33. B1B2 Nivå. Leseforsåelse: Flervalgsoppgaver – lang og kort

• Les teksten og velg riktig svar.

Da jeg gikk på videregående skole, var vi bare 6 jenter i klassen. Vi var bestevenninner og hang sammen sent og tidlig. Vi forelsket oss til og med i de samme guttene, kan jeg huske. Nå er det mange år siden vi tok eksamen, flyttet fra hjemstedet vårt og valgte forskjellige studier og jobber. Likevel prøver vi fortsatt å holde kontakten og ses et par ganger i året. Da går praten livlig når vi skal oppdatere hverandre på siste nytt og hva som har skjedd i livene våre. Det er en ganske fargerik gjeng.

Torunn var politisk engasjert allerede som tenåring. Hun var en ivrig feminist på videregående og diskuterte gjerne likestilling og kvinners rettigheter. Selv om hun brukte mye tid på politikk, fikk hun strålende karakterer og kom inn på medisinstudiet. Utdannelsen hennes har ført henne til mange land hvor hun har behandlet pasienter i katastrofe- eller krigsområder. Etter at hun adopterte et barn fra Kina, har hun jobbet mest i Norge. Det har aldri vært tid til et ekteskap i Torunns hektiske liv. I det siste har hun begynt å interessere seg for alternativ medisin, spesielt akupunktur.

Hilde var Torunns motsetning. Hun var mer opptatt av gutter, sminke og klær enn noe annet og ville helst finne «drømmemannen» så fort som mulig. Nå har hun endelig lykkes med det prosjektet. For tre år siden traff hun en geitebonde på Facebook, og for tiden lever de lykkelig sammen på en liten gård i ei bygd på Vestlandet. Det er ikke noe luksusliv. Det hender for eksempel at de er uten veiforbindelse i perioder på grunn av jordras eller flom. I tillegg til geitene, driver de med gårdsturisme, og Hilde lager også nydelige såper og kremer basert på økologiske råvarer. Hun har kommet på rett hylle i livet.

Beate var kanskje den mest skoleflinke av oss. Hun likte best de teoretiske fagene og mente selv at hun var veldig upraktisk. «Jeg har ti tommeltotter», sa hun hvis vi skulle løse noen praktiske oppgaver. Etter tre års jusstudier hoppet hun av, pakket ryggsekken og reiste ut i verden. Jeg tror hun trengte å skifte omgivelser for å finne ut hva hun ville gjøre med livet sitt. Beate har bodd blant munker i Tibet, hos de fattige i favelaen i Rio de Janeiro og danset tango i Argentina. Hun liker fortsatt å reise, men har slått seg ned med mann og tre bonusbarn i en idyllisk sørlandsby. Der lager og selger hun vakre ringer, kjeder og armbånd. Det er lett å se at hun er inspirert av forskjellige land og kulturer.

Mariam var klassens problemløser. Hvis vi var uenige og kranglet om noe, var det Mariam som roet oss ned og løste konfliktene, alltid høflig og tålmodig. Med innvandrerforeldre, hadde hun en litt annen oppvekst enn de andre jentene i klassen, og jeg husker at vi av og til syntes at foreldrene hennes var veldig strenge. Mariam elsket å lære språk, og hun ble etter hvert flytende i fire språk. Det er veldig nyttig i den jobben hun har nå, hvor hun er stasjonert på ambassader i ulike land og jobber med relasjoner mellom disse landene og Norge. Mariam er utrolig tilpasningsdyktig og føler seg hjemme uansett hvor hun bor. Hennes sterkeste side er nok evnen til å komme i kontakt med andre mennesker.

Lise har alltid ønsket å jobbe med barn. Derfor tok hun utdanning som førskolelærer, og etter noen år i yrkeslivet, ble hun daglig leder for en stor barnehage med tre avdelinger. Etter at hun giftet seg og fikk barn, erfarte hun hvordan det var å være småbarnsmor i tidsklemma. Både Lise og mannen var i full jobb, og de delte ansvaret for barna og huset. Det ble mye stress og dårlig samvittighet. Noe måtte gjøres, og Lise bestemte seg for å jobbe deltid for å få mer tid til ungene når de var små og trengte mye oppfølging. Hun trives så godt med å være deltidshusmor at hun planlegger å fortsette med det selv etter at barna klarer seg mer selv. Den eneste ulempen er at hun verken får lønn eller pensjonspoeng for denne viktige jobben, sier hun.

Jeg har drømmejobben og passer på hundene til folk som er på ferie eller av andre grunner ikke kan ha hunden hjemme. Jeg stortrives sammen med dyr, og jeg pleier å si at jeg liker valper bedre enn babyer. Det er delvis sant, men jeg har heller ikke truffet noen som jeg kunne tenke meg å stifte familie med. Nå tikker den biologiske klokka, som venninnene mine pleier å si, og de prøver hele tiden å finne en passende mann til meg. Det er faktisk litt slitsomt, for jeg trives utmerket med livet mitt som enslig. Behovet for å være sammen med unger blir dekket av å være barnevakt for barna til venninnene mine. Det er deilig å kunne sette seg i bilen og kjøre hjem til hundene etter en runde med Barne-Tv og bleieskift.

Torunn har født…

• Les teksten og velg riktig svar.

Hva jobber disse kvinnene med?

Da jeg gikk på videregående skole, var vi bare 6 jenter i klassen. Vi var bestevenninner og hang sammen sent og tidlig. Vi forelsket oss til og med i de samme guttene, kan jeg huske. Nå er det mange år siden vi tok eksamen, flyttet fra hjemstedet vårt og valgte forskjellige studier og jobber. Likevel prøver vi fortsatt å holde kontakten og ses et par ganger i året. Da går praten livlig når vi skal oppdatere hverandre på siste nytt og hva som har skjedd i livene våre. Det er en ganske fargerik gjeng.

Torunn var politisk engasjert allerede som tenåring. Hun var en ivrig feminist på videregående og diskuterte gjerne likestilling og kvinners rettigheter. Selv om hun brukte mye tid på politikk, fikk hun strålende karakterer og kom inn på medisinstudiet. Utdannelsen hennes har ført henne til mange land hvor hun har behandlet pasienter i katastrofe- eller krigsområder. Etter at hun adopterte et barn fra Kina, har hun jobbet mest i Norge. Det har aldri vært tid til et ekteskap i Torunns hektiske liv. I det siste har hun begynt å interessere seg for alternativ medisin, spesielt akupunktur.

Hilde var Torunns motsetning. Hun var mer opptatt av gutter, sminke og klær enn noe annet og ville helst finne «drømmemannen» så fort som mulig. Nå har hun endelig lykkes med det prosjektet. For tre år siden traff hun en geitebonde på Facebook, og for tiden lever de lykkelig sammen på en liten gård i ei bygd på Vestlandet. Det er ikke noe luksusliv. Det hender for eksempel at de er uten veiforbindelse i perioder på grunn av jordras eller flom. I tillegg til geitene, driver de med gårdsturisme, og Hilde lager også nydelige såper og kremer basert på økologiske råvarer. Hun har kommet på rett hylle i livet.

Beate var kanskje den mest skoleflinke av oss. Hun likte best de teoretiske fagene og mente selv at hun var veldig upraktisk. «Jeg har ti tommeltotter», sa hun hvis vi skulle løse noen praktiske oppgaver. Etter tre års jusstudier hoppet hun av, pakket ryggsekken og reiste ut i verden. Jeg tror hun trengte å skifte omgivelser for å finne ut hva hun ville gjøre med livet sitt. Beate har bodd blant munker i Tibet, hos de fattige i favelaen i Rio de Janeiro og danset tango i Argentina. Hun liker fortsatt å reise, men har slått seg ned med mann og tre bonusbarn i en idyllisk sørlandsby. Der lager og selger hun vakre ringer, kjeder og armbånd. Det er lett å se at hun er inspirert av forskjellige land og kulturer.

Mariam var klassens problemløser. Hvis vi var uenige og kranglet om noe, var det Mariam som roet oss ned og løste konfliktene, alltid høflig og tålmodig. Med innvandrerforeldre, hadde hun en litt annen oppvekst enn de andre jentene i klassen, og jeg husker at vi av og til syntes at foreldrene hennes var veldig strenge. Mariam elsket å lære språk, og hun ble etter hvert flytende i fire språk. Det er veldig nyttig i den jobben hun har nå, hvor hun er stasjonert på ambassader i ulike land og jobber med relasjoner mellom disse landene og Norge. Mariam er utrolig tilpasningsdyktig og føler seg hjemme uansett hvor hun bor. Hennes sterkeste side er nok evnen til å komme i kontakt med andre mennesker.

Lise har alltid ønsket å jobbe med barn. Derfor tok hun utdanning som førskolelærer, og etter noen år i yrkeslivet, ble hun daglig leder for en stor barnehage med tre avdelinger. Etter at hun giftet seg og fikk barn, erfarte hun hvordan det var å være småbarnsmor i tidsklemma. Både Lise og mannen var i full jobb, og de delte ansvaret for barna og huset. Det ble mye stress og dårlig samvittighet. Noe måtte gjøres, og Lise bestemte seg for å jobbe deltid for å få mer tid til ungene når de var små og trengte mye oppfølging. Hun trives så godt med å være deltidshusmor at hun planlegger å fortsette med det selv etter at barna klarer seg mer selv. Den eneste ulempen er at hun verken får lønn eller pensjonspoeng for denne viktige jobben, sier hun.

Jeg har drømmejobben og passer på hundene til folk som er på ferie eller av andre grunner ikke kan ha hunden hjemme. Jeg stortrives sammen med dyr, og jeg pleier å si at jeg liker valper bedre enn babyer. Det er delvis sant, men jeg har heller ikke truffet noen som jeg kunne tenke meg å stifte familie med. Nå tikker den biologiske klokka, som venninnene mine pleier å si, og de prøver hele tiden å finne en passende mann til meg. Det er faktisk litt slitsomt, for jeg trives utmerket med livet mitt som enslig. Behovet for å være sammen med unger blir dekket av å være barnevakt for barna til venninnene mine. Det er deilig å kunne sette seg i bilen og kjøre hjem til hundene etter en runde med Barne-Tv og bleieskift.

Hilde er…

• Les teksten og velg riktig svar.

Hva jobber disse kvinnene med?

Da jeg gikk på videregående skole, var vi bare 6 jenter i klassen. Vi var bestevenninner og hang sammen sent og tidlig. Vi forelsket oss til og med i de samme guttene, kan jeg huske. Nå er det mange år siden vi tok eksamen, flyttet fra hjemstedet vårt og valgte forskjellige studier og jobber. Likevel prøver vi fortsatt å holde kontakten og ses et par ganger i året. Da går praten livlig når vi skal oppdatere hverandre på siste nytt og hva som har skjedd i livene våre. Det er en ganske fargerik gjeng.

Torunn var politisk engasjert allerede som tenåring. Hun var en ivrig feminist på videregående og diskuterte gjerne likestilling og kvinners rettigheter. Selv om hun brukte mye tid på politikk, fikk hun strålende karakterer og kom inn på medisinstudiet. Utdannelsen hennes har ført henne til mange land hvor hun har behandlet pasienter i katastrofe- eller krigsområder. Etter at hun adopterte et barn fra Kina, har hun jobbet mest i Norge. Det har aldri vært tid til et ekteskap i Torunns hektiske liv. I det siste har hun begynt å interessere seg for alternativ medisin, spesielt akupunktur.

Hilde var Torunns motsetning. Hun var mer opptatt av gutter, sminke og klær enn noe annet og ville helst finne «drømmemannen» så fort som mulig. Nå har hun endelig lykkes med det prosjektet. For tre år siden traff hun en geitebonde på Facebook, og for tiden lever de lykkelig sammen på en liten gård i ei bygd på Vestlandet. Det er ikke noe luksusliv. Det hender for eksempel at de er uten veiforbindelse i perioder på grunn av jordras eller flom. I tillegg til geitene, driver de med gårdsturisme, og Hilde lager også nydelige såper og kremer basert på økologiske råvarer. Hun har kommet på rett hylle i livet.

Beate var kanskje den mest skoleflinke av oss. Hun likte best de teoretiske fagene og mente selv at hun var veldig upraktisk. «Jeg har ti tommeltotter», sa hun hvis vi skulle løse noen praktiske oppgaver. Etter tre års jusstudier hoppet hun av, pakket ryggsekken og reiste ut i verden. Jeg tror hun trengte å skifte omgivelser for å finne ut hva hun ville gjøre med livet sitt. Beate har bodd blant munker i Tibet, hos de fattige i favelaen i Rio de Janeiro og danset tango i Argentina. Hun liker fortsatt å reise, men har slått seg ned med mann og tre bonusbarn i en idyllisk sørlandsby. Der lager og selger hun vakre ringer, kjeder og armbånd. Det er lett å se at hun er inspirert av forskjellige land og kulturer.

Mariam var klassens problemløser. Hvis vi var uenige og kranglet om noe, var det Mariam som roet oss ned og løste konfliktene, alltid høflig og tålmodig. Med innvandrerforeldre, hadde hun en litt annen oppvekst enn de andre jentene i klassen, og jeg husker at vi av og til syntes at foreldrene hennes var veldig strenge. Mariam elsket å lære språk, og hun ble etter hvert flytende i fire språk. Det er veldig nyttig i den jobben hun har nå, hvor hun er stasjonert på ambassader i ulike land og jobber med relasjoner mellom disse landene og Norge. Mariam er utrolig tilpasningsdyktig og føler seg hjemme uansett hvor hun bor. Hennes sterkeste side er nok evnen til å komme i kontakt med andre mennesker.

Lise har alltid ønsket å jobbe med barn. Derfor tok hun utdanning som førskolelærer, og etter noen år i yrkeslivet, ble hun daglig leder for en stor barnehage med tre avdelinger. Etter at hun giftet seg og fikk barn, erfarte hun hvordan det var å være småbarnsmor i tidsklemma. Både Lise og mannen var i full jobb, og de delte ansvaret for barna og huset. Det ble mye stress og dårlig samvittighet. Noe måtte gjøres, og Lise bestemte seg for å jobbe deltid for å få mer tid til ungene når de var små og trengte mye oppfølging. Hun trives så godt med å være deltidshusmor at hun planlegger å fortsette med det selv etter at barna klarer seg mer selv. Den eneste ulempen er at hun verken får lønn eller pensjonspoeng for denne viktige jobben, sier hun.

Jeg har drømmejobben og passer på hundene til folk som er på ferie eller av andre grunner ikke kan ha hunden hjemme. Jeg stortrives sammen med dyr, og jeg pleier å si at jeg liker valper bedre enn babyer. Det er delvis sant, men jeg har heller ikke truffet noen som jeg kunne tenke meg å stifte familie med. Nå tikker den biologiske klokka, som venninnene mine pleier å si, og de prøver hele tiden å finne en passende mann til meg. Det er faktisk litt slitsomt, for jeg trives utmerket med livet mitt som enslig. Behovet for å være sammen med unger blir dekket av å være barnevakt for barna til venninnene mine. Det er deilig å kunne sette seg i bilen og kjøre hjem til hundene etter en runde med Barne-Tv og bleieskift.

Beate er…

• Les teksten og velg riktig svar.

Hva jobber disse kvinnene med?

Da jeg gikk på videregående skole, var vi bare 6 jenter i klassen. Vi var bestevenninner og hang sammen sent og tidlig. Vi forelsket oss til og med i de samme guttene, kan jeg huske. Nå er det mange år siden vi tok eksamen, flyttet fra hjemstedet vårt og valgte forskjellige studier og jobber. Likevel prøver vi fortsatt å holde kontakten og ses et par ganger i året. Da går praten livlig når vi skal oppdatere hverandre på siste nytt og hva som har skjedd i livene våre. Det er en ganske fargerik gjeng.

Torunn var politisk engasjert allerede som tenåring. Hun var en ivrig feminist på videregående og diskuterte gjerne likestilling og kvinners rettigheter. Selv om hun brukte mye tid på politikk, fikk hun strålende karakterer og kom inn på medisinstudiet. Utdannelsen hennes har ført henne til mange land hvor hun har behandlet pasienter i katastrofe- eller krigsområder. Etter at hun adopterte et barn fra Kina, har hun jobbet mest i Norge. Det har aldri vært tid til et ekteskap i Torunns hektiske liv. I det siste har hun begynt å interessere seg for alternativ medisin, spesielt akupunktur.

Hilde var Torunns motsetning. Hun var mer opptatt av gutter, sminke og klær enn noe annet og ville helst finne «drømmemannen» så fort som mulig. Nå har hun endelig lykkes med det prosjektet. For tre år siden traff hun en geitebonde på Facebook, og for tiden lever de lykkelig sammen på en liten gård i ei bygd på Vestlandet. Det er ikke noe luksusliv. Det hender for eksempel at de er uten veiforbindelse i perioder på grunn av jordras eller flom. I tillegg til geitene, driver de med gårdsturisme, og Hilde lager også nydelige såper og kremer basert på økologiske råvarer. Hun har kommet på rett hylle i livet.

Beate var kanskje den mest skoleflinke av oss. Hun likte best de teoretiske fagene og mente selv at hun var veldig upraktisk. «Jeg har ti tommeltotter», sa hun hvis vi skulle løse noen praktiske oppgaver. Etter tre års jusstudier hoppet hun av, pakket ryggsekken og reiste ut i verden. Jeg tror hun trengte å skifte omgivelser for å finne ut hva hun ville gjøre med livet sitt. Beate har bodd blant munker i Tibet, hos de fattige i favelaen i Rio de Janeiro og danset tango i Argentina. Hun liker fortsatt å reise, men har slått seg ned med mann og tre bonusbarn i en idyllisk sørlandsby. Der lager og selger hun vakre ringer, kjeder og armbånd. Det er lett å se at hun er inspirert av forskjellige land og kulturer.

Mariam var klassens problemløser. Hvis vi var uenige og kranglet om noe, var det Mariam som roet oss ned og løste konfliktene, alltid høflig og tålmodig. Med innvandrerforeldre, hadde hun en litt annen oppvekst enn de andre jentene i klassen, og jeg husker at vi av og til syntes at foreldrene hennes var veldig strenge. Mariam elsket å lære språk, og hun ble etter hvert flytende i fire språk. Det er veldig nyttig i den jobben hun har nå, hvor hun er stasjonert på ambassader i ulike land og jobber med relasjoner mellom disse landene og Norge. Mariam er utrolig tilpasningsdyktig og føler seg hjemme uansett hvor hun bor. Hennes sterkeste side er nok evnen til å komme i kontakt med andre mennesker.

Lise har alltid ønsket å jobbe med barn. Derfor tok hun utdanning som førskolelærer, og etter noen år i yrkeslivet, ble hun daglig leder for en stor barnehage med tre avdelinger. Etter at hun giftet seg og fikk barn, erfarte hun hvordan det var å være småbarnsmor i tidsklemma. Både Lise og mannen var i full jobb, og de delte ansvaret for barna og huset. Det ble mye stress og dårlig samvittighet. Noe måtte gjøres, og Lise bestemte seg for å jobbe deltid for å få mer tid til ungene når de var små og trengte mye oppfølging. Hun trives så godt med å være deltidshusmor at hun planlegger å fortsette med det selv etter at barna klarer seg mer selv. Den eneste ulempen er at hun verken får lønn eller pensjonspoeng for denne viktige jobben, sier hun.

Jeg har drømmejobben og passer på hundene til folk som er på ferie eller av andre grunner ikke kan ha hunden hjemme. Jeg stortrives sammen med dyr, og jeg pleier å si at jeg liker valper bedre enn babyer. Det er delvis sant, men jeg har heller ikke truffet noen som jeg kunne tenke meg å stifte familie med. Nå tikker den biologiske klokka, som venninnene mine pleier å si, og de prøver hele tiden å finne en passende mann til meg. Det er faktisk litt slitsomt, for jeg trives utmerket med livet mitt som enslig. Behovet for å være sammen med unger blir dekket av å være barnevakt for barna til venninnene mine. Det er deilig å kunne sette seg i bilen og kjøre hjem til hundene etter en runde med Barne-Tv og bleieskift.

Mariam er…

• Les teksten og velg riktig svar.

Hva jobber disse kvinnene med?

Da jeg gikk på videregående skole, var vi bare 6 jenter i klassen. Vi var bestevenninner og hang sammen sent og tidlig. Vi forelsket oss til og med i de samme guttene, kan jeg huske. Nå er det mange år siden vi tok eksamen, flyttet fra hjemstedet vårt og valgte forskjellige studier og jobber. Likevel prøver vi fortsatt å holde kontakten og ses et par ganger i året. Da går praten livlig når vi skal oppdatere hverandre på siste nytt og hva som har skjedd i livene våre. Det er en ganske fargerik gjeng.

Torunn var politisk engasjert allerede som tenåring. Hun var en ivrig feminist på videregående og diskuterte gjerne likestilling og kvinners rettigheter. Selv om hun brukte mye tid på politikk, fikk hun strålende karakterer og kom inn på medisinstudiet. Utdannelsen hennes har ført henne til mange land hvor hun har behandlet pasienter i katastrofe- eller krigsområder. Etter at hun adopterte et barn fra Kina, har hun jobbet mest i Norge. Det har aldri vært tid til et ekteskap i Torunns hektiske liv. I det siste har hun begynt å interessere seg for alternativ medisin, spesielt akupunktur.

Hilde var Torunns motsetning. Hun var mer opptatt av gutter, sminke og klær enn noe annet og ville helst finne «drømmemannen» så fort som mulig. Nå har hun endelig lykkes med det prosjektet. For tre år siden traff hun en geitebonde på Facebook, og for tiden lever de lykkelig sammen på en liten gård i ei bygd på Vestlandet. Det er ikke noe luksusliv. Det hender for eksempel at de er uten veiforbindelse i perioder på grunn av jordras eller flom. I tillegg til geitene, driver de med gårdsturisme, og Hilde lager også nydelige såper og kremer basert på økologiske råvarer. Hun har kommet på rett hylle i livet.

Beate var kanskje den mest skoleflinke av oss. Hun likte best de teoretiske fagene og mente selv at hun var veldig upraktisk. «Jeg har ti tommeltotter», sa hun hvis vi skulle løse noen praktiske oppgaver. Etter tre års jusstudier hoppet hun av, pakket ryggsekken og reiste ut i verden. Jeg tror hun trengte å skifte omgivelser for å finne ut hva hun ville gjøre med livet sitt. Beate har bodd blant munker i Tibet, hos de fattige i favelaen i Rio de Janeiro og danset tango i Argentina. Hun liker fortsatt å reise, men har slått seg ned med mann og tre bonusbarn i en idyllisk sørlandsby. Der lager og selger hun vakre ringer, kjeder og armbånd. Det er lett å se at hun er inspirert av forskjellige land og kulturer.

Mariam var klassens problemløser. Hvis vi var uenige og kranglet om noe, var det Mariam som roet oss ned og løste konfliktene, alltid høflig og tålmodig. Med innvandrerforeldre, hadde hun en litt annen oppvekst enn de andre jentene i klassen, og jeg husker at vi av og til syntes at foreldrene hennes var veldig strenge. Mariam elsket å lære språk, og hun ble etter hvert flytende i fire språk. Det er veldig nyttig i den jobben hun har nå, hvor hun er stasjonert på ambassader i ulike land og jobber med relasjoner mellom disse landene og Norge. Mariam er utrolig tilpasningsdyktig og føler seg hjemme uansett hvor hun bor. Hennes sterkeste side er nok evnen til å komme i kontakt med andre mennesker.

Lise har alltid ønsket å jobbe med barn. Derfor tok hun utdanning som førskolelærer, og etter noen år i yrkeslivet, ble hun daglig leder for en stor barnehage med tre avdelinger. Etter at hun giftet seg og fikk barn, erfarte hun hvordan det var å være småbarnsmor i tidsklemma. Både Lise og mannen var i full jobb, og de delte ansvaret for barna og huset. Det ble mye stress og dårlig samvittighet. Noe måtte gjøres, og Lise bestemte seg for å jobbe deltid for å få mer tid til ungene når de var små og trengte mye oppfølging. Hun trives så godt med å være deltidshusmor at hun planlegger å fortsette med det selv etter at barna klarer seg mer selv. Den eneste ulempen er at hun verken får lønn eller pensjonspoeng for denne viktige jobben, sier hun.

Jeg har drømmejobben og passer på hundene til folk som er på ferie eller av andre grunner ikke kan ha hunden hjemme. Jeg stortrives sammen med dyr, og jeg pleier å si at jeg liker valper bedre enn babyer. Det er delvis sant, men jeg har heller ikke truffet noen som jeg kunne tenke meg å stifte familie med. Nå tikker den biologiske klokka, som venninnene mine pleier å si, og de prøver hele tiden å finne en passende mann til meg. Det er faktisk litt slitsomt, for jeg trives utmerket med livet mitt som enslig. Behovet for å være sammen med unger blir dekket av å være barnevakt for barna til venninnene mine. Det er deilig å kunne sette seg i bilen og kjøre hjem til hundene etter en runde med Barne-Tv og bleieskift.

Lise er…

• Les teksten og velg riktig svar.

Hva jobber disse kvinnene med?

Da jeg gikk på videregående skole, var vi bare 6 jenter i klassen. Vi var bestevenninner og hang sammen sent og tidlig. Vi forelsket oss til og med i de samme guttene, kan jeg huske. Nå er det mange år siden vi tok eksamen, flyttet fra hjemstedet vårt og valgte forskjellige studier og jobber. Likevel prøver vi fortsatt å holde kontakten og ses et par ganger i året. Da går praten livlig når vi skal oppdatere hverandre på siste nytt og hva som har skjedd i livene våre. Det er en ganske fargerik gjeng.

Torunn var politisk engasjert allerede som tenåring. Hun var en ivrig feminist på videregående og diskuterte gjerne likestilling og kvinners rettigheter. Selv om hun brukte mye tid på politikk, fikk hun strålende karakterer og kom inn på medisinstudiet. Utdannelsen hennes har ført henne til mange land hvor hun har behandlet pasienter i katastrofe- eller krigsområder. Etter at hun adopterte et barn fra Kina, har hun jobbet mest i Norge. Det har aldri vært tid til et ekteskap i Torunns hektiske liv. I det siste har hun begynt å interessere seg for alternativ medisin, spesielt akupunktur.

Hilde var Torunns motsetning. Hun var mer opptatt av gutter, sminke og klær enn noe annet og ville helst finne «drømmemannen» så fort som mulig. Nå har hun endelig lykkes med det prosjektet. For tre år siden traff hun en geitebonde på Facebook, og for tiden lever de lykkelig sammen på en liten gård i ei bygd på Vestlandet. Det er ikke noe luksusliv. Det hender for eksempel at de er uten veiforbindelse i perioder på grunn av jordras eller flom. I tillegg til geitene, driver de med gårdsturisme, og Hilde lager også nydelige såper og kremer basert på økologiske råvarer. Hun har kommet på rett hylle i livet.

Beate var kanskje den mest skoleflinke av oss. Hun likte best de teoretiske fagene og mente selv at hun var veldig upraktisk. «Jeg har ti tommeltotter», sa hun hvis vi skulle løse noen praktiske oppgaver. Etter tre års jusstudier hoppet hun av, pakket ryggsekken og reiste ut i verden. Jeg tror hun trengte å skifte omgivelser for å finne ut hva hun ville gjøre med livet sitt. Beate har bodd blant munker i Tibet, hos de fattige i favelaen i Rio de Janeiro og danset tango i Argentina. Hun liker fortsatt å reise, men har slått seg ned med mann og tre bonusbarn i en idyllisk sørlandsby. Der lager og selger hun vakre ringer, kjeder og armbånd. Det er lett å se at hun er inspirert av forskjellige land og kulturer.

Mariam var klassens problemløser. Hvis vi var uenige og kranglet om noe, var det Mariam som roet oss ned og løste konfliktene, alltid høflig og tålmodig. Med innvandrerforeldre, hadde hun en litt annen oppvekst enn de andre jentene i klassen, og jeg husker at vi av og til syntes at foreldrene hennes var veldig strenge. Mariam elsket å lære språk, og hun ble etter hvert flytende i fire språk. Det er veldig nyttig i den jobben hun har nå, hvor hun er stasjonert på ambassader i ulike land og jobber med relasjoner mellom disse landene og Norge. Mariam er utrolig tilpasningsdyktig og føler seg hjemme uansett hvor hun bor. Hennes sterkeste side er nok evnen til å komme i kontakt med andre mennesker.

Lise har alltid ønsket å jobbe med barn. Derfor tok hun utdanning som førskolelærer, og etter noen år i yrkeslivet, ble hun daglig leder for en stor barnehage med tre avdelinger. Etter at hun giftet seg og fikk barn, erfarte hun hvordan det var å være småbarnsmor i tidsklemma. Både Lise og mannen var i full jobb, og de delte ansvaret for barna og huset. Det ble mye stress og dårlig samvittighet. Noe måtte gjøres, og Lise bestemte seg for å jobbe deltid for å få mer tid til ungene når de var små og trengte mye oppfølging. Hun trives så godt med å være deltidshusmor at hun planlegger å fortsette med det selv etter at barna klarer seg mer selv. Den eneste ulempen er at hun verken får lønn eller pensjonspoeng for denne viktige jobben, sier hun.

Jeg har drømmejobben og passer på hundene til folk som er på ferie eller av andre grunner ikke kan ha hunden hjemme. Jeg stortrives sammen med dyr, og jeg pleier å si at jeg liker valper bedre enn babyer. Det er delvis sant, men jeg har heller ikke truffet noen som jeg kunne tenke meg å stifte familie med. Nå tikker den biologiske klokka, som venninnene mine pleier å si, og de prøver hele tiden å finne en passende mann til meg. Det er faktisk litt slitsomt, for jeg trives utmerket med livet mitt som enslig. Behovet for å være sammen med unger blir dekket av å være barnevakt for barna til venninnene mine. Det er deilig å kunne sette seg i bilen og kjøre hjem til hundene etter en runde med Barne-Tv og bleieskift.

Jeg-personen er…