Hva må du vite om B2 skriftlig ?

Skriftlig og muntlig B2 – LÆRINGSRESSURSER

Bli en bedre skriver!

Skap sammenheng i teksten ( stilen) din på B2-nivået. Forskjell på setningsstruktur og logisk struktur?

Å skrive en stil, på Nivå B2 som har både setningsstruktur og logisk struktur, er det samme som å fortelle dine meninger og argumentere for dem.

Hvilke prinsipper bør du følge for å skape en logisk sammenheng (struktur) i stilen din?

Oppgave 1

Se på tekstene under.

Det er to ganske like deler i en tekst som skal diskutere fordeler og ulemper med sosiale medier. Setningene er velformulerte i begge tekster.

Likevel er det dårlig sammenheng i den første delen, men god i det andre.

Kan du forklare hvorfor?

Tekst 1

Marko legger en dag ut bilde av seg selv mens han er på fest med alle de gode vennene sine.

Dette ser Lena, men hun er ikke invitert på festen.

Et eksempel på sosiale medier er Facebook.

Slik blir følelsen av utenforskap forsterket hos Lena.

En av ulempene med sosiale medier er at det du gjør, er synlig for alle.

For mange ungdommer fører det til stress, fordi det blir så synlig at de ikke er med i gjengen.

Tekst 2

En av ulempene med sosiale medier er at det du gjør, er synlig for alle.

For mange ungdommer fører det til stress, fordi det blir så synlig at de ikke er med i gjengen.

Et eksempel på sosiale medier er Facebook.

For eksempel legger Marko en dag ut et bilde av seg selv på Facebook mens han er på fest med alle de gode venninnene sine.

Dette ser Lena, men hun er ikke invitert på festen.

Slik blir følelsen av utenforskap forsterket hos Lena.

Svar

I den første teksten følger ikke setningene i den logiske strukturen selv om setningene er velformulerte og setningsstruktur er riktig.

I det andre teksten gjør den som skriver, først klart hva teksten skal handle om (temasetning). Deretter kommer eksempler og til slutt en konklusjon.

Det skaper en logisk sammenheng i teksten ( stilen).

Forstår du nå forskell på setningsstruktur og logisk struktur?

3 råd for å lage en god stil på NORSKPRØVE B2!

Hvordan skape logisk sammenheng i stilen din?

1. Start alltid med det viktigste.

En stil bør starte alltid med en temasetning!

Temasetningen skal signalisere for sensoren hva stilen skal handle om.

Fortsett gjerne med kommentarsetning(er) som utdyper tema.

2. Fyll ut med eksempler.

3. Avslutt konkluderende.

Råd om tekstoppbygging:

1. Start alltid med det viktigste. (1)

En stil bør starte alltid med en temasetning!

Temasetningen skal signalisere for sensoren ( den som vurderer oppgaven din på NORSKPRØVE, skriftlig) hva stilen skal handle om.

Fortsett gjerne med kommentarsetning(er) som utdyper tema.

2. Fyll ut med eksempler. (2)

3. Avslutt konkluderende. (3)

Et avsnitt med god sammenheng:

(1: En av ulempene med sosiale medier er at det du gjør, er synlig for alle. For mange ungdommer fører det til stress, fordi det blir så synlig at de ikke er med i gjengen.) (2: Et eksempel på sosiale medier er Facebook. For eksempel legger Marko en dag ut et bilde av seg selv på Facebook mens han er på fest med alle de gode venninnene sine. Dette ser Lena, men hun er ikke invitert.) (3: Slik blir følelsen av utenforskap forsterket.)

Oppgave 2

Nå skal du prøve å ordne setningene i en tekst etter prinsippet det viktigste først!

Del 1

Under ser du en kort tekst som drøfter fordeler og ulemper med sosiale medier.

Skriveren ønsker å få fram at en fordel med sosiale medier, er at du kan ha kontakt med mennesker over hele verden.

Hvilken rekkefølge vil du sette setningene i?

En fordel med sosiale medier er at du kan få kontakt med folk over hele verden.

Slik kan du finne venner du har mer felles med enn bare dem som bor på hjemplassen din.

Kanskje er Rune (19 år) interessert i BKS-språk og litteratur?

Dessverre er ingen andre i den lille bygda med 1000 innbyggere som er interessert i det samme som han.

Da kan Rune finne mennesker, på sosiale medier, med en lik interesse og hobby som han.

Dette kan skape vennskap på tvers av kommunegrenser, og kanskje føler Petter seg mindre alene?

Oppgave nr.3

Avsnittet under om bærekraftig livsstil kan bli bedre om dere endrer på rekkefølgen på setningene. Hvordan vil dere gjøre det? Sett inn setningsbindere om det trengs.

Ett tiltak som kan hjelpe er kildesortering. Det er viktig å kaste plast og papir i riktige bokser. Ett tiltak flere peker på, er å spise mindre kjøtt. Kjøttproduksjonen skaper enorme mengder metangass. Alt i alt er dette viktige tiltak for å leve mer bærekraftig. Det er mange måter enkeltindivider kan bidra på for å redde jorda.

Løsningsforslag

Det er mange måter enkeltindivider kan bidra på for å redde jorda. 2) Et tiltak flere peker på, er å spise mindre kjøtt. Kjøttproduksjonen skaper nemlig enorme mengder metangass. Et annet tiltak som kan hjelpe, er kildesortering. Det er viktig å kaste plast og papir i riktige bokser. 3) Alt i alt er dette viktige tiltak for å leve mer bærekraftig.

1. temasetning som presenterer emnet i avsnittet

2. kommentarsetninger med konkrete eksempler

3. oppsummerende avslutning

Oppgave 4

Sitt sammen med en venn som forbereder seg til B2 nivået.

Dere skal ha hver deres PC (hvert deres ark) foran dere.

Nå skal dere skrive to tekster om mobilbruk i skolen:

Person 1 lager en temasetning som argumenterer for at mobil bør være lov å bruke i skoletiden.

Person 2 lager en temasetning som argumenterer mot at mobil bør være lov å bruke i skoletiden.

Bytt PC-ark

Nå skal dere fortsette med å skrive en kommentarsetning til andres temasetning.

Bytt PC hver gang dere er ferdige med en setning.

Til slutt skal dere sitte igjen med to ferdige stil:

En stil som argumenterer for mobilbruk i skolen og

en stil som argumenterer mot.

Pass på:

Hver gang dere bytter PC, må dere lese gjennom hele stilen på nytt. Pass på at setningene henger logisk sammen. Om du mener stilen er i ferd med å bli uklart, må du diskutere med vennen hva dere kan gjøre for å forbedre det.

Til slutt:

Kommenter den logiske sammenhengen (strukturen) i hverandres stilen.

Pek på både det som er bra og det som kunne vært bedre.

Oppgave 5

Oppsummer det du har lært om stiloppbygging etter å ha jobbet med denne ressursen.

Vil du gjøre noen endringer i ditt eget språk for å bli bedre på B2 nivået?

La oss gå videre. Neste ting som du bør gjøre på NIVÅ B2 skriftlig fremstilling, så kalt STIL, er å skape flyt mellom setningene i stilen.

God flyt i tekst får du når det er flyt mellom setningene, og når sammenhengen mellom setningene i teksten er fin. Her får du tips om hvordan du kan lage gode overganger mellom setninger.

Bind sammen setninger

Et triks for å skape fin flyt i teksten din er å binde sammen setningene.

Eksempeltekst

Se hvordan skaper flyt mellom setningene:

Et viktig argument for å bo i byen er at der har man flere valgmuligheter.

Dette gjelder både fritidstilbud og mennesker.

I de fleste byer er det slik at en kan kan velge mellom ulike hobbyer, aktiviteter og interesser.

Dersom du vil lære å spille tennis, besøker du den lokale tenisskolen. Om du er mer interessert i å spille saksofon, melder du deg inn i ett av byens korps.

På denne tennisskolen og i korpset finner du mennesker som er interessert i det samme som deg.

Men hvis du bor på bygda, er du kanskje den eneste personen som har en drøm om å bli tennisspiller eller en kjent saksofonist.

Da kan det være slik at nettopp denne drømmen kan gjøre at du føler deg ganske ensom.

På denne måten er byen kanskje et bedre alternativ når du skal bestemme hvor du vil bo.

På bygda, derimot, er ikke valgmulighetene like store som i byen.

I stedet må du tilpasse deg alle andre mennesker som bor der og hobbyer som finnes . (Hvis du bor på landet, må du tilpasse deg de menneskene som er i bygda. )

Men akkuratt (tilpassningsdyktighet )dette kan skape mer forståelse, toleranse og fleksibilitet hos mennesker som bor på landet enn mellom folk som bor i store byer.

Man kan nemlig ikke velge bort han du synes ser så dum ut i capsen, eller hun som er helt håpløs til å danse. Du kan heller ikke velge å bare omgås mennesker som liker å spille saksofon, om det er hobbyen din.

Og kanskje kan akkurat det føre til at man blir mer åpen for ulike typer mennesker?

Gjør oppgaven under for å lære mer om dette.

Tema: Ungdom og press – “Er det for mye press på ungdom i dag?”

I mediene har det de siste årene vært skrevet mye om den psykiske helsa til unge mennesker.

Noen har kalt dagens ungdommer for “Generasjon perfekt”.

Årsaken er at det kan virke som om mange tenåringer mener de må ha både “feilfri” kropp, gode karakterer, fine klær og en perfekt fasade på sosiale medier.

Info om temaet

Skolen presser norske ungdommer så mye at de bryter sammen.

Norske ungdommer er for late og innser ikke at skole og lekser er helt nødvendig.

Fokus på utseende er altfor stort og fører til et dårlig selvbilde, frustrasjon og påvirker psykisk helse.

Altfor mange norske ungdommer er overvektige og burde skjønne at trening er viktig.

Dagens ungdom har det vanskeligere enn noensinne på grunn av sosiale medier.

Unge mennesker som er født i verdens rikeste land, skjønner ikke hvor heldige de er.

Skap flyt mellom setninger over og bruk tekstbinder!

Løsningsforslag

Mange mener at skolen presser norske ungdommer så mye at de bryter sammen.

Et annet synspunkt er at norske ungdommer er for late og ikke innser at skole og lekser er helt nødvendig.

Noen hevder også at fokus på utseende er altfor stort og fører til et dårlig selvbilde, frustrasjon og påvirker psykisk helse.

På den andre siden er altfor mange norske ungdommer overvektige og burde skjønne at trening er viktig.

Et argument for at dagens ungdom har det vanskeligere enn noensinne, er sosiale medier.

Likevel mener jeg at unge mennesker som er født i verdens rikeste land, ikke skjønner hvor heldige de er.

Oppgave 2

Arbeid videre med teksten om ungdom og press!

Oppgave 3

Skriv ferdig hoveddelen i stilen din om ungdom og press. Bruk alle skrivetipsene du har lært om:

Setningssoppbygging	Flyt	Avstand og tilnæring til temaet
Bytt mellom lange, korte og presise setningerSkriv konkrete eksemple du har lest, hørt eller sett.Skriv sistesetninger som er oppsummerende og viser til problemstillingen.	Bruk setningskoblere til å skape flyt mellom setningene.Tenk nøye gjennom hvordan du skaper gode overganger mellom setninger.	Start teksten med ord og fraser som viser avstand til temaet.Bruk subjektive formuleriner av typen «jeg mener/jeg synes» senere i stilen.

En oversikt over ulike tekstbindere:

Tekstbindere

Tekstbindere er ord og uttrykk som skaper logisk sammenheng i teksten, slik at det blir lettere for leseren å forstå den.

Tekstbindere skaper dessuten flyt og fører leseren videre i teksten.

Her finner du eksempler på tekstbindere du kan bruke for å skape sammenheng og god flyt.

Bindere som uttrykker oppregning

først
så, deretter
sist, men ikke minst
til slutt
både – og
enten – eller, verken – eller
videre
i tillegg
dessuten
blant annet
for eksempel
for det første, for det andre

For å beskrive alternativ kan du bruke

eller
enten – eller
verken – eller

Bindere som uttrykker motsetninger

men
i motsetning til
mens
derimot
likevel
tvert imot
til tross for
på den ene siden / på den andre siden

Bindere som uttrykker likhet

I likhet med …
Felles for … er at …
Det samme ser vi i …

Bindere som uttrykker årsaksforhold

derfor
av denne grunn
fordi
altså
dersom – så, hvis – så
på denne måten, slik
slik at
for at
kommer av
fører til
gjør at

Bindere som uttrykker rekkefølge i tid

først
deretter
etterpå
da
så
til slutt
sist
seinere
etter at
før

Oppgave 2 – Teksten uten flyt. Fiks opp!

Teksten under har dårlig flyt.

Sett inn setningsbindere slik at teksten høres bedre ut.

NB. Det er mange muligheter her.

En viktig årsak til at mange foretrekker å bo i byen, er jobb- og studiemuligheter.

Det er få muligheter for høyere studier på bygda.

Mange flytter til byen når de er ferdig med videregående skole.

I Oslo og Bergen kan de studere alt.

På bygda er det vanskelig å finne jobb i arkitektbransje- eller for en fysiker.

De blir værende i byen fordi det er flere relevante jobber der.

Mange mener byen er bedre enn bygda.

Mange ønsker seg spennende studier og jobber.

Løsningsforslag

En viktig årsak til at mange foretrekker å bo i byen, er jobb- og studiemuligheter.

Fordi det er færre muligheter for høyere utdanning på bygda, flytter mange unge mennesker til byer når de er ferdige med videregående skole.

For eksempel kan de i Oslo og Bergen ( faktisk, egentlig) nemlig studere alt.

I tillegg kan det være at de fortesetter å bo i byen fordi det er flere relevante jobber der.

For det er verken jobb for en arkitekt- eller for en fysiker på bydga.

Av denne grunn vil mange mene at byen er bedre enn bygda.

Dermed er spennende studier og jobber noe mange ( unge mennesker) ønsker seg.

Hvordan skrive tekst som drøfter sak?

Her får du en trinn-for-trinn-innføring i hvordan du kan sette opp stil på B2 nivået som drøfter en aktuell sak.

Denne teksten drøfter om vi bør forby eller begrense flyreiser.

Målet med det første delen er å argumentere for at vi bør slutte eller begrense flyreiser fordi fly forurenser luft mye.

Trinn 1: Temasetning

(A: Det er ingen tvil om at miljøet vil spares bedre av et forbud eller en begrensning mot flyreiser.

A. God temasetning
Den får tydelig fram at avsnittet handler om hvordan flyreiser skader miljøet.

En temasetning er den første setningen i stilen.
Temasetningen skal signalisere for sensoren hva stilen skal handle om.
Den kan være kort!

Trinn 2: Kommentarsetninger

A. Temasetning

B. Kommentarsetninger

Kommentarsetninger

Kommentarsetningene gir sensoren ( den som vurderer NORSKPRØVE på B2-nivået) mer detaljert og presis informasjon.
Det er begrunnelser ( argumenter ) for påstanden du kommer med i temasetningen.

Eksempel:

A: Det er ingen tvil om at miljøet vil spares bedre av et forbud eller en begrensning mot flyreiser.

(B: Vi flyr på ferie til Gran Canaria, til New York og til Japan.

Men ikke bare det!

Daglig foretar veldig mange mennesker korte flyreiser fordi de skal ha et møte på jobb. Kanskje sitter de en time i flyet mandag morgen og flyr hjem igjen samme kveld.

Dette er unødvendige turer som forurenser naturen og miljøet enormt.

Trinn 3: Vis til statistikk, nyhet eller relevant informasjon

A. Temasetning

B. Kommentarsetninger

C. Henvisning til det du leste i en avis, hørte på radio eller så på TV.

(C: Under koronaepidemien fløy vi mindre, og tall fra NILU (Norsk institutt for luftforskning) viser at utslippene fra fly hadde gått ned med 80 % (NILU, 2020).

TIPS: Henvis til avisen, radio eller nyheten

Teksten din blir mer troverdig og relevant når du viser til forskning men det er ikke obligatorisk.

Trinn 4: Avslutt teksten-stilen

D. Avslutning

C: Under koronaepidemien fløy vi mindre, og tall fra NILU (Norsk institutt for luftforskning) viser at utslippene fra fly hadde gått ned med 70–80 % (NILU, 2020).)

(D: Disse tallene viser at det å kutte drastisk i flyreiser har positive konsekvenser for miljøet. Kanskje viser tallene også at vi nordmenn må tvinges mer?

For selv om vi vet at fly forurenser, kutter vi ikke flyreiser før ytre omstendigheter stopper oss.

TIPS: Bruk av retoriske spørsmål kan være en god avsluttning.

La oss gå gjennom alt som ble sagt om temaet:

Bør vi forby eller begrense flyreiser?

A: Det er ingen tvil om at miljøet vil spares bedre av et forbud eller en begrensning mot flyreiser.

B: Vi flyr på ferie til Gran Canaria, til New York og til Japan.

Men ikke bare det!

Daglig foretar veldig mange mennesker korte flyreiser fordi de skal ha et møte på jobb. Kanskje sitter de en time i flyet mandag morgen og flyr hjem igjen samme kveld.

Dette er unødvendige turer som forurenser naturen og miljøet enormt.

C: Under koronaepidemien fløy vi mindre, og tall fra NILU (Norsk institutt for luftforskning) viser at utslippene fra fly hadde gått ned med 70–80 % (NILU, 2020).)

D: Disse tallene viser at det å kutte drastisk i flyreiser har positive konsekvenser for miljøet. Kanskje viser tallene også at vi nordmenn må tvinges mer?

For selv om vi vet at fly forurenser, kutter vi ikke flyreiser før ytre omstendigheter stopper oss.

Enkel TIPS om STIL PÅ B2!

Når du skal skrive STIL PÅ NIVÅ B2 argumenterende og har kort tid på deg, er det ekstra viktig med en god skrive-tips!

Innledning

Hoveddel (3 argumenter)

Avslutning

Innledning

I innledningen presenterer du saken. Du kan dessuten godt gjenta standpunktet ditt om du vil, men helst med litt andre ord enn i tema tittelen.

Hoveddel

I hoveddelen presenterer du de tre argumentene du oppfatter som viktigst. Underbygg argumentene dine med relevante fakta, eksempler og erfaringer. Fakta øker din troverdighet, eksempler og erfaringer vekker følelser og engasjement!

Konsentrer deg dessuten først og fremst om din egen argumentasjon og bruk plass på motargumenter om det er nødvendig.

Avslutning

Avslutningen er delen for oppsummering og konklusjon.

Gjenta gjerne standpunktet ditt en siste gang.

Det er også et virkningsfullt grep å avslutte med en appell (en oppfordring) til leserne.

Bruk språklige virkemidler!

Stil på NIVÅ B2 er en personlig tekst der du har lov til å være subjektiv og sette ting litt på spissen.

Dessuten er det viktig å fange sensorens interesse og holde på den.

Derfor bør du utnytte de mulighetene språket gir, både til å vinne tillit og til å engasjere og vekke følelser hos sensoren.

Hvor personlig skal tonen være?

Tenk gjennom valg av pronomen:

Skal du bruke jeg -form og henvende deg personlig til sensoren, skal du bruke vi-form, eller skal du uttrykke deg generelt og velge et upersonlig pronomen som en eller man?

TIPS: Gjerne kombiner disse formene !

Bruk plussord og minusord

Plussord og minusord er blant de viktigste språklige virkemidlene i saktekster. Bruk dem, men ikke overforbruk dem, for i verste fall risikerer du at leseren blir lei teksten din og mister tilliten til deg.

Humor og ironi

Humor er vanligvis en utmerket døråpner, uavhengig av om folk er enig med deg eller ikke. Ironi og sarkasme slår som oftest best an hos dem som er enig med deg fra før.

Sammenlikninger, språklige bilder og lek med ord!

Er du flink til å finne treffende sammenlikninger og til å leke med ord, bør du absolutt utnytte denne ferdigheten når du skriver leserinnlegg! Ved å trekke inn noe leserne kjenner til fra før, sørger du ikke bare for gjenkjennende nikk, du kan også få leserne til å se saken fra ei ny side.

Retoriske spørsmål

Retoriske spørsmål kaller vi spørsmål der svaret egentlig er opplagt. Slike spørsmål fungerer likevel godt i en stil fordi understreker at skriver og leser er enige, og fordi de vekker engasjement.

Bruk tegnsetting aktivt!

Du kan godt være litt mer raus enn vanlig med bruken av kolon, utropstegn og spørsmålstegn. Tegnsettingen skal gjenspeile at du er engasjert. Men ikke overdriv!

Hvordan lage gode tekster på B2-nivået ?

Nå skal vi jakte på den perfekte stilen.

Når du har lært å lage en god stil på et bestemt tema, kan du bruke triksene på alle andre temaer på Nivå B2.

La oss starte!

Når du har gjennomført innledning til en stil og eventuelt litt forskning om et tema, er du klar til å skrive hoveddelen.

La oss se på et eksempel av dårlig tekstoppbygging så kalt logisk struktur.

Stil-Nivå B.

Tema er:

Ungdom og press –

“Er det for mye press på ungdom i dag?”

STIL:

I mediene har det de siste årene vært skrevet mye om den psykiske helsa til unge mennesker.

Noen har kalt dagens ungdommer for “Generasjon perfekt”.

Årsaken er at det kan virke som om mange tenåringer mener de må ha både “feilfri” og muskelfult kropp, gode karakterer, fine klær og en perfekt fasade på sosiale medier.

Mange mener at skolen presser norske ungdommer så mye at de bryter sammen.

Et annet synspunkt er at norske ungdommer er for late og ikke innser at skole og lekser er helt nødvendig.

Noen hevder også at fokus på utseende er altfor stort og fører til et dårlig selvbilde, frustrasjon og påvirker psykisk helse.

På den andre siden er altfor mange norske ungdommer overvektige og burde skjønne at trening er viktig.

Et argument for at dagens ungdom har det vanskeligere enn noensinne, er sosiale medier.

Likevel mener jeg at unge mennesker som er født i verdens rikeste land, ikke skjønner hvor heldige de er.

Setningene i stilen ovenfor er vel strukturert og setningsstruktur er på plass.

Men hva er det som er feil gjort i teksten?

Logisk struktur – tekstoppbygging.

Og det gjør at man stryker på ( ikke består ) norskprøve B2 nivået

Tips for tekstoppbygging

Det er ingen regler for hvordan du skal bygge opp stil på B2 nivået skriftlig fremstilling.

Det som blir presentert videre her, er ikke fasit, men råd.

Disse kan være lure å følge om du synes det er vanskelig å skrive gode tekster på B2 nivået skriftlig fremstilling, så kalt STIL.

Men om det ikke eksisterer noen fasit, er det to råd man definitivt bør følge når man skriver stil:

Inledning bør gjøre det klart hva stilen skal handle om.
Hver setning skal handle om det innledningen presenerer. Ikke noe annet!

Forstår du hvilke tre ulike deler stilen på B2 nivået er delt inn i?

Eksempel på et godt oppbygd stil.

Tema: Fordeler for å bo i byen.

A: Et viktig argument for å bo i byen er at en har flere valgmuligheter der enn på landet).

B: Dette gjelder både fritidstilbud, jobbmuligheter og mennesker.

I de fleste byer er det slik at man kan velge i ulike hobbyer.

Dersom du liker å spille tennis, besøker du den lokale tennisskolen.

Hvis man er mer interessert i å spille saksofon, melder du deg inn i en av byens mussikskole. På tennisskolen og mussikskolen finner man andre mennesker som har samme interesse som han eller hun .

C: Sånn sett er byen det beste alternativet når man skal bestemme seg for hvor han eller hun vil bo.

Det større tilbudet gir til man større muligheter til å gjøre akkurat det man er interessert i, eller med den person som en vil være med på ulike aktiviteter .

Hva representerer de tre ulike delene A B C ?

Temasetning A : En presis setning som gjør det klart for sensoren hva teksten skal handle om, men som ikke inneholder noen detaljinformasjon. A

Kommentarsetninger B : Kommentarsetningene gir leseren mer detaljert og utfyllende informasjon. Konkrete eksempler er et pluss her. I eksempelteksten er tennis og musikk brukt som eksempler på valgmuligheter. B

Avslutning C : Avsnittet kan slutte med en kort oppsummering eller en konklusjon. Du kan samtidig knytte avslutningen til problemet rundt et tema for å vise at du svarer på dette. C

Sånn sett er byen det beste alternativet når man skal bestemme deg for hvor han eller hun vil bo.

Denne setningen oppsummerer argumentasjonen i stilen.

Det større fritidstilbudet gir til man større muligheter til å gjøre akkurat det man er interessert i.

Denne setningen knytter avslutningen til problemet rundt et tema.

Hvordan skrive avslutning til stil på B2 nivået?

Når du er ferdig med både innledning og hoveddel, er det bare avsluttingen som gjenstår.

Hva kan man bruke i avslutningen?

Man kan skrive en oppsummering eller en konklusjon.

Du kan antyde et framtidsperspektiv.

Du kan finne et relevant sitat som skaper refleksjon hos sensoren og som hjelper deg å “lukke” teksten.

Triks: Bruk meningen fra de første setningene i innledningen eller hoveddelen til å konkludere. Slik skaper du en sirkelkomposisjon.

Tre gode avslutninger

Nå skal du få se tre eksempler på avslutninger.

Siden sirkelkomposisjon er et prinsipp, må du lese innledningen som du startet med.

La oss begynne med 2 temaer som kan bruke samme sjemaer!

TEMA.

Fordeler og ulemper med livet i byen og på landet.

(eller)

Forurensningen ødelegger bylivet

1. Informativ innledning

I Norge i dag bor de fleste i byer.

Men slik har det ikke alltid vært.

På slutten av 1800-tallet bodde nesten to tredjedeler av Norges befolkning på landet.

I dag, derimot, bor 8 av 10 mennesker i urbane strøk.

Årsaken til denne enorme endringen er selvfølgelig at Norge er blitt både industrialisert og urbanisert, og det er fremdeles slik at flere flytter fra bygda til byen, enn omvendt .

I byen kan de studere og treffe mange ulike folk.

Likevel er det noen som blir værende på landet, og en god del velger også å flytte bort igjen fra byen etter at de har avsluttet studiene sine.

Men hvor er det egentlig best å bo? I byen eller på landet?

2. Hoveddelen. Argumenter for både livet i byen og for livet på landet

Et viktig argument for å bo i byen er at en har flere valgmuligheter der enn på landet.

Et viktig argument for å bo på bygda er at der er friskere luft enn i byen.

Dette gjelder både fritidstilbud, jobbmuligheter og mennesker.

Dette gjelder både inn i bosted dvs.hus og rundt på landet.

I de fleste byer er det slik at man kan velge i ulike hobbyer.

I dag i de fleste bygder er det slik at man kan velge i ulike hobbyer.

Dersom du liker å spille tennis, besøker du den lokale tennisskolen.

Dersom du liker å jakte etter dyr, besøker du det lokale jegerforbundet.

Hvis man er mer interessert i å spille saksofon, melder du deg inn i en av byens mussikskole. På tennisskolen og mussikskolen finner man andre mennesker som har samme interesse.

Hvis man er mer interessert i å passe på dyr, er det enda større muligheter på bygda. På dyrforeningen eller jegerforbundet finner man andre mennesker som har samme interesse.

Sånn sett er byen det beste alternativet når man skal bestemme seg for hvor han eller hun vil bo.

Sånn sett er bygda det beste alternativet når man skal bestemme seg for hvor han eller hun vil bo.

Det større tilbudet i byen gir til man større muligheter til å gjøre akkurat det man er interessert i, eller med den person som en vil være med på ulike aktiviteter

Gode tilbud på bydga samt med frisk luft gir til man gode muligheter til å gjøre det man er interessert i, eller med den person som en vil være med på ulike aktiviteter.

3. Avslutning til informativ innledning

Svaret på spørsmålet hvor det er best å bo, i byen eller på landet, har ingen fasit.

(Svarer på spørsmålet i slutten av innledningen: “Men hvor er det egentlig best å bo?” )

Selv om trenden i dag er at de fleste flytter ut av bygda, er det også mange som mener at byen er blitt både for dyr og for forurenset.

(Svarer på momenter fra argumentasjonen i hoveddelen)

Likevel mener jeg at muligheten til å finne interessante jobber og til å kunne dyrke mange ulike fritidsinteresser, er argumenter som er så viktige at jeg tror urbaniseringa vil fortsette.

(Egen mening)

Men hvem vet? Kanskje vil en ny generasjon ta helt nye valg om 10 eller 20 år?

Vil forurensingsproblemet eller Korona-pandemien føre til ruralisering i stedet for urbanisering?

Ingen vet med sikkerhet hva fremtiden bringer, vil jeg si.

(Framtidsperspektiv)

TEMA.

Fordeler og ulemper med livet i byen og på landet.

(eller)

Forurensningen ødelegger bylivet

1. Innledning med provoserende spørsmål.

Vakre blomster og frisk luft, eller eksos og støy?

Kjedlige dager med traktorkjøring som eneste fritidstilbud, eller et hav av spennende valgmuligheter og mennesker?

Dette er noen stereotypier om bygda og byen.

På bygda er det vakker natur og frisk luft, men ellers ganske kjedelig.

I byen får du astma, men kan ellers gjøre akkurat som du vil.

Men virkeligheten er kanskje litt mer kompleks enn dette.

Hvilke reelle fordeler og ulemper har bygde- og bylivet?

2. Hoveddelen. Argumenter for både livet i byen og for livet på landet

( Velg bare en av disse to!!!)