B1B2 Nivå I Leseforståelse I Hovedprøven

Leseforståelse I Leseprøven I Eksempeloppgaver I B1/B2 nivå I

Eksempeloppgave: «Flytt avsnitt»

Det øverste avsnittet kan du ikke flytte. De andre avsnittene kan du klikke på og dra til rett sted. 

• Oppgave nr. 1

Klikk og dra avsnittene slik at de kommer i riktig rekkefølge.

Timebestilling for vaksinering

Du kan registrere om du ønsker vaksine. Trykk på linken for vaksineregistrering.

Leseforståelse – B1B2 Nivå: Eksempeloppgave «Skriv riktig synonym»

Oppgave: Du skal lese og skrive ord eller uttrykk som i denne teksten betyr omtrent det samme som ordet/uttrykket i oppgaven. Bytter du ordet i teksten med ordet i oppgaven, skal setningen fortsatt være riktig.

NB: Det er mange vanskelige ord i disse tekstene. Du må ikke kunne disse ordene for å klare oppgavene. Forstår du teksten som helhet, skal du klare å svare riktig.

Les og skriv riktig ord.

Lovende resultater med insulin som varer i en uke. Forskere håper pasienter med diabetes type 2 kan ta insulin som virker i en uke, og ikke bare ett døgn. – Det vil gjøre livet lettere for alle som må sette insulin, sier generalsekretæren i Diabetesforbundet. Noen pasienter med diabetes type 2 kan ha tilstrekkelig nytte av tablettbehandling – eller å tilpasse kostholdet etter sykdommen. Men andre trenger behandling med insulin.

Skriv ordet som her betyr omtrent det samme som “varer”.

Eksempeloppgavene fra tidligere prøver

Leseforståelse – B1B2 Nivå Eksempeloppgave «Skriv riktig synonym»

• Oppgave:

Du skal lese og skrive ord eller uttrykk som i denne teksten betyr omtrent det samme som ordet/uttrykket i oppgaven. Bytter du ordet i teksten med ordet i oppgaven, skal setningen fortsatt være riktig.

Les og skriv riktig ord!

Bruk denne lenken for mange spørsmål som kan være på neste NORSKPRØVEN B1B2- Leseprøven. Klikk på lenken!

Lovende resultater med insulin som varer i en uke. Forskere håper pasienter med diabetes type 2 kan ta insulin som virker i en uke, og ikke bare ett døgn. – Det vil gjøre livet lettere for alle som må sette insulin, sier generalsekretæren i Diabetesforbundet. Noen pasienter med diabetes type 2 kan ha tilstrekkelig nytte av tablettbehandling – eller å tilpasse kostholdet etter sykdommen. Men andre trenger behandling med insulin.

• Skriv ordet som her betyr omtrent det samme som“ernæringen”.

Eksempeloppgavene fra  tidligere prøver

Leseforståelse – B1B2 Nivå: Eksempeloppgave «Skriv riktig synonym»

Oppgave: Du skal lese og skrive ord eller uttrykk som i denne teksten betyr omtrent det samme som ordet/uttrykket i oppgaven. Bytter du ordet i teksten med ordet i oppgaven, skal setningen fortsatt være riktig.

• Les og skriv riktig ord.

Folk flest stoler på forskerne. Aldri har tilliten til norske forskere vært høyere. Nærmere ni av ti nordmenn sier de har stor tillit til jobben forskere gjør. Det er en økning på ti prosentpoeng fra sommeren 2020. Det viser en undersøkelse Kantar har gjort for Forskningsrådet. Her kommer det også fram at andelen som oppgir at de har liten tillit til forskere, er svært lav, kun én prosent. Dette er tre prosentpoeng lavere enn da spørsmålet første gang ble stilt i 2019. «Vet ikke»-gruppen på 16 prosent er størst blant de som oppgir å ha grunnskole eller videregående som høyeste utdanning.

• Skriv ordet som her betyr omtrent det samme som “bare”.

Eksempeloppgavene fra Norskprøven

Leseforståelse – B1B2 Nivå:

Eksempeloppgave «Skriv riktig synonym»

Bruk denne lenken for mange spørsmål som kan være på neste NORSKPRØVEN B1B2- Leseprøven. Klikk på lenken!

Oppgave:Du skal lese og skrive ord eller uttrykk som i denne teksten betyr omtrent det samme som ordet/uttrykket i oppgaven. Bytter du ordet i teksten med ordet i oppgaven, skal setningen fortsatt være riktig.

NB: Det er mange vanskelige ord i disse tekstene. Du må ikke kunne disse ordene for å klare oppgavene. Forstår du teksten som helhet, skal du klare å svare riktig.

• Les og skriv riktig ord

Folk flest stoler på forskerne. Aldri har tilliten til norske forskere vært høyere. Nærmere ni av ti nordmenn sier de har stor tillit til jobben forskere gjør. Det er en økning på ti prosentpoeng fra sommeren 2020. Det viser en undersøkelse Kantar har gjort for Forskningsrådet. Her kommer det også fram at andelen som oppgir at de har liten tillit til forskere, er svært lav, kun én prosent. Dette er tre prosentpoeng lavere enn da spørsmålet første gang ble stilt i 2019. «Vet ikke»-gruppen på 16 prosent er størst blant de som oppgir å ha grunnskole eller videregående som høyeste utdanning.

• Skriv ordet som her betyr omtrent det samme som “spurt”.

Eksempeloppgavene fra Norskprøven

Leseforståelse – B1B2 Nivå Eksempeloppgave «Skriv riktig synonym»

Oppgave: Du skal lese og skrive ord eller uttrykk som i denne teksten betyr omtrent det samme som ordet/uttrykket i oppgaven. Bytter du ordet i teksten med ordet i oppgaven, skal setningen fortsatt være riktig.

• Les og skriv riktig ord.

Banker får en effektiv måte å avsløre om kundene som skal låne penger vil klare å betale tilbake lån. Formelen kan bli brukt av kommersielle banker for å vurdere kundenes og de potensielle låntakernes kredittverdighet.Forskningen er en del av Mancisidors doktorgrad i maskinlæring og kunstig intelligens ved Machine Learning Group ved Institutt for fysikk og teknologi på UiT Norges arktiske universitet.

Skriv ordet som her betyr omtrent det samme som “finne ut“.

Eksempeloppgavene fra Norskprøven

Leseforståelse – B1B2 Nivå: Eksempeloppgave «Skriv riktig synonym»

Oppgave: Du skal lese og skrive ord eller uttrykk som i denne teksten betyr omtrent det samme som ordet/uttrykket i oppgaven. Bytter du ordet i teksten med ordet i oppgaven, skal setningen fortsatt være riktig.

• Les og skriv riktig ord

Banker får en effektiv måte å avsløre om kundene som skal låne penger vil klare å betale tilbake lån. Formelen kan bli brukt av kommersielle banker for å vurdere kundenes og de potensielle låntakernes kredittverdighet.Forskningen er en del av Mancisidors doktorgrad i maskinlæring og kunstig intelligens ved Machine Learning Group ved Institutt for fysikk og teknologi på UiT Norges arktiske universitet.

• Skriv ordet som her betyr omtrent det samme som “være i stand til“.

Eksempeloppgave: «Lukeoppgave»

Oppgavene har huller der det mangler noe. Skriv riktig alternativ  inn i teksten. Les og fyll inn ordene som mangler i teksten under.

Leseforståelse – B1B2 Nivå:

Eksempeloppgave: «Lukeoppgave»

• Les og fyll inn ordene som mangler i teksten under.

Eksempeloppgave: «Lukeoppgave»

Oppgavene har huller der det mangler noe. Skriv riktig alternativ  inn i teksten.

• Les og fyll inn ordene som mangler i teksten under.

Leseforståelse – B1B2 Nivå: «Flervalgsoppgaver – lang og kort»

• Les og klikk på riktig svar

Borettslaget MARI har flere fellestilbud og felleslokaler for beboerne som gjør vårt borettslag til noe ganske unikt. De fleste av disse tilbudene har eksistert siden MARI ble ferdig oppført i 1976-77, og beboerne setter stor pris på det borettslaget har å tilby, og hva disse mulighetene gjør for miljøet.

I borettslaget vårt serveres det middag! Seks frivillige matgrupper planlegger, lager og serverer middag tirsdag – torsdag gjennom hele året, unntatt ukene med ferie eller helligdager. Maten serveres fra kl. 17.30 så lenge det er mat og så lenge noen vil ha. Middagene servereres i felleslokalet som heter Ingrid. Lokalet finner du på bakkeplan i  nr. 96, døren til venstre for vaktmesterkontoret.

Det er ingen påmelding og dette er et tilbud til alle!

En porsjon koster:

50,- for voksne,

10,- for barn (0-12 år)

20,- for tenåringer(13-17år)

De aller fleste medlemmene av matgruppene er beboere i MARI og noen ekstra engasjerte og tidligere beboere er også med og hjelper til. Men, du behøver ikke være med i en matgruppe for å spise og det er ok å invitere med seg en gjest eller to! Så, glem planlegging matlaging og oppvask og kom og spis med oss på Ingrid!

• Hvem kan spise middag på Borettslaget MARI?

Leseforståelse – B1B2 Nivå: «Flervalgsoppgaver – lang og kort»

• Les og klikk på riktig svar.

En rekke studier viser at musikk kan påvirke humør, konsentrasjon og generell trivsel. Musikkterapi-prosjektet, som nylig ble lansert i samarbeid mellom helsestasjonen og kulturskolen, tilbyr gratis musikkaktiviteter for ungdom med høyt stressnivå eller milde depresjonssymptomer. Gjennom kreative øvelser, samspill og musikklytting, får deltakerne bedre selvfølelse og reduserer følelsen av ensomhet. Prosjektet legger vekt på både moderne og tradisjonelle sjangre, samt unges egen musikksmak. Flere ungdommer har allerede rapportert om en positiv effekt, noe som tyder på at musikk kan spille en viktig rolle i å fremme mentalt velvære.

• Hva er formålet med Musikkterapi-prosjektet?

Leseforståelse – B1B2 Nivå: «Flervalgsoppgaver – lang og kort»

• Les og klikk på riktig svar.

I dag deler mange mennesker informasjon om seg selv på ulike sosiale plattformer. Både bilder, innlegg og personlige opplysninger kan bli sett av ukjente. Noen selskaper samler inn disse dataene til kommersielle formål, noe som kan skape bekymring for personvernet. Selv om slike plattformer gir oss muligheten til å holde kontakten med venner og familie, er det viktig å tenke over hva man publiserer, og hvem som kan se det. Når sensitive opplysninger havner på avveie, kan det føre til misbruk og uønskede konsekvenser.

• Hva forstår vi av teksten?

Leseforståelse – B1B2 Nivå: «Flervalgsoppgaver – lang og kort»

• Les og klikk på riktig svar.

Når du har betalt 2500 kroner i egenandeler i løpet av et år, har du rett til frikort. Når du har betalt denne summen i egenandeler, får du automatisk tilsendt et frikort fra Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) i posten. Dette må du vise fram når du går til legen eller skal kjøpe medisiner på blå resept. Da slipper du å betale egenandeler på helsetjenester resten av kalenderåret.

• Hva er formålet med Frikortet?

Leseforståelse – B1B2 Nivå: «Flervalgsoppgaver – lang og kort»

• Les og klikk på riktig svar.

Ny metode kan styrke kroppens egne smerte­lindrende stoffer. Opioidlegemidler som morfin, fentanyl og kodein er kraftig smertelindrende, men også sterkt vanedannende. Vanligvis når du har smerter, utløser kroppen sine egne opioider, men de er ikke sterke nok eller langvarige nok. Det sier en av forskerne bak den nye studien, John Traynor, i en pressemelding fra universitet.

Stoffet forskerne brukte i studien, kalles en positiv allosterisk modulator. Og dette viste seg å styrke evnen som naturlige endorfiner har til å aktivere reseptoren. Forsøkene bekreftet dette, og at det virket smertelindrende. Samtidig hadde stoffet mindre bivirkninger som pusteproblemer, forstoppelse og avhengighet, ifølge pressemeldingen.

• Hva forstår vi av teksten?

Leseforståelse – B2 Nivå: «Flervalgsoppgaver – lang»

• Les og klikk på riktig svar.

Myr som stille beredskap

I Norge finnes det mange myrområder som tidligere ble sett på som unyttige eller vanskelige å bruke. I flere tiår ble slike områder grøftet for å gjøre plass til skogbruk, landbruk, veier eller utbygging. Målet var ofte å få tørrere jord og mer produktive arealer. I dag har synet endret seg. Det som før ble oppfattet som vått og lite verdifullt, blir nå sett på som en viktig del av naturens eget sikkerhetssystem.

Myr lagrer store mengder karbon i torva. Når området blir drenert, kommer luft ned i torvlaget, og nedbrytingen går raskere. Da kan karbon slippe ut som klimagasser. Samtidig mister landskapet noe av evnen til å holde på vann. Ved kraftig regn kan vannet renne raskere videre, og i tørre perioder kan området bli mer utsatt for uttørking. Derfor handler restaurering ikke bare om å ta vare på planter og fugler, men også om klima og flomfare.

Selve arbeidet kan virke enkelt: gamle grøfter tettes, vannstanden heves, og naturen får tid til å reparere seg selv. Likevel er prosessen mer komplisert enn den høres ut. Hvis vannet stiger på feil sted, kan det påvirke veier, skog, jordbruksarealer eller naboeiendommer. Derfor må fagfolk undersøke terrenget nøye før tiltakene settes i gang. Restaurering krever både kartlegging, lokal dialog og tålmodighet.

For grunneiere og lokalsamfunn kan saken skape blandede reaksjoner. Noen ser fordelene ved bedre naturtilstand, mer fugleliv og mindre risiko for vannskader. Andre er bekymret for at områder de tidligere kunne bruke, blir mindre tilgjengelige. En skogsbilvei kan bli våtere, eller et område som en gang ble planlagt for utvikling, kan få strengere begrensninger. Dermed blir myrrestaurering også et spørsmål om eiendomsrett, økonomi og tillit.

Samtidig viser denne saken en større endring i norsk miljøpolitikk. Tidligere handlet mye naturforvaltning om å beskytte det som fortsatt var urørt. Nå handler det også om å reparere det som allerede er skadet. Det er en krevende overgang, fordi samfunnet må erkjenne at gamle valg ikke alltid var kloke. Men det gir også en ny mulighet: Natur som er svekket, kan i noen tilfeller få tilbake viktige egenskaper.

Myrrestaurering er derfor ikke et spektakulært miljøtiltak som alle legger merke til. Det skjer ofte langt fra bysentrum, uten store åpninger eller synlige resultater med én gang. Likevel kan effekten bli betydelig over tid. Når vannet holdes tilbake, karbonet bevares bedre, og arter får bedre livsvilkår, blir et lite lokalt tiltak en del av en større beredskap. Saken viser at noen av de viktigste klimatiltakene ikke nødvendigvis handler om ny teknologi, men om å gi naturen mulighet til å gjøre jobben sin.

• Hvordan endrer synet på myrområder seg i teksten?

Leseforståelse – B2 Nivå: «Flervalgsoppgaver – lang»

• Les og klikk på riktig svar.

Myr som stille beredskap

I Norge finnes det mange myrområder som tidligere ble sett på som unyttige eller vanskelige å bruke. I flere tiår ble slike områder grøftet for å gjøre plass til skogbruk, landbruk, veier eller utbygging. Målet var ofte å få tørrere jord og mer produktive arealer. I dag har synet endret seg. Det som før ble oppfattet som vått og lite verdifullt, blir nå sett på som en viktig del av naturens eget sikkerhetssystem.

Myr lagrer store mengder karbon i torva. Når området blir drenert, kommer luft ned i torvlaget, og nedbrytingen går raskere. Da kan karbon slippe ut som klimagasser. Samtidig mister landskapet noe av evnen til å holde på vann. Ved kraftig regn kan vannet renne raskere videre, og i tørre perioder kan området bli mer utsatt for uttørking. Derfor handler restaurering ikke bare om å ta vare på planter og fugler, men også om klima og flomfare.

Selve arbeidet kan virke enkelt: gamle grøfter tettes, vannstanden heves, og naturen får tid til å reparere seg selv. Likevel er prosessen mer komplisert enn den høres ut. Hvis vannet stiger på feil sted, kan det påvirke veier, skog, jordbruksarealer eller naboeiendommer. Derfor må fagfolk undersøke terrenget nøye før tiltakene settes i gang. Restaurering krever både kartlegging, lokal dialog og tålmodighet.

For grunneiere og lokalsamfunn kan saken skape blandede reaksjoner. Noen ser fordelene ved bedre naturtilstand, mer fugleliv og mindre risiko for vannskader. Andre er bekymret for at områder de tidligere kunne bruke, blir mindre tilgjengelige. En skogsbilvei kan bli våtere, eller et område som en gang ble planlagt for utvikling, kan få strengere begrensninger. Dermed blir myrrestaurering også et spørsmål om eiendomsrett, økonomi og tillit.

Samtidig viser denne saken en større endring i norsk miljøpolitikk. Tidligere handlet mye naturforvaltning om å beskytte det som fortsatt var urørt. Nå handler det også om å reparere det som allerede er skadet. Det er en krevende overgang, fordi samfunnet må erkjenne at gamle valg ikke alltid var kloke. Men det gir også en ny mulighet: Natur som er svekket, kan i noen tilfeller få tilbake viktige egenskaper.

Myrrestaurering er derfor ikke et spektakulært miljøtiltak som alle legger merke til. Det skjer ofte langt fra bysentrum, uten store åpninger eller synlige resultater med én gang. Likevel kan effekten bli betydelig over tid. Når vannet holdes tilbake, karbonet bevares bedre, og arter får bedre livsvilkår, blir et lite lokalt tiltak en del av en større beredskap. Saken viser at noen av de viktigste klimatiltakene ikke nødvendigvis handler om ny teknologi, men om å gi naturen mulighet til å gjøre jobben sin.

• Hvorfor kan tiltakene føre til uenighet lokalt?

Leseforståelse – B2 Nivå: «Flervalgsoppgaver – lang»

• Les og klikk på riktig svar.

Myr som stille beredskap

I Norge finnes det mange myrområder som tidligere ble sett på som unyttige eller vanskelige å bruke. I flere tiår ble slike områder grøftet for å gjøre plass til skogbruk, landbruk, veier eller utbygging. Målet var ofte å få tørrere jord og mer produktive arealer. I dag har synet endret seg. Det som før ble oppfattet som vått og lite verdifullt, blir nå sett på som en viktig del av naturens eget sikkerhetssystem.

Myr lagrer store mengder karbon i torva. Når området blir drenert, kommer luft ned i torvlaget, og nedbrytingen går raskere. Da kan karbon slippe ut som klimagasser. Samtidig mister landskapet noe av evnen til å holde på vann. Ved kraftig regn kan vannet renne raskere videre, og i tørre perioder kan området bli mer utsatt for uttørking. Derfor handler restaurering ikke bare om å ta vare på planter og fugler, men også om klima og flomfare.

Selve arbeidet kan virke enkelt: gamle grøfter tettes, vannstanden heves, og naturen får tid til å reparere seg selv. Likevel er prosessen mer komplisert enn den høres ut. Hvis vannet stiger på feil sted, kan det påvirke veier, skog, jordbruksarealer eller naboeiendommer. Derfor må fagfolk undersøke terrenget nøye før tiltakene settes i gang. Restaurering krever både kartlegging, lokal dialog og tålmodighet.

For grunneiere og lokalsamfunn kan saken skape blandede reaksjoner. Noen ser fordelene ved bedre naturtilstand, mer fugleliv og mindre risiko for vannskader. Andre er bekymret for at områder de tidligere kunne bruke, blir mindre tilgjengelige. En skogsbilvei kan bli våtere, eller et område som en gang ble planlagt for utvikling, kan få strengere begrensninger. Dermed blir myrrestaurering også et spørsmål om eiendomsrett, økonomi og tillit.

Samtidig viser denne saken en større endring i norsk miljøpolitikk. Tidligere handlet mye naturforvaltning om å beskytte det som fortsatt var urørt. Nå handler det også om å reparere det som allerede er skadet. Det er en krevende overgang, fordi samfunnet må erkjenne at gamle valg ikke alltid var kloke. Men det gir også en ny mulighet: Natur som er svekket, kan i noen tilfeller få tilbake viktige egenskaper.

Myrrestaurering er derfor ikke et spektakulært miljøtiltak som alle legger merke til. Det skjer ofte langt fra bysentrum, uten store åpninger eller synlige resultater med én gang. Likevel kan effekten bli betydelig over tid. Når vannet holdes tilbake, karbonet bevares bedre, og arter får bedre livsvilkår, blir et lite lokalt tiltak en del av en større beredskap. Saken viser at noen av de viktigste klimatiltakene ikke nødvendigvis handler om ny teknologi, men om å gi naturen mulighet til å gjøre jobben sin.

• Hva vil teksten særlig få fram?

Leseprøven – B1B2 Nivå: «Flervalgsoppgaver – lang»

• Les og klikk på riktig svar.

Bruken av digitale verktøy i skolen har økt kraftig de siste årene. Mange elever bruker nå nettbrett, datamaskiner og digitale læringsplattformer som en naturlig del av skoledagen. For noen lærere har dette gjort undervisningen mer variert, fordi de lettere kan vise filmer, bruke interaktive oppgaver og gi rask tilbakemelding til elevene. I tillegg kan digitale verktøy gjøre det enklere å tilpasse undervisningen til elever som lærer i ulikt tempo.

Likevel er det ikke sikkert at mer teknologi automatisk fører til bedre læring. Flere forskere og lærere peker på at elever kan miste konsentrasjonen når de har tilgang til mange digitale fristelser samtidig. Det kan være vanskelig å følge med på en fagtekst hvis meldinger, spill eller andre nettsider bare er noen få klikk unna. På den annen side kan slike problemer ofte reduseres dersom skolen har tydelige regler for når og hvordan digitale verktøy skal brukes.

Riktignok kan papirbøker og håndskrevne notater gi bedre ro for enkelte elever. Mange opplever at de husker innholdet bedre når de skriver for hånd, fordi de må formulere stoffet med egne ord. Derimot kan digitale tekster være mer tilgjengelige for elever som trenger opplesning, større skrift eller andre hjelpemidler. For disse elevene kan teknologien være avgjørende for å delta på lik linje med andre.

Et annet viktig spørsmål er lærerens rolle. Dersom digitale verktøy brukes uten en klar plan, kan de bli mer forstyrrende enn nyttige. Hvis læreren derimot bruker teknologien bevisst, kan den støtte både samarbeid, repetisjon og selvstendig arbeid. Elevene kan for eksempel levere tekster digitalt, få kommentarer underveis og forbedre arbeidet sitt før sluttvurderingen. Dette kan gjøre læringsprosessen mer aktiv.

Til tross for utfordringene mener mange at digitale verktøy fortsatt bør ha en plass i skolen. Poenget er ikke at skjerm skal erstatte bøker, samtaler og vanlig undervisning. Det viktigste er at teknologien brukes når den faktisk hjelper elevene å lære. Derfor bør skoler ikke velge enten papir eller skjerm, men heller finne en god balanse mellom tradisjonelle og digitale arbeidsmåter.

• Hva er hovedsynspunktet i teksten?

Leseprøven – B1B2 Nivå: «Flervalgsoppgaver – lang og kort»

• Les og klikk på riktig svar

Stadig flere arbeidstakere har mulighet til å jobbe hjemmefra. For mange gir dette en mer fleksibel hverdag, fordi de slipper lang reisevei og kan planlegge arbeidsdagen på en mer selvstendig måte. Flere opplever også at de får bedre konsentrasjon når de kan arbeide i rolige omgivelser.

Likevel er hjemmekontor ikke bare positivt. Når arbeidsplassen flyttes inn i hjemmet, kan grensen mellom jobb og fritid bli uklar. Noen svarer på e-poster sent på kvelden, mens andre føler at de alltid må være tilgjengelige. På den annen side kan tydelige regler fra arbeidsgiver gjøre det lettere å skille mellom arbeidstid og fritid.

Riktignok kan hjemmekontor bidra til mer effektivitet, særlig for ansatte som trenger ro for å løse kompliserte oppgaver. Derimot kan for mye hjemmearbeid føre til mindre sosial kontakt med kollegaer. Til tross for disse utfordringene mener mange at hjemmekontor kan fungere godt, dersom både arbeidsgiver og arbeidstaker har klare forventninger til hvordan ordningen skal brukes.

• Hva er forfatterens hovedsynspunkt i teksten?

Leseforståelse – B1B2 Nivå

Oppgave: Du skal lese teksten, lese oppgaven og klikke på navnet til personen som er riktig svar.

• Les og klikk på riktig navn og tekst.

Flere oppgaver i denne serien kan ha samme svar.

• Hvem mener det er viktig å være ydmyk og vise forståelse?

Leseforståelse – B1B2 Nivå:

Les og klikk på riktig person og tekst!

• Hvem påstår at innimellom er det bedre å lytte enn å snakke?

Leseforståelse – B1B2 Nivå “Klikk på riktig navn”

Oppgave: Du skal lese teksten, lese oppgaven og klikke på navnet til personen som er riktig svar.

• Hvem er opptatt av tilbakemeldinger?

Leseforståelse – B1B2 Nivå “Klikk på riktig navn”

Oppgave: Du skal lese teksten, lese oppgaven og klikke på navnet til personen som er riktig svar.

• Hvem kan si at alt man gjør på utsiden gjenspeiles i det man føler inn i seg?

Leseforståelse – B1B2 Nivå “Klikk på riktig navn”

Oppgave: Du skal lese teksten, lese oppgaven og klikke på navnet til personen som er riktig svar.

Bruk denne lenken for mange spørsmål som kan være på neste NORSKPRØVEN B1B2- Leseprøven. Klikk på lenken!

• Hvem synes det er viktig å se glad ut?