UBESTEMT ELLER BESTEMT FORM?

Første gang – eller nevnt før?
Substantivene kan være i ubestemt eller bestemt form.

Det finnes ABSOLUTTE REGLENE for hvilken form vi skal bruke, men tre viktige motsetninger hjelper mye når vi velger riktig form.

3  viktige motsetninger er:

UBESTEMT FORM   – motsatt –       BESTEMT  FORM

Ny informasjon         – motsatt –       Kjent informasjon
Generell                        – motsatt –       Spesiell 
En av mange               – motsatt –       Unik, det finnes bare en

ABSOLUTTE REGLENE.

Alltid ubestemt substantiv form (en jobb, jobber… en jobbsøknad, jobbsøknader… en arbeidsoppgave, arbeidsoppgaver… en kunde, kunder)

         1. Etter possessive pronomen og possessive uttrykk:

Eksempler:
Det er min jobbsøknad.
Det er Lenas jobbsøknad .
Norges beste jobb.

      2. Etter mange, mye, ingen og vanligvis etter tall:

Eksempler:
Han har mange arbeidsoppgaver  og jobber mye med kunder.
De har ingen kunde.
Jeg sendte fem jobbsøknader igår.

     3. Etter hver og hvilken:

Eksempler:
Han jobber hver dag.
Hvilken arbeidsoppgave liker du mest?

Alltid bestemt substantiv form (jobben, jobbene…  jobbsøknaden, jobbsøknadene… arbeidsoppgaven, arbeidsoppgavene…  kunden, kundene)

             1.Foran possessive pronomen og possessive uttrykk:

Eksempler:
Det er jobben min.
Det er jobben til Lena.

             2.Etter den/denne, det/dette og de/disse:

Eksempler:
Jeg vil ha den jobben.
Disse jobbene er spennende.

               3. Etter mange av, mye av, ingen av og tall + av:

Eksempler:

Han er ferdig med mange av arbeidsoppgavene  og dermed er mye av jobben gjort allerede.
Ingen av kundene var der.
Jeg har sendt to av fem jobbsøknadene.

3.  viktige motsetninger

1.Ny informasjon       – motsatt –             Kjent informasjon

1.  Ubestemt form brukes når vi introduserer ny informasjon.
2. Etterpå  bestemt form når vi refererer til denne informasjonen.

Eksemper:
Marko har en jobb. Jobben er krevende. Uansett liker Marko  å gjøre jobben.
Lena har også en jobb. Den er også krevende.

Først introduserer vi en jobb i historien. Bestemt form (jobben) forteller at vi snakker om Markos jobb, ikke en annen jobb. Leseren vet hvilken jobb det er. Derfor bruker vi bestemt form senere i historien.

Etterpå introduserer vi Lenas jobb. Det er ny
informasjon. Leseren kjenner ikke Lenas jobb. Derfor bruker vi ubestemt form.
Nå kjenner leseren Markos jobb og Lenas jobb. Derfor bruker vi bestemt form i

Jobbene er krevende men spennende.

Leseren forstår: “Markos jobb er krevende og spennende, og Lenas jobb er krvende, også.”

Vi bruker vanligvis ubestemt form etter

“Det er…”

fordi denne strukturen introduserer ny informasjon. Faktik introduserer vi en ny mann som er på et bestemt kontor ( kontoret ),  som ligger der ( der borte ), som er en bestemt og kjent person sjef (sjefen)  akkuratt her i denne bedriften.

Igor: Det er en mann på kontoret der!            Lena: Ja, mannen er sjefen her i bedriften. He he.

Vi bruker vanligvis ubestemt form etter spørsmål fordi det er en ny informasjon som vi intrioduserer til samtalepartner.

“Er det …?”

Er det en kollega eller en kunde? Jeg tror at det er en kollega.

“Det er…” introduserer ikke alltid et nytt substantiv, men noen ganger kan et adjektiv gi ny informasjon om substantivet. Da må vi bruke ubestemt form selv om substantivet ikke er ny informasjon:

Lena har fått en jobb hos oss. Det er jobben som hun skal gjøre sammen med oss og det er en god jobb for henne, synes jeg.

2. Gjenerell                      – motsatt –                    Spesiell

Ubestemt form refererer til noe generelt, og bestemt form refererer til noe spesifikt:

Ledere liker gode resultater på en jobb. (generelt: alle ledere og alle gode resultater i en ubestemt jobb)

Lederne (mine, dine, hans, hennes,våre,deres)  liker gode resultater på en jobb. (spesifikke lederne – alle gode resultater i en ubestemt jobb)

Lederne (mine, dine, hans, hennes,våre,deres)  liker de gode resultatene på jobben. (spesifikke lederne – spesifikke de gode resultatene i en bestemt, spesifikk eller kjent jobb)

Når vi skal velge ubestemt eller bestemt form, er dette et viktig spørsmål: “Vet leseren hvilken jobb, hvilke ledere- resultater … jeg snakker om?”

Vi bruker bestemt form når svaret på spørsmålet er “ja“.

Skal du klare deg på ny jobb? Ja, jeg skal klare meg på jobben.

En geografisk definisjon forteller ofte at vi snakker om noe spesifikt. Derfor bruker vi vanligvis bestemt form foran en geografisk definisjon:

Gatene i Paris er pene. (spesifikke gater: i Paris)

Barna på skolen er flinke. (spesifikke barn: på skolen)
Koppene på bordet er hvite. (spesifikke kopper: på bordet)

3.En av mange                – motsatt –            Unik, en eneste

Vi bruker bestemt form når vi snakker om noe unikt:
Sola skinner. (Vi har bare éi sol.)
Jeg har vondt i hodet. (Jeg har bare et hode.)
Hvordan er været i Oslo? (“Vær” er et unikt fenomen.)

Et adjektiv kan gi ny informasjon om et “unikt” substantiv. Da må vi bruke ubestemt form hvis adjektivet står foran substantivet:

Jeg har et sterkt vondt i hode .

Bestemt form betyr ofte “det finnes bare en”, men ubestemt form betyr ofte “én av mange”:

Bergen er en by i Norge. (= Bergen er en av mange byer i Norge.)

NB! Kollisjon mellom motsetninger

Bergen er byen i Norge. IKKE KORREKT !

Det er mange byer i Norge. Derfor er ikke eksempelet Bergen er byen i Norge
korrekt og kolliderer med (= Bergen er en av mange byer i Norge.)

NB! Kollisjon mellom motsetninger

Disse tre distinksjonene kolliderer noen ganger. Vi starter kanskje teksten med å snakke om et spesifikt universitet. Da er det både ny informasjon (=ubestemt form) og spesifikt (= bestemt form).

Det er vanskelig å gi absolutte regler for prioriteringen av distinksjonene, men vanligvis er prioriteringen slik:

UBESTEMT FORM   – motsatt –       BESTEMT  FORM

Ny informasjon         – motsatt –        Kjent informasjon
Generell                     – motsatt –        Spesiell 
En av mange             – motsatt –        Unik, det finnes bare en

Derfor må teksten om et spesifikt universitet starte med bestemt form:

Jeg studerer på universitetet i Trondheim. Det heter NTNU.

Derfor må vi også ha ubestemt form i…

Bergen er en by i Norge.

Vi har en geografisk definisjon (i Norge), men Bergen er en av mange byer, og det er viktigere når vi velger form.

Idiomatiske uttrykk.

I noen uttrykk bruker vi vanligvis ubestemt form. Her er noen eksempler:

gå på kurs/jobb/arbeid
gå/være på kafé/kino/restaurant…
reise med buss/fly/tog…
ta buss/fly/tog…
kjøre bil
spille gitar/piano/tromme…
ha tid til
til frokost/lunsj/middag

I mange andre uttrykk bruker vi vanligvis bestemt form, for eksempel:

gå på skolen/i barnehagen

studere/jobbe på universitetet
gå/være i kirken
en gang i uken/måneden/året

Her er to viktige tidsuttrykk med bestemt og ubestemt form:

om sommeren (= hver sommer)

i sommer (= denne sommeren)

Vi bruker ubestemt form i navnet til mange berømte steder.

Bestemt form kan ofte bety noe annet:

Det hvite hus (= presidentens hus i USA)
Det hvite huset (= et spesifikt hus som er hvitt)
Den røde plass (= plassen foran Kreml i Moskva)
Den røde plassen (= en plass som er rød)