bærerens ansikt – som Spiderman-kostymer og nissemasker (om ikke disse bæres i forbindelse med karnevalsaktivitet, som loven har et unntak for). Daværende president Nicolas Sarkozy slo imidlertid fast, da lovgivningen ble debattert i Frankrike, at poenget med loven var «å vise at burkaen ikke er velkommen i Frankrike». Dagens sosialistiske regjeringen har støttet loven.

Velg de riktige påstandene i forhold til teksten.

Niqabforbud

Les artikkelen, og velg deretter de riktige påstandene.

Frankrikes niqabforbud er ikke menneskerettighetsstridig, slår storkammeret i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) fast i en fersk dom.

Det er en fransk muslimsk kvinne, født i 1990, som har dratt den franske staten inn for EMD. Hun har anført at landets forbud mot heldekkende slør på offentlig sted bryter med en rekke menneskerettigheter, blant annet retten til ytringsfrihet og retten til religionsfrihet. Hun har forklart at hun ikke bruker niqab og burka som følge av press fra ektemannen eller andre familiemedlemmer. Hun bruker klesdrakten både offentlig og privat, men ikke systematisk. I noen sammenhenger er hun komfortabel med å droppe den, men hun krever altså retten til å bruke den når hun føler for det.

Selv om klageren har argumentert med egen frivillighet, har den franske staten forklart at forbudet er ment å hjelpe kvinner som lever under religiøs og kulturell tvang. Motparten har svart at loven ikke er til hjelp for kvinner som av ektemenn eller andre nektes å vise seg utendørs uten å dekke seg til – tvert imot: Den franske staten har snarere indirekte ilagt dem husarrest.

Staten skal ha stor frihet

EMD anerkjenner at klageren havner i et dilemma som følge av loven: Hun må enten bryte sin religiøse overbevisning eller gjøre seg til forbryter. Retten landet likevel på at loven ikke krenker kvinnens rett til respekt for sitt privatliv eller religionsfrihet, fordi disse hensynene trumfes av prinsippene den franske staten har lagt til grunn for loven, nemlig «offentlig trygghet» og «beskyttelse av andres rettigheter og frihet». Faren for identitetssvindel er blant annet trukket fram. Fra fransk hold er det særlig argumentert med at loven er ment å ivareta gjensidig åpenhet i relasjonene mellom mennesker når de beveger seg i det offentlig rom, på fransk kalt «vivre ensemble» (å leve sammen) – enkelt sagt: Når man beveger seg ute på gata, skal man kunne se dem man omgås.

Støttes av dagens regjering

Niqab er et plagg som bæres av muslimske kvinner, og som dekker hele ansiktet bortsett fra en glippe for øynene. Det var i 2010 Frankrikes daværende statsminister François Fillon gikk inn for det omstridte forbudet. Loven trådte i kraft i april 2011. Overtredelser straffes med bøter. Både forbudet og dagens dom foregir å gjelde ansiktstildekking generelt, og rammer dermed alle andre plagg som skjuler bærerens ansikt – som Spiderman-kostymer og nissemasker (om ikke disse bæres i forbindelse med karnevalsaktivitet, som loven har et unntak for). Daværende president Nicolas Sarkozy slo imidlertid fast, da lovgivningen ble debattert i Frankrike, at poenget med loven var «å vise at burkaen ikke er velkommen i Frankrike». Dagens sosialistiske regjeringen har støttet loven.

Velg de riktige påstandene i forhold til teksten.

Niqabforbud

Les artikkelen, og velg deretter de riktige påstandene.

Frankrikes niqabforbud er ikke menneskerettighetsstridig, slår storkammeret i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) fast i en fersk dom.

Det er en fransk muslimsk kvinne, født i 1990, som har dratt den franske staten inn for EMD. Hun har anført at landets forbud mot heldekkende slør på offentlig sted bryter med en rekke menneskerettigheter, blant annet retten til ytringsfrihet og retten til religionsfrihet. Hun har forklart at hun ikke bruker niqab og burka som følge av press fra ektemannen eller andre familiemedlemmer. Hun bruker klesdrakten både offentlig og privat, men ikke systematisk. I noen sammenhenger er hun komfortabel med å droppe den, men hun krever altså retten til å bruke den når hun føler for det.

Selv om klageren har argumentert med egen frivillighet, har den franske staten forklart at forbudet er ment å hjelpe kvinner som lever under religiøs og kulturell tvang. Motparten har svart at loven ikke er til hjelp for kvinner som av ektemenn eller andre nektes å vise seg utendørs uten å dekke seg til – tvert imot: Den franske staten har snarere indirekte ilagt dem husarrest.

Staten skal ha stor frihet

EMD anerkjenner at klageren havner i et dilemma som følge av loven: Hun må enten bryte sin religiøse overbevisning eller gjøre seg til forbryter. Retten landet likevel på at loven ikke krenker kvinnens rett til respekt for sitt privatliv eller religionsfrihet, fordi disse hensynene trumfes av prinsippene den franske staten har lagt til grunn for loven, nemlig «offentlig trygghet» og «beskyttelse av andres rettigheter og frihet». Faren for identitetssvindel er blant annet trukket fram. Fra fransk hold er det særlig argumentert med at loven er ment å ivareta gjensidig åpenhet i relasjonene mellom mennesker når de beveger seg i det offentlig rom, på fransk kalt «vivre ensemble» (å leve sammen) – enkelt sagt: Når man beveger seg ute på gata, skal man kunne se dem man omgås.

Støttes av dagens regjering

Niqab er et plagg som bæres av muslimske kvinner, og som dekker hele ansiktet bortsett fra en glippe for øynene. Det var i 2010 Frankrikes daværende statsminister François Fillon gikk inn for det omstridte forbudet. Loven trådte i kraft i april 2011. Overtredelser straffes med bøter. Både forbudet og dagens dom foregir å gjelde ansiktstildekking generelt, og rammer dermed alle andre plagg som skjuler bærerens ansikt – som Spiderman-kostymer og nissemasker (om ikke disse bæres i forbindelse med karnevalsaktivitet, som loven har et unntak for). Daværende president Nicolas Sarkozy slo imidlertid fast, da lovgivningen ble debattert i Frankrike, at poenget med loven var «å vise at burkaen ikke er velkommen i Frankrike». Dagens sosialistiske regjeringen har støttet loven.

Velg de riktige påstandene i forhold til teksten.

Det vil heretter bli helt forbudt å bruke karnevalsmasker og nissemasker i Frankrike.

Rett eller galt?