Gratis eksempeloppgaver I Leseprøven A2B1 nivå I Norskprøve

1. Hvilken utstyr velger han?

Marius er glad i bare smarttelefoner som selges på Elkjøp butikker, så for ham er det lett å velge riktig bildet!

• Les teksten og klikk på riktig svar

Hvem skal ha fri i september?

• Les teksten og klikk på riktig svar

Hvilken påstand er riktig?

Hva er riktig ifølge teksten?

Hva er dette?

• Les teksten, og klikk på riktig svar

NHO leder Kristin Skogen Lund mener det ikke finnes noe glasstak som hindrer kvinner å nå til topps i arbeidslivet, at kvinner ikke utestenges fra «gutteklubben grei» og må jobbe dobbelt så hardt for at de skal bli tatt på alvor. Hun er av den oppfatning at mangelen på kvinnelige toppledere i næringslivet handler mye om kvinner selv. Mange kvinner vil ikke yte det som kreves for å være en leder. Både kvinner og menn kan nå toppen hvis de vil og arbeider hardt.

Stortingets lov fra 2003 om kvotering av styrene i såkalte ASA-selskaper skal sikre at minst 40 % kvinner eller 40 % menn sitter i slike styrer. Som sagt, så gjort. I dag er andelen av kvinner 40 % i ASA-styrer. Meningen med loven var å sikre at begge kjønns kompetanse ble brukt, at likestillingen ville øke, at konkurranseevnen i selskapene ville bli bedre og at ledelsen av selskapene ville styrkes. Et av målene var å oppnå en smitteeffekt slik at andelen av kvinnelige toppledere ville stige i andre deler av næringslivet. Økt kvinneandel i bedriftsstyrer ville gi flere kvinner økt lyst til å søke seg til utdanning som førte dem rett inn i privat sektor, ble det hevdet.

Men få av alle disse målene er nådd. Derfor er det vanskelig å si om kvotering er den riktige veien å gå for å få flere kvinner til å bli toppledere. Lov om kvotering av styrer i ASA-selskapene kan heller ses på som et politisk tiltak som viser velvilje til å gjøre noe for å løfte kvinner fram. Det finnes mange flinke kvinner, på samme måte som det finnes flinke menn. Og de som vil bli ledere, vil finne veien dit uten kvotering.

• Hvilken påstand er riktig?

• Les teksten, og klikk på riktig svar.

NHO leder Kristin Skogen Lund mener det ikke finnes noe glasstak som hindrer kvinner å nå til topps i arbeidslivet, at kvinner ikke utestenges fra «gutteklubben grei» og må jobbe dobbelt så hardt for at de skal bli tatt på alvor. Hun er av den oppfatning at mangelen på kvinnelige toppledere i næringslivet handler mye om kvinner selv. Mange kvinner vil ikke yte det som kreves for å være en leder. Både kvinner og menn kan nå toppen hvis de vil og arbeider hardt.Stortingets lov fra 2003 om kvotering av styrene i såkalte ASA-selskaper skal sikre at minst 40 % kvinner eller 40 % menn sitter i slike styrer. Som sagt, så gjort. I dag er andelen av kvinner 40 % i ASA-styrer. Meningen med loven var å sikre at begge kjønns kompetanse ble brukt, at likestillingen ville øke, at konkurranseevnen i selskapene ville bli bedre og at ledelsen av selskapene ville styrkes. Et av målene var å oppnå en smitteeffekt slik at andelen av kvinnelige toppledere ville stige i andre deler av næringslivet. Økt kvinneandel i bedriftsstyrer ville gi flere kvinner økt lyst til å søke seg til utdanning som førte dem rett inn i privat sektor, ble det hevdet.Men få av alle disse målene er nådd. Derfor er det vanskelig å si om kvotering er den riktige veien å gå for å få flere kvinner til å bli toppledere. Lov om kvotering av styrer i ASA-selskapene kan heller ses på som et politisk tiltak som viser velvilje til å gjøre noe for å løfte kvinner fram. Det finnes mange flinke kvinner, på samme måte som det finnes flinke menn. Og de som vil bli ledere, vil finne veien dit uten kvotering.

Hva er riktig ifølge teksten?

• Les teksten og velg riktig svar.

Barn og sosiale medier

Sosiale medier er i dag en like naturlig del av hverdagen som skolen, hjemmet, idrettsplassen og andre aktiviteter. Barn og unge lærer, leker og utforsker verden gjennom internett, mobiltelefon og nettbrett. Sosiale medier kan være både nyttig og gøy og fungerer ofte som et sosialt lim mellom barn og ungdommer. Foreldre klarer så vidt å henge med, og nettopp derfor er det viktig å kjenne til sosiale medier og prate med barna om hvordan de skal brukes. Noen foreldre har liten kunnskap om dette og velger å lage veldig strenge regler for barnas bruk. Andre lar ungene styre selv og satser på at de vet best. Begge deler kan slå ut feil. Det beste er å finne en gylden middelvei mellom total kontroll og total frihet. Det kan være bra å samarbeide med skolen og andre foreldre om grenser, tidsbruk oppførsel på sosiale medier.

Det er viktig å vite hva man som forelder gir barna lov til å være med på, og yngre barn trenger mer veiledning om hvordan sosiale medier fungerer og hva som er lurt å gjøre og si. Voksne bør spørre barna hvorfor de ønsker å bruke forskjellige nettjenester, gå gjennom sikkerhets- og personverninnstillinger sammen med barna og forklare at passord er like viktig som en husnøkkel. Det er også best å prate med ungene hvem de er venner med på nettet.

Grensen mellom barnas rett til privatliv og foreldrenes behov for å beskytte egne barn, kan oppleves som vanskelig for mange. Noen barn synes det er trygt å være venn med foreldrene på nettet, eller at foreldrene går gjennom meldinger og annen nettaktivitet. Eldre barn og unge har et sterkere behov for privatliv, og det bør foreldrene respektere. Voksne som selv er aktive brukere av sosiale medier bør gå foran som gode eksempler. Hvis voksne viser god takt og tone på nett, vil barna legge merke til det og lære. Hvis voksne spør før de legger ut bilder eller filmer, tagger eller kommenterer om barnet eller andre på sosiale medier, er de gode forbilder for den yngre generasjonen.

Hvilken påstand er riktig? 

• Les teksten og velg riktig svar.

Barn og sosiale medier

Sosiale medier er i dag en like naturlig del av hverdagen som skolen, hjemmet, idrettsplassen og andre aktiviteter. Barn og unge lærer, leker og utforsker verden gjennom internett, mobiltelefon og nettbrett. Sosiale medier kan være både nyttig og gøy og fungerer ofte som et sosialt lim mellom barn og ungdommer. Foreldre klarer så vidt å henge med, og nettopp derfor er det viktig å kjenne til sosiale medier og prate med barna om hvordan de skal brukes. Noen foreldre har liten kunnskap om dette og velger å lage veldig strenge regler for barnas bruk. Andre lar ungene styre selv og satser på at de vet best. Begge deler kan slå ut feil. Det beste er å finne en gylden middelvei mellom total kontroll og total frihet. Det kan være bra å samarbeide med skolen og andre foreldre om grenser, tidsbruk oppførsel på sosiale medier.

Det er viktig å vite hva man som forelder gir barna lov til å være med på, og yngre barn trenger mer veiledning om hvordan sosiale medier fungerer og hva som er lurt å gjøre og si. Voksne bør spørre barna hvorfor de ønsker å bruke forskjellige nettjenester, gå gjennom sikkerhets- og personverninnstillinger sammen med barna og forklare at passord er like viktig som en husnøkkel. Det er også best å prate med ungene hvem de er venner med på nettet.

Grensen mellom barnas rett til privatliv og foreldrenes behov for å beskytte egne barn, kan oppleves som vanskelig for mange. Noen barn synes det er trygt å være venn med foreldrene på nettet, eller at foreldrene går gjennom meldinger og annen nettaktivitet. Eldre barn og unge har et sterkere behov for privatliv, og det bør foreldrene respektere. Voksne som selv er aktive brukere av sosiale medier bør gå foran som gode eksempler. Hvis voksne viser god takt og tone på nett, vil barna legge merke til det og lære. Hvis voksne spør før de legger ut bilder eller filmer, tagger eller kommenterer om barnet eller andre på sosiale medier, er de gode forbilder for den yngre generasjonen.

Hva bør foreldre gjøre?

• Les teksten og velg riktig svar.

Barn og sosiale medier

Sosiale medier er i dag en like naturlig del av hverdagen som skolen, hjemmet, idrettsplassen og andre aktiviteter. Barn og unge lærer, leker og utforsker verden gjennom internett, mobiltelefon og nettbrett. Sosiale medier kan være både nyttig og gøy og fungerer ofte som et sosialt lim mellom barn og ungdommer. Foreldre klarer så vidt å henge med, og nettopp derfor er det viktig å kjenne til sosiale medier og prate med barna om hvordan de skal brukes. Noen foreldre har liten kunnskap om dette og velger å lage veldig strenge regler for barnas bruk. Andre lar ungene styre selv og satser på at de vet best. Begge deler kan slå ut feil. Det beste er å finne en gylden middelvei mellom total kontroll og total frihet. Det kan være bra å samarbeide med skolen og andre foreldre om grenser, tidsbruk oppførsel på sosiale medier.

Det er viktig å vite hva man som forelder gir barna lov til å være med på, og yngre barn trenger mer veiledning om hvordan sosiale medier fungerer og hva som er lurt å gjøre og si. Voksne bør spørre barna hvorfor de ønsker å bruke forskjellige nettjenester, gå gjennom sikkerhets- og personverninnstillinger sammen med barna og forklare at passord er like viktig som en husnøkkel. Det er også best å prate med ungene hvem de er venner med på nettet.

Grensen mellom barnas rett til privatliv og foreldrenes behov for å beskytte egne barn, kan oppleves som vanskelig for mange. Noen barn synes det er trygt å være venn med foreldrene på nettet, eller at foreldrene går gjennom meldinger og annen nettaktivitet. Eldre barn og unge har et sterkere behov for privatliv, og det bør foreldrene respektere. Voksne som selv er aktive brukere av sosiale medier bør gå foran som gode eksempler. Hvis voksne viser god takt og tone på nett, vil barna legge merke til det og lære. Hvis voksne spør før de legger ut bilder eller filmer, tagger eller kommenterer om barnet eller andre på sosiale medier, er de gode forbilder for den yngre generasjonen.

Hvilken påstand er riktig?

Eksempeloppgave: «Klikk på navn – Hvem kan si?»

Hvem kan si: “Noen ganger er det klokest å holde tilbake reaksjonen sin, fordi måten du uttrykker deg på kan bli misforstått.“

• Eksempeloppgave: «Klikk på navn – Hvem kan si?»

Hvem kan si:“Hvis du møter folk uten å sette deg selv over dem, åpner det for uventede og interessante møter.” 

Eksempeloppgave: «Klikk på navn – Hvem kan si?»

Bruk denne lenken for spørsmål som kan være på neste NORSKPRØVEN A2B1- Leseprøven. Klikk på lenken!

Du skal lese og svare på spørsmålet ved å klikke på rett navn (teskt).

Disse oppgavene handler om flere personer, og for å svare skal du klikke på navnet og teksten som passer til 1 person. Hvis du leser på 1 tekst, og ser at 1 person kan bli riktig svar, behøver du ikke å lese om andre personer. Gå videre!

Les spørsmålet, og se litt nedover tekstene. Kanskje kan du se med en gang at én person er spesielt sannsynlig.

Hvis du er sikker på at det svaret er riktig, trenger du ikke lese resten!

Lykke til!

Hvem kan si:“En åpen og positiv holdning gjør ofte samarbeid enklere for alle parter.” 

Eksempeloppgave: Klikk på navn – Hvem kan si?

Hvem kan si:“Tilbakemeldinger kan bli en ressurs hvis du håndterer dem rolig og bruker dem til forbedring.” 

Eksempeloppgave: «Klikk på navn – Hvem kan si?»

Hvem kan si:“Når du ikke er enig med noen, bør du forklare det rolig og med gode grunner – ikke gjøre det personlig”

Eksempeloppgaver Leseforståelse – nivå A2B1 I Eksempeloppgave «Skriv (Klikk på) riktig synonym»

Les og skriv riktig utrykk.

1. Skriv uttrykk som her betyr omtrent det samme som “opplysningene”.

Politiet etterforsker fortsatt hundeangrep på et barn. Politiet er opptatt med å få oversikt over hva som skjedde da et barn på halvannet år ble drept av to hunder i Brumunddal. Barnet var på besøk hos nær familie da hendelsen skjedde. Vi må sammenfatte de informasjonene vi har, og snakke med vitner, sier Nina Helmersen Østvold, politiadvokat ved Innlandet politidistrikt.

Eksempeloppgaver Leseforståelse – nivå A2B1. Norskprøve A2B1 – Hovedprøven

Eksempeloppgave «Skriv (Klikk på) riktig synonym»

Les og skriv riktig ord.

• Skriv ordet som her betyr omtrent det samme som “nok”.

Lovende resultater med insulin som varer i en uke. Forskere håper pasienter med diabetes type 2 kan ta insulin som virker i en uke, og ikke bare ett døgn. – Det vil gjøre livet lettere for alle som må sette insulin, sier generalsekretæren i Diabetesforbundet. Noen pasienter med diabetes type 2 kan ha tilstrekkelig nytte av tablettbehandling – eller å tilpasse kostholdet etter sykdommen. Men andre trenger behandling med insulin.

Eksempeloppgave «Skriv (Klikk på) riktig synonym»

Les og skriv riktig utrykk.

• Skriv ordet som her betyr omtrent det samme som “trolig”.

Statoilmannen som reddet seg fra gislene i Algerie, kommer til Bergen sent i kveld. Torsdag reiste han med fly til Palma på Mallorca og har overnattet der. Sønnen har snakket med faren sin. Faren sier han er uskadet og føler seg veldig bra. Han overnattet på hotell i Palma sammen flere statoilfolk. Sønnen tror ikke mannen kommer med statoilflyet som er meldt å komme til Bergen klokken 12.30 i dag. Mer sannsynlig er det at han kommer til Bergen med et fly i kveld.

• Generell informasjon om oppgaven

Flytt avsnitt (A2–B1)

I denne oppgaven får du 6 avsnitt som står i feil rekkefølge.
👉 Det første avsnittet kan ikke flyttes.

De andre avsnittene må flyttes slik at teksten gir mening og blir logisk..

• Hvordan finner du riktig rekkefølge?

Du kan bruke flere tegn i teksten:

1. Hendelser

Hvis teksten forteller en historie, må noen ting skje før andre.

2. Tidsord og uttrykk

Ord som:

• etterpå
• noen år senere
• derfor
• dermed
• med andre ord
• videre

viser ofte at noe kommer etter noe annet.

3. Pronomen

Ord som han, hun, de kan bare brukes etter at personen er nevnt første gang.

Husk dette!

Denne oppgaven kan være vanskelig.
Du må ofte lese avsnittene flere ganger før du velger riktig svar.

⚠️ Oppgaven gir 4 poeng, mens de fleste andre oppgaver gir bare 1 poeng.
Derfor er det viktig å være nøye når du sorterer avsnittene.

• Forberedelse og øving

For å bli flinkere bør du:

• lese mye
• lese e-poster, korte tekster og historier
• tenke: Hva kommer først? Hva kommer etterpå?

👉 Klikk her for å øve på lignende oppgaver! Lykke til!

👉 For tidligere eksempeloppgaver på leseprøven A2–B1 (Norskprøven) – klikk her!

Eksempeloppgaven: «Flytt avsnitt»

For tidligere eksempeloppgaver på LESEPRØVEN A2B1 NORSKPRØVEN – Klikk her!

Det øverste avsnittet kan du ikke flytte.

De andre avsnittene kan du klikke på og dra til rett sted.

Avsnittene nedenfor skal bli en sammenhengende tekst. Klikk og dra avsnittene slik at de kommer i riktig rekkefølge.

Timebestilling for vaksinering. Du kan registrere om du ønsker vaksine.Trykk på linken for vaksineregistrering.