30. B1B2 Nivå. Leseforsåelse: Flervalgsoppgaver – lang og kort

1 point(s)

Les teksten og velg riktig svar.

Lysfest midt i mørketida

Den 13. desember kler barnehagebarn og skoleunger seg i hvite drakter, tenner lys og deler ut gule boller mens de synger – alt til minne om helgenen St. Lucia. Opprinnelsen for feiringen er imidlertid langt fra koselig.

Demoner og onde krefter

Mange tror at Luciadagen 13. desember kun feires for å hedre helgenen, St. Lucia. Historien er imidlertid mer sammensatt enn som så. Dagens feiring er en blanding av gamle norrøne skikker, europeisk folketro, kristendom og moderne kommersialisering. Tradisjonelt har natten til 13. desember vært forbundet med overtro og mørke krefter. I følge den julianske kalenderen var dette årets lengste natt, og folketroen ville ha det til at alle slags onde krefter slapp løs i mørket. Lussi eller Lussitrollet, var den kvinnelige vetten som kom ut denne natten for å passe på at julen var i hus. Var den ikke det, kunne den farlige, underjordiske skikkelsen, bli rasende og slå i stykker pipa på huset.

Men det var flere overnaturlige ting som skjedde Lussinatta; dyra kunne snakke med hverandre og trollpakk og andre underjordiske skapninger var på ferde. Det var ansett som farlig å bevege seg ute, da man kunne risikere å bli offer for Lussiferda – en samling med tusser, troll og vetter som red over himmelen på brennende hester. Med andre ord en gjeng du på ingen måte hadde lyst til å yppe til bråk med.

Hedensk jul

Lussi var ikke bare skummel. Hun hadde en funksjon i at hun hjalp folk å følge med på kalenderen og komme i havn med alle gjøremål til jul – en annen førkristen tradisjon. Mye tyder nemlig på at jul ble feiret over hele Skandinavia lenge før noen her oppe på berget hadde hørt om frelseren fra Jerusalem. Lussinatt var starten på juleperioden i hele Norden og den dagen da alt grovarbeidet til feiringen skulle være klar. Dette var ansett som årets farligste tid for både mennesker og dyr.

Lys og katter

Luciafeiringen vi kjenner i dag er en blanding av hedenske tradisjoner, europeisk folketro og den kristne feiring av helgenen St. Lucia, som ble brent på bålet av romerne rundt år 300. Skikken med lussekatter oppsto i Tyskland på 1600-tallet. Da trodde man at djevelen, i form av en katt, ga barna juling. Mens Jesus, i skikkelse av et barn, delte ut boller til alle de snille barna. Den gule fargen av safran skulle skremme bort den lyssky djevelen. I dag brukes ofte det langt billigere krydderet gurkemeie – som også gir bollene en helt annen smak. Hvite kjoler og lys i håret kan spores helt tilbake til den hedenske feiringen, da ungjentene skulle kle seg slik for å holde Lussiferda på avstand i det mørkeste døgnet.

Luciafeiringen gjenoppstod i Stockholm i 1927, på initiativ fra Stockholmstidningen. Da ble det arrangert prosesjoner i gatene, med lysprinsesse og terner. En kommersialisert blanding av karnevalsopptog og kåring av luciaprinsesser. Feiringen vokste seg raskt populær og spredde seg til store deler av Europa, Norge inkludert.

Hvorfor feirer vi Luciadagen fredag 13. desember?

Til minne om lussekattene.

Correct Incorrect Correct answer

Til minne om helgenen St. Lucia.

Correct Incorrect Correct answer

Til minne om Stockholmstidningen.

Correct Incorrect Correct answer

1 point(s)

Les teksten og velg riktig svar.

Lysfest midt i mørketida

Den 13. desember kler barnehagebarn og skoleunger seg i hvite drakter, tenner lys og deler ut gule boller mens de synger – alt til minne om helgenen St. Lucia. Opprinnelsen for feiringen er imidlertid langt fra koselig.

Demoner og onde krefter

Mange tror at Luciadagen 13. desember kun feires for å hedre helgenen, St. Lucia. Historien er imidlertid mer sammensatt enn som så. Dagens feiring er en blanding av gamle norrøne skikker, europeisk folketro, kristendom og moderne kommersialisering. Tradisjonelt har natten til 13. desember vært forbundet med overtro og mørke krefter. I følge den julianske kalenderen var dette årets lengste natt, og folketroen ville ha det til at alle slags onde krefter slapp løs i mørket. Lussi eller Lussitrollet, var den kvinnelige vetten som kom ut denne natten for å passe på at julen var i hus. Var den ikke det, kunne den farlige, underjordiske skikkelsen, bli rasende og slå i stykker pipa på huset.

Men det var flere overnaturlige ting som skjedde Lussinatta; dyra kunne snakke med hverandre og trollpakk og andre underjordiske skapninger var på ferde. Det var ansett som farlig å bevege seg ute, da man kunne risikere å bli offer for Lussiferda – en samling med tusser, troll og vetter som red over himmelen på brennende hester. Med andre ord en gjeng du på ingen måte hadde lyst til å yppe til bråk med.

Hedensk jul

Lussi var ikke bare skummel. Hun hadde en funksjon i at hun hjalp folk å følge med på kalenderen og komme i havn med alle gjøremål til jul – en annen førkristen tradisjon. Mye tyder nemlig på at jul ble feiret over hele Skandinavia lenge før noen her oppe på berget hadde hørt om frelseren fra Jerusalem. Lussinatt var starten på juleperioden i hele Norden og den dagen da alt grovarbeidet til feiringen skulle være klar. Dette var ansett som årets farligste tid for både mennesker og dyr.

Lys og katter

Luciafeiringen vi kjenner i dag er en blanding av hedenske tradisjoner, europeisk folketro og den kristne feiring av helgenen St. Lucia, som ble brent på bålet av romerne rundt år 300. Skikken med lussekatter oppsto i Tyskland på 1600-tallet. Da trodde man at djevelen, i form av en katt, ga barna juling. Mens Jesus, i skikkelse av et barn, delte ut boller til alle de snille barna. Den gule fargen av safran skulle skremme bort den lyssky djevelen. I dag brukes ofte det langt billigere krydderet gurkemeie – som også gir bollene en helt annen smak. Hvite kjoler og lys i håret kan spores helt tilbake til den hedenske feiringen, da ungjentene skulle kle seg slik for å holde Lussiferda på avstand i det mørkeste døgnet.

Luciafeiringen gjenoppstod i Stockholm i 1927, på initiativ fra Stockholmstidningen. Da ble det arrangert prosesjoner i gatene, med lysprinsesse og terner. En kommersialisert blanding av karnevalsopptog og kåring av luciaprinsesser. Feiringen vokste seg raskt populær og spredde seg til store deler av Europa, Norge inkludert.

Hvem var Lussi?

En katolsk helgen.

Correct Incorrect Correct answer

Et kvinnelig troll.

Correct Incorrect Correct answer

En gul bolle.

Correct Incorrect Correct answer

En katolsk heks

Correct Incorrect Correct answer

1 point(s)

Les teksten og velg riktig svar.

Lysfest midt i mørketida

Den 13. desember kler barnehagebarn og skoleunger seg i hvite drakter, tenner lys og deler ut gule boller mens de synger – alt til minne om helgenen St. Lucia. Opprinnelsen for feiringen er imidlertid langt fra koselig.

Demoner og onde krefter

Mange tror at Luciadagen 13. desember kun feires for å hedre helgenen, St. Lucia. Historien er imidlertid mer sammensatt enn som så. Dagens feiring er en blanding av gamle norrøne skikker, europeisk folketro, kristendom og moderne kommersialisering. Tradisjonelt har natten til 13. desember vært forbundet med overtro og mørke krefter. I følge den julianske kalenderen var dette årets lengste natt, og folketroen ville ha det til at alle slags onde krefter slapp løs i mørket. Lussi eller Lussitrollet, var den kvinnelige vetten som kom ut denne natten for å passe på at julen var i hus. Var den ikke det, kunne den farlige, underjordiske skikkelsen, bli rasende og slå i stykker pipa på huset.

Men det var flere overnaturlige ting som skjedde Lussinatta; dyra kunne snakke med hverandre og trollpakk og andre underjordiske skapninger var på ferde. Det var ansett som farlig å bevege seg ute, da man kunne risikere å bli offer for Lussiferda – en samling med tusser, troll og vetter som red over himmelen på brennende hester. Med andre ord en gjeng du på ingen måte hadde lyst til å yppe til bråk med.

Hedensk jul

Lussi var ikke bare skummel. Hun hadde en funksjon i at hun hjalp folk å følge med på kalenderen og komme i havn med alle gjøremål til jul – en annen førkristen tradisjon. Mye tyder nemlig på at jul ble feiret over hele Skandinavia lenge før noen her oppe på berget hadde hørt om frelseren fra Jerusalem. Lussinatt var starten på juleperioden i hele Norden og den dagen da alt grovarbeidet til feiringen skulle være klar. Dette var ansett som årets farligste tid for både mennesker og dyr.

Lys og katter

Luciafeiringen vi kjenner i dag er en blanding av hedenske tradisjoner, europeisk folketro og den kristne feiring av helgenen St. Lucia, som ble brent på bålet av romerne rundt år 300. Skikken med lussekatter oppsto i Tyskland på 1600-tallet. Da trodde man at djevelen, i form av en katt, ga barna juling. Mens Jesus, i skikkelse av et barn, delte ut boller til alle de snille barna. Den gule fargen av safran skulle skremme bort den lyssky djevelen. I dag brukes ofte det langt billigere krydderet gurkemeie – som også gir bollene en helt annen smak. Hvite kjoler og lys i håret kan spores helt tilbake til den hedenske feiringen, da ungjentene skulle kle seg slik for å holde Lussiferda på avstand i det mørkeste døgnet.

Luciafeiringen gjenoppstod i Stockholm i 1927, på initiativ fra Stockholmstidningen. Da ble det arrangert prosesjoner i gatene, med lysprinsesse og terner. En kommersialisert blanding av karnevalsopptog og kåring av luciaprinsesser. Feiringen vokste seg raskt populær og spredde seg til store deler av Europa, Norge inkludert.

Når oppstod tradisjonen med lussekatter?

På 1600-tallet.

Correct Incorrect Correct answer

I førkristen tid.

Correct Incorrect Correct answer

I 1927.

Correct Incorrect Correct answer

1 point(s)

Les teksten og velg riktig svar.

Lysfest midt i mørketida

Den 13. desember kler barnehagebarn og skoleunger seg i hvite drakter, tenner lys og deler ut gule boller mens de synger – alt til minne om helgenen St. Lucia. Opprinnelsen for feiringen er imidlertid langt fra koselig.

Demoner og onde krefter

Mange tror at Luciadagen 13. desember kun feires for å hedre helgenen, St. Lucia. Historien er imidlertid mer sammensatt enn som så. Dagens feiring er en blanding av gamle norrøne skikker, europeisk folketro, kristendom og moderne kommersialisering. Tradisjonelt har natten til 13. desember vært forbundet med overtro og mørke krefter. I følge den julianske kalenderen var dette årets lengste natt, og folketroen ville ha det til at alle slags onde krefter slapp løs i mørket. Lussi eller Lussitrollet, var den kvinnelige vetten som kom ut denne natten for å passe på at julen var i hus. Var den ikke det, kunne den farlige, underjordiske skikkelsen, bli rasende og slå i stykker pipa på huset.

Men det var flere overnaturlige ting som skjedde Lussinatta; dyra kunne snakke med hverandre og trollpakk og andre underjordiske skapninger var på ferde. Det var ansett som farlig å bevege seg ute, da man kunne risikere å bli offer for Lussiferda – en samling med tusser, troll og vetter som red over himmelen på brennende hester. Med andre ord en gjeng du på ingen måte hadde lyst til å yppe til bråk med.

Hedensk jul

Lussi var ikke bare skummel. Hun hadde en funksjon i at hun hjalp folk å følge med på kalenderen og komme i havn med alle gjøremål til jul – en annen førkristen tradisjon. Mye tyder nemlig på at jul ble feiret over hele Skandinavia lenge før noen her oppe på berget hadde hørt om frelseren fra Jerusalem. Lussinatt var starten på juleperioden i hele Norden og den dagen da alt grovarbeidet til feiringen skulle være klar. Dette var ansett som årets farligste tid for både mennesker og dyr.

Lys og katter

Luciafeiringen vi kjenner i dag er en blanding av hedenske tradisjoner, europeisk folketro og den kristne feiring av helgenen St. Lucia, som ble brent på bålet av romerne rundt år 300. Skikken med lussekatter oppsto i Tyskland på 1600-tallet. Da trodde man at djevelen, i form av en katt, ga barna juling. Mens Jesus, i skikkelse av et barn, delte ut boller til alle de snille barna. Den gule fargen av safran skulle skremme bort den lyssky djevelen. I dag brukes ofte det langt billigere krydderet gurkemeie – som også gir bollene en helt annen smak. Hvite kjoler og lys i håret kan spores helt tilbake til den hedenske feiringen, da ungjentene skulle kle seg slik for å holde Lussiferda på avstand i det mørkeste døgnet.

Luciafeiringen gjenoppstod i Stockholm i 1927, på initiativ fra Stockholmstidningen. Da ble det arrangert prosesjoner i gatene, med lysprinsesse og terner. En kommersialisert blanding av karnevalsopptog og kåring av luciaprinsesser. Feiringen vokste seg raskt populær og spredde seg til store deler av Europa, Norge inkludert.

Hva var Lussiferda?

Et kostbart, gult krydder.

Correct Incorrect Correct answer

Et karnevalsopptog.

Correct Incorrect Correct answer

En gruppe troll og overnaturlige vesener.

Correct Incorrect Correct answer

1 point(s)

Les teksten og velg riktig svar.

Lysfest midt i mørketida

Den 13. desember kler barnehagebarn og skoleunger seg i hvite drakter, tenner lys og deler ut gule boller mens de synger – alt til minne om helgenen St. Lucia. Opprinnelsen for feiringen er imidlertid langt fra koselig.

Demoner og onde krefter

Mange tror at Luciadagen 13. desember kun feires for å hedre helgenen, St. Lucia. Historien er imidlertid mer sammensatt enn som så. Dagens feiring er en blanding av gamle norrøne skikker, europeisk folketro, kristendom og moderne kommersialisering. Tradisjonelt har natten til 13. desember vært forbundet med overtro og mørke krefter. I følge den julianske kalenderen var dette årets lengste natt, og folketroen ville ha det til at alle slags onde krefter slapp løs i mørket. Lussi eller Lussitrollet, var den kvinnelige vetten som kom ut denne natten for å passe på at julen var i hus. Var den ikke det, kunne den farlige, underjordiske skikkelsen, bli rasende og slå i stykker pipa på huset.

Men det var flere overnaturlige ting som skjedde Lussinatta; dyra kunne snakke med hverandre og trollpakk og andre underjordiske skapninger var på ferde. Det var ansett som farlig å bevege seg ute, da man kunne risikere å bli offer for Lussiferda – en samling med tusser, troll og vetter som red over himmelen på brennende hester. Med andre ord en gjeng du på ingen måte hadde lyst til å yppe til bråk med.

Hedensk jul

Lussi var ikke bare skummel. Hun hadde en funksjon i at hun hjalp folk å følge med på kalenderen og komme i havn med alle gjøremål til jul – en annen førkristen tradisjon. Mye tyder nemlig på at jul ble feiret over hele Skandinavia lenge før noen her oppe på berget hadde hørt om frelseren fra Jerusalem. Lussinatt var starten på juleperioden i hele Norden og den dagen da alt grovarbeidet til feiringen skulle være klar. Dette var ansett som årets farligste tid for både mennesker og dyr.

Lys og katter

Luciafeiringen vi kjenner i dag er en blanding av hedenske tradisjoner, europeisk folketro og den kristne feiring av helgenen St. Lucia, som ble brent på bålet av romerne rundt år 300. Skikken med lussekatter oppsto i Tyskland på 1600-tallet. Da trodde man at djevelen, i form av en katt, ga barna juling. Mens Jesus, i skikkelse av et barn, delte ut boller til alle de snille barna. Den gule fargen av safran skulle skremme bort den lyssky djevelen. I dag brukes ofte det langt billigere krydderet gurkemeie – som også gir bollene en helt annen smak. Hvite kjoler og lys i håret kan spores helt tilbake til den hedenske feiringen, da ungjentene skulle kle seg slik for å holde Lussiferda på avstand i det mørkeste døgnet.

Luciafeiringen gjenoppstod i Stockholm i 1927, på initiativ fra Stockholmstidningen. Da ble det arrangert prosesjoner i gatene, med lysprinsesse og terner. En kommersialisert blanding av karnevalsopptog og kåring av luciaprinsesser. Feiringen vokste seg raskt populær og spredde seg til store deler av Europa, Norge inkludert.

Hvorfor ble natten til 13.desember ansett for å være farlig i gamle dager?

Fordi det var årets kaldeste natt.

Correct Incorrect Correct answer

Fordi farlige, overnaturlige vesener var ute denne natten.

Correct Incorrect Correct answer

Fordi husdyra ble til mennesker.

Correct Incorrect Correct answer

1 point(s)

Les teksten og velg riktig svar.

Lysfest midt i mørketida

Den 13. desember kler barnehagebarn og skoleunger seg i hvite drakter, tenner lys og deler ut gule boller mens de synger – alt til minne om helgenen St. Lucia. Opprinnelsen for feiringen er imidlertid langt fra koselig.

Demoner og onde krefter

Mange tror at Luciadagen 13. desember kun feires for å hedre helgenen, St. Lucia. Historien er imidlertid mer sammensatt enn som så. Dagens feiring er en blanding av gamle norrøne skikker, europeisk folketro, kristendom og moderne kommersialisering. Tradisjonelt har natten til 13. desember vært forbundet med overtro og mørke krefter. I følge den julianske kalenderen var dette årets lengste natt, og folketroen ville ha det til at alle slags onde krefter slapp løs i mørket. Lussi eller Lussitrollet, var den kvinnelige vetten som kom ut denne natten for å passe på at julen var i hus. Var den ikke det, kunne den farlige, underjordiske skikkelsen, bli rasende og slå i stykker pipa på huset.

Men det var flere overnaturlige ting som skjedde Lussinatta; dyra kunne snakke med hverandre og trollpakk og andre underjordiske skapninger var på ferde. Det var ansett som farlig å bevege seg ute, da man kunne risikere å bli offer for Lussiferda – en samling med tusser, troll og vetter som red over himmelen på brennende hester. Med andre ord en gjeng du på ingen måte hadde lyst til å yppe til bråk med.

Hedensk jul

Lussi var ikke bare skummel. Hun hadde en funksjon i at hun hjalp folk å følge med på kalenderen og komme i havn med alle gjøremål til jul – en annen førkristen tradisjon. Mye tyder nemlig på at jul ble feiret over hele Skandinavia lenge før noen her oppe på berget hadde hørt om frelseren fra Jerusalem. Lussinatt var starten på juleperioden i hele Norden og den dagen da alt grovarbeidet til feiringen skulle være klar. Dette var ansett som årets farligste tid for både mennesker og dyr.

Lys og katter

Luciafeiringen vi kjenner i dag er en blanding av hedenske tradisjoner, europeisk folketro og den kristne feiring av helgenen St. Lucia, som ble brent på bålet av romerne rundt år 300. Skikken med lussekatter oppsto i Tyskland på 1600-tallet. Da trodde man at djevelen, i form av en katt, ga barna juling. Mens Jesus, i skikkelse av et barn, delte ut boller til alle de snille barna. Den gule fargen av safran skulle skremme bort den lyssky djevelen. I dag brukes ofte det langt billigere krydderet gurkemeie – som også gir bollene en helt annen smak. Hvite kjoler og lys i håret kan spores helt tilbake til den hedenske feiringen, da ungjentene skulle kle seg slik for å holde Lussiferda på avstand i det mørkeste døgnet.

Luciafeiringen gjenoppstod i Stockholm i 1927, på initiativ fra Stockholmstidningen. Da ble det arrangert prosesjoner i gatene, med lysprinsesse og terner. En kommersialisert blanding av karnevalsopptog og kåring av luciaprinsesser. Feiringen vokste seg raskt populær og spredde seg til store deler av Europa, Norge inkludert.

Hva er opprinnelsen til tradisjonen med Luciafeiring?

En blanding av religiøse og førkristne tradisjoner.

Correct Incorrect Correct answer

Bare overtro.

Correct Incorrect Correct answer

Moderne kommersialisering.

Correct Incorrect Correct answer

30. B1B2 Nivå. Leseforsåelse: Flervalgsoppgaver – lang og kort

Quiz Summary

Information

Results

Results

Categories

1. Question

Hvorfor feirer vi Luciadagen fredag 13. desember?

2. Question

Hvem var Lussi?

3. Question

Når oppstod tradisjonen med lussekatter?

4. Question

Hva var Lussiferda?

5. Question

Hvorfor ble natten til 13.desember ansett for å være farlig i gamle dager?

6. Question

Hva er opprinnelsen til tradisjonen med Luciafeiring?

Average score
Your score