Leseforståelse En politisk hestehandel

En politisk hestehandel

Les spørsmålene, og velg riktig alternativ.

Helseminister Bent Høie ønsket høsten 2013 å pålegge allmennlegene å informere pasientene hvis de ikke ville henvise til abort. Dermed håpet han å unngå at abortsøkende møtte leger som ikke ville henvise til svangerskapsavbrudd. Pasienter som hadde eller ble tildelt en lege som hadde benyttet reservasjonsmuligheten, skulle få informasjon om dette og rett til å skifte fastlege raskt. I Norge eksisterer det allerede en reservasjonsrett for leger mot å utføre abort eller assistert befruktning dersom de er prinsipielle motstandere av det.

Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble enige om at reservasjonsmuligheten skulle innføres. Tidligere hadde Høyre en klar prinsipiell holdning mot denne muligheten til reservasjon, men da Høyres stortingsgruppe godtok samarbeidserklæringen med Kristelig Folkeparti, innvilget de samtidig retten for landets fastleger.

Reservasjonsmuligheten skulle ta hensyn til to viktige forhold. Det viktigste var hensynet til pasientene, altså kvinner som søkte abort. Det andre var hensynet til leger som ønsket en reservasjonsmulighet i alvorlige samvittighetsspørsmål. Ordningen med brev til pasientene om en eventuell abortnekt ville sikre pasientene god informasjon og rask tilgang til helsehjelp. Det var viktig å unngå at pasientene ble klar over legens reservasjon i møte med legen på legekontoret. I forskriften skulle det stilles krav om at fastlegen selv skaffet kvinnen time hos en ny, navngitt lege snarest og ikke senere enn innen ett døgn.

Spørsmålet om reservasjonsrett utløste et sterkt folkelig engasjement med høy temperatur på begge sider i debatten, og saken ble en nøtt for regjeringspartiene. Motstanderne av reservasjonsretten viste forståelse for at enkelte leger opplever det vanskelig å henvise til en behandling de mener er uetisk, men de mente også at det helsetilbudet fastlegen gir deg, skal være det tilbudet du har rett til å motta, ikke det fastlegen finner det for godt å sympatisere med. Hensynet til pasientene måtte veie tyngst og gå foran hensynet til legene. Våren 2014 skrinla helseministeren og KrF-lederen etter sterkt påtrykk hele reservasjonsretten i abortsaker ved å fjerne dagens ordning med at fastleger skriver under på et skjema for å henvise kvinner til sykehus. Kvinner skal heretter i stedet gå direkte til sykehusene for å be om abort hvis de ønsker det. På denne måten er det ingenting for legene å reservere seg mot. Slik mener politikerne at både kvinners rettigheter og fastlegers samvittighetsfrihet i spørsmål om liv eller død ivaretas.

I viktige og kontroversielle verdispørsmål som gjelder seksualitet, reproduksjon og svangerskapsavbrudd, kan vi forvente politisk og etisk uenighet, men denne uenigheten bør nok tas i det offentlige rom, ikke av den enkelte lege i møte med hver enkelt pasient.

Hvorfor ville helseminister Bent Høie pålegge allmennleger å informere pasientene om en eventuell reservasjon mot å henvise til abort?

En politisk hestehandel

Les spørsmålene, og velg riktig alternativ.

Helseminister Bent Høie ønsket høsten 2013 å pålegge allmennlegene å informere pasientene hvis de ikke ville henvise til abort. Dermed håpet han å unngå at abortsøkende møtte leger som ikke ville henvise til svangerskapsavbrudd. Pasienter som hadde eller ble tildelt en lege som hadde benyttet reservasjonsmuligheten, skulle få informasjon om dette og rett til å skifte fastlege raskt. I Norge eksisterer det allerede en reservasjonsrett for leger mot å utføre abort eller assistert befruktning dersom de er prinsipielle motstandere av det.

Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble enige om at reservasjonsmuligheten skulle innføres. Tidligere hadde Høyre en klar prinsipiell holdning mot denne muligheten til reservasjon, men da Høyres stortingsgruppe godtok samarbeidserklæringen med Kristelig Folkeparti, innvilget de samtidig retten for landets fastleger.

Reservasjonsmuligheten skulle ta hensyn til to viktige forhold. Det viktigste var hensynet til pasientene, altså kvinner som søkte abort. Det andre var hensynet til leger som ønsket en reservasjonsmulighet i alvorlige samvittighetsspørsmål. Ordningen med brev til pasientene om en eventuell abortnekt ville sikre pasientene god informasjon og rask tilgang til helsehjelp. Det var viktig å unngå at pasientene ble klar over legens reservasjon i møte med legen på legekontoret. I forskriften skulle det stilles krav om at fastlegen selv skaffet kvinnen time hos en ny, navngitt lege snarest og ikke senere enn innen ett døgn.

Spørsmålet om reservasjonsrett utløste et sterkt folkelig engasjement med høy temperatur på begge sider i debatten, og saken ble en nøtt for regjeringspartiene. Motstanderne av reservasjonsretten viste forståelse for at enkelte leger opplever det vanskelig å henvise til en behandling de mener er uetisk, men de mente også at det helsetilbudet fastlegen gir deg, skal være det tilbudet du har rett til å motta, ikke det fastlegen finner det for godt å sympatisere med. Hensynet til pasientene måtte veie tyngst og gå foran hensynet til legene. Våren 2014 skrinla helseministeren og KrF-lederen etter sterkt påtrykk hele reservasjonsretten i abortsaker ved å fjerne dagens ordning med at fastleger skriver under på et skjema for å henvise kvinner til sykehus. Kvinner skal heretter i stedet gå direkte til sykehusene for å be om abort hvis de ønsker det. På denne måten er det ingenting for legene å reservere seg mot. Slik mener politikerne at både kvinners rettigheter og fastlegers samvittighetsfrihet i spørsmål om liv eller død ivaretas.

I viktige og kontroversielle verdispørsmål som gjelder seksualitet, reproduksjon og svangerskapsavbrudd, kan vi forvente politisk og etisk uenighet, men denne uenigheten bør nok tas i det offentlige rom, ikke av den enkelte lege i møte med hver enkelt pasient.

Hvorfor kom reservasjonssaken på dagsordenen?

En politisk hestehandel

Les spørsmålene, og velg riktig alternativ.

Helseminister Bent Høie ønsket høsten 2013 å pålegge allmennlegene å informere pasientene hvis de ikke ville henvise til abort. Dermed håpet han å unngå at abortsøkende møtte leger som ikke ville henvise til svangerskapsavbrudd. Pasienter som hadde eller ble tildelt en lege som hadde benyttet reservasjonsmuligheten, skulle få informasjon om dette og rett til å skifte fastlege raskt. I Norge eksisterer det allerede en reservasjonsrett for leger mot å utføre abort eller assistert befruktning dersom de er prinsipielle motstandere av det.

Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble enige om at reservasjonsmuligheten skulle innføres. Tidligere hadde Høyre en klar prinsipiell holdning mot denne muligheten til reservasjon, men da Høyres stortingsgruppe godtok samarbeidserklæringen med Kristelig Folkeparti, innvilget de samtidig retten for landets fastleger.

Reservasjonsmuligheten skulle ta hensyn til to viktige forhold. Det viktigste var hensynet til pasientene, altså kvinner som søkte abort. Det andre var hensynet til leger som ønsket en reservasjonsmulighet i alvorlige samvittighetsspørsmål. Ordningen med brev til pasientene om en eventuell abortnekt ville sikre pasientene god informasjon og rask tilgang til helsehjelp. Det var viktig å unngå at pasientene ble klar over legens reservasjon i møte med legen på legekontoret. I forskriften skulle det stilles krav om at fastlegen selv skaffet kvinnen time hos en ny, navngitt lege snarest og ikke senere enn innen ett døgn.

Spørsmålet om reservasjonsrett utløste et sterkt folkelig engasjement med høy temperatur på begge sider i debatten, og saken ble en nøtt for regjeringspartiene. Motstanderne av reservasjonsretten viste forståelse for at enkelte leger opplever det vanskelig å henvise til en behandling de mener er uetisk, men de mente også at det helsetilbudet fastlegen gir deg, skal være det tilbudet du har rett til å motta, ikke det fastlegen finner det for godt å sympatisere med. Hensynet til pasientene måtte veie tyngst og gå foran hensynet til legene. Våren 2014 skrinla helseministeren og KrF-lederen etter sterkt påtrykk hele reservasjonsretten i abortsaker ved å fjerne dagens ordning med at fastleger skriver under på et skjema for å henvise kvinner til sykehus. Kvinner skal heretter i stedet gå direkte til sykehusene for å be om abort hvis de ønsker det. På denne måten er det ingenting for legene å reservere seg mot. Slik mener politikerne at både kvinners rettigheter og fastlegers samvittighetsfrihet i spørsmål om liv eller død ivaretas.

I viktige og kontroversielle verdispørsmål som gjelder seksualitet, reproduksjon og svangerskapsavbrudd, kan vi forvente politisk og etisk uenighet, men denne uenigheten bør nok tas i det offentlige rom, ikke av den enkelte lege i møte med hver enkelt pasient.

Hvilke krav ble stilt til fastleger som ønsket å reservere seg mot å henvise pasienter til svangerskapsavbrudd?

En politisk hestehandel

Les spørsmålene, og velg riktig alternativ.

Helseminister Bent Høie ønsket høsten 2013 å pålegge allmennlegene å informere pasientene hvis de ikke ville henvise til abort. Dermed håpet han å unngå at abortsøkende møtte leger som ikke ville henvise til svangerskapsavbrudd. Pasienter som hadde eller ble tildelt en lege som hadde benyttet reservasjonsmuligheten, skulle få informasjon om dette og rett til å skifte fastlege raskt. I Norge eksisterer det allerede en reservasjonsrett for leger mot å utføre abort eller assistert befruktning dersom de er prinsipielle motstandere av det.

Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble enige om at reservasjonsmuligheten skulle innføres. Tidligere hadde Høyre en klar prinsipiell holdning mot denne muligheten til reservasjon, men da Høyres stortingsgruppe godtok samarbeidserklæringen med Kristelig Folkeparti, innvilget de samtidig retten for landets fastleger.

Reservasjonsmuligheten skulle ta hensyn til to viktige forhold. Det viktigste var hensynet til pasientene, altså kvinner som søkte abort. Det andre var hensynet til leger som ønsket en reservasjonsmulighet i alvorlige samvittighetsspørsmål. Ordningen med brev til pasientene om en eventuell abortnekt ville sikre pasientene god informasjon og rask tilgang til helsehjelp. Det var viktig å unngå at pasientene ble klar over legens reservasjon i møte med legen på legekontoret. I forskriften skulle det stilles krav om at fastlegen selv skaffet kvinnen time hos en ny, navngitt lege snarest og ikke senere enn innen ett døgn.

Spørsmålet om reservasjonsrett utløste et sterkt folkelig engasjement med høy temperatur på begge sider i debatten, og saken ble en nøtt for regjeringspartiene. Motstanderne av reservasjonsretten viste forståelse for at enkelte leger opplever det vanskelig å henvise til en behandling de mener er uetisk, men de mente også at det helsetilbudet fastlegen gir deg, skal være det tilbudet du har rett til å motta, ikke det fastlegen finner det for godt å sympatisere med. Hensynet til pasientene måtte veie tyngst og gå foran hensynet til legene. Våren 2014 skrinla helseministeren og KrF-lederen etter sterkt påtrykk hele reservasjonsretten i abortsaker ved å fjerne dagens ordning med at fastleger skriver under på et skjema for å henvise kvinner til sykehus. Kvinner skal heretter i stedet gå direkte til sykehusene for å be om abort hvis de ønsker det. På denne måten er det ingenting for legene å reservere seg mot. Slik mener politikerne at både kvinners rettigheter og fastlegers samvittighetsfrihet i spørsmål om liv eller død ivaretas.

I viktige og kontroversielle verdispørsmål som gjelder seksualitet, reproduksjon og svangerskapsavbrudd, kan vi forvente politisk og etisk uenighet, men denne uenigheten bør nok tas i det offentlige rom, ikke av den enkelte lege i møte med hver enkelt pasient.

Hvilken ordning skal erstatte den foreslåtte reservasjonsretten?

En politisk hestehandel

Les spørsmålene, og velg riktig alternativ.

Helseminister Bent Høie ønsket høsten 2013 å pålegge allmennlegene å informere pasientene hvis de ikke ville henvise til abort. Dermed håpet han å unngå at abortsøkende møtte leger som ikke ville henvise til svangerskapsavbrudd. Pasienter som hadde eller ble tildelt en lege som hadde benyttet reservasjonsmuligheten, skulle få informasjon om dette og rett til å skifte fastlege raskt. I Norge eksisterer det allerede en reservasjonsrett for leger mot å utføre abort eller assistert befruktning dersom de er prinsipielle motstandere av det.

Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble enige om at reservasjonsmuligheten skulle innføres. Tidligere hadde Høyre en klar prinsipiell holdning mot denne muligheten til reservasjon, men da Høyres stortingsgruppe godtok samarbeidserklæringen med Kristelig Folkeparti, innvilget de samtidig retten for landets fastleger.

Reservasjonsmuligheten skulle ta hensyn til to viktige forhold. Det viktigste var hensynet til pasientene, altså kvinner som søkte abort. Det andre var hensynet til leger som ønsket en reservasjonsmulighet i alvorlige samvittighetsspørsmål. Ordningen med brev til pasientene om en eventuell abortnekt ville sikre pasientene god informasjon og rask tilgang til helsehjelp. Det var viktig å unngå at pasientene ble klar over legens reservasjon i møte med legen på legekontoret. I forskriften skulle det stilles krav om at fastlegen selv skaffet kvinnen time hos en ny, navngitt lege snarest og ikke senere enn innen ett døgn.

Spørsmålet om reservasjonsrett utløste et sterkt folkelig engasjement med høy temperatur på begge sider i debatten, og saken ble en nøtt for regjeringspartiene. Motstanderne av reservasjonsretten viste forståelse for at enkelte leger opplever det vanskelig å henvise til en behandling de mener er uetisk, men de mente også at det helsetilbudet fastlegen gir deg, skal være det tilbudet du har rett til å motta, ikke det fastlegen finner det for godt å sympatisere med. Hensynet til pasientene måtte veie tyngst og gå foran hensynet til legene. Våren 2014 skrinla helseministeren og KrF-lederen etter sterkt påtrykk hele reservasjonsretten i abortsaker ved å fjerne dagens ordning med at fastleger skriver under på et skjema for å henvise kvinner til sykehus. Kvinner skal heretter i stedet gå direkte til sykehusene for å be om abort hvis de ønsker det. På denne måten er det ingenting for legene å reservere seg mot. Slik mener politikerne at både kvinners rettigheter og fastlegers samvittighetsfrihet i spørsmål om liv eller død ivaretas.

I viktige og kontroversielle verdispørsmål som gjelder seksualitet, reproduksjon og svangerskapsavbrudd, kan vi forvente politisk og etisk uenighet, men denne uenigheten bør nok tas i det offentlige rom, ikke av den enkelte lege i møte med hver enkelt pasient.

Hva mente motstanderne av reservasjonsmuligheten for fastlegene var det viktigste i dette spørsmålet?

Hva menes med uttrykket «det er høy temperatur på begge sider i debatten»?