40. B1B2 Nivå. Leseforsåelse: Flervalgsoppgaver – lang og kort

• Les teksten og velg riktig svar.

Norges grunnlov

I 1814 fikk Norge egen grunnlov, og gikk fra å være en del av den dansk-norske «helstat» til en union med Sverige. I den nye unionen fikk Norge status som en egen stat, men hadde felles konge med Sverige. Før dette hadde Norge vært i union med Danmark siden 1380.

Grunnen til at kongen måtte avstå Norge til Sverige, var at Danmark-Norge hadde vært på Frankrikes side under Napoleonskrigene, og Napoleon tapte krigen mellom de europeiske stormaktene. At Norge ble gitt som krigserstatning til Sverige, kom som en konsekvens av betingelsene i Kieltraktaten. Det var en fredsavtale mellom kongen i København og den svenske kronprinsen, Karl Johan, og den ble undertegnet i januar 1814. Ingen hadde spurt nordmennene hva de ønsket, og Kieltraktaten førte til opprør i Norge. Den 16. februar 1814 møttes representanter for eliten i Norge på Eidsvoll. Der ble de enige om å avvise fredsavtalen og innkalle en grunnlovgivende forsamling. Allerede 17. mai kunne de undertegne den nye grunnloven og Christian Fredrik velges til norsk konge. I noen få måneder etterpå var Norge en helt selvstendig stat med egen konge.

Karl Johan hadde vært med på å slåss mot Napoleon i Europa. Sommeren 1814 kom han hjem fra kontinentet med den svenske hæren, og den 26. juli gikk han til angrep på Norge. Krigen ble kort. Den 14. august ble en ny fredsavtale, Mossekonvensjonen, undertegnet. Denne gangen var avtalen mellom Karl Johan og den norske regjeringen.

Med denne avtalen ble Norge tvunget inn i union med Sverige, og kong Christian Frederik måtte forlate landet. Men betingelsene for Norge var helt andre enn i den dansk-norske unionen. Norge fikk beholde Grunnloven og kunne fortsette å utvikle seg som en selvstendig, demokratisk stat, med egne politiske institusjoner. Man kan derfor si at den moderne norske stat ble født i 1814.

• Hvordan fremstiller teksten betydningen av 1814 for Norge?

• Les teksten og velg riktig svar.

Norges grunnlov

I 1814 fikk Norge egen grunnlov, og gikk fra å være en del av den dansk-norske «helstat» til en union med Sverige. I den nye unionen fikk Norge status som en egen stat, men hadde felles konge med Sverige. Før dette hadde Norge vært i union med Danmark siden 1380.

Grunnen til at kongen måtte avstå Norge til Sverige, var at Danmark-Norge hadde vært på Frankrikes side under Napoleonskrigene, og Napoleon tapte krigen mellom de europeiske stormaktene. At Norge ble gitt som krigserstatning til Sverige, kom som en konsekvens av betingelsene i Kieltraktaten. Det var en fredsavtale mellom kongen i København og den svenske kronprinsen, Karl Johan, og den ble undertegnet i januar 1814. Ingen hadde spurt nordmennene hva de ønsket, og Kieltraktaten førte til opprør i Norge. Den 16. februar 1814 møttes representanter for eliten i Norge på Eidsvoll. Der ble de enige om å avvise fredsavtalen og innkalle en grunnlovgivende forsamling. Allerede 17. mai kunne de undertegne den nye grunnloven og Christian Fredrik velges til norsk konge. I noen få måneder etterpå var Norge en helt selvstendig stat med egen konge.

Karl Johan hadde vært med på å slåss mot Napoleon i Europa. Sommeren 1814 kom han hjem fra kontinentet med den svenske hæren, og den 26. juli gikk han til angrep på Norge. Krigen ble kort. Den 14. august ble en ny fredsavtale, Mossekonvensjonen, undertegnet. Denne gangen var avtalen mellom Karl Johan og den norske regjeringen.

Med denne avtalen ble Norge tvunget inn i union med Sverige, og kong Christian Frederik måtte forlate landet. Men betingelsene for Norge var helt andre enn i den dansk-norske unionen. Norge fikk beholde Grunnloven og kunne fortsette å utvikle seg som en selvstendig, demokratisk stat, med egne politiske institusjoner. Man kan derfor si at den moderne norske stat ble født i 1814.

• Hvilken motsetning er viktigst for å forstå teksten?