Leseforståelse Verken-eller og både-og

1 point(s)

Verken-eller og bade-og

Les teksten, og velg riktig alternativ.

I artikkelen «Verken—eller og både—og» skriver professor og sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen om mangfold, identitet og gruppetilhørighet. Han mener at ganske mange mennesker lever i gråsonen mellom kulturelle verdener. De er verken–eller og både–og. Grunnen kan være at vi har altfor lett for å forenkle og skape noen store, generelle kategorier som gjør det lettere å holde orden på alt og alle som finnes i verden.

Det er ikke nødvendigvis slik at din identitet gjør deg til medlem av en bestemt gruppe. Identitet er framfor alt personlig, men den har mange dimensjoner, og de fleste av dem er sosiale. Du tilhører altså mange slags fellesskap basert på slike ting som alder, kjønn, språk og subjektiv tilhørighetsfølelse. Uansett er det ganske mange mennesker som ikke passer inn i grove, generelle kategorier basert på rase, nasjonalitet, etnisitet eller religion. I dagens hypermoderne og mobile samfunn er det et økende antall personer som er et sted midt mellom eller har en delvis tilhørighet.

Som et eksempel nevner Hylland Eriksen den situasjonen barn med en utenlandsk og en norsk forelder befinner seg i. Noen av dem blir oppfattet som, og oppfatter seg selv som, praktisk talt helt norske. Andre blir plassert i sekkekategorien «utlendinger» selv om de er født og oppvokst i Norge. Mange av disse barna har fått med seg mer kulturell bagasje enn majoriteten, og de utfordrer grensene ved å bygge bro over dem.

Ikke minst opplever barn av innvandrere at de lever i skjæringsfeltet mellom flere kulturelle verdener. Til forskjell fra sine foreldre har de ikke noe annet hjemsted, og det kan selvfølgelig være problematisk å ha en flertydig tilhørighetsfølelse. På den ene siden går disse ungene på norsk skole og sosialiseres inn til en sosialdemokratisk, egalitær væremåte hvor kjønnsforskjeller blir bagatellisert og nedtonet, hvor man forventes å være fri og selvstendig fra en ganske tidlig alder, og hvor personlige valg tillegges stor betydning. Samtidig lever de i en familiesituasjon som stiller ganske andre og ofte motstridende krav. I en viss forstand møtes to verdener i disse barna, mener Hylland Eriksen, ikke slik å forstå at de to verdenene er umulige å forene, men på den måten at de bygger på ulike sett av kulturelle koder. Denne spenningen mellom frihet og trygghet kan ifølge professoren gjenfinnes i alle samfunn som gjennomgår en moderniseringsprosess.

Velg riktig alternativ.

I artikkelen skriver Thomas Hylland Eriksen om…

gruppepress

Correct Incorrect Correct answer

gruppeidentitet

Correct Incorrect Correct answer

gruppedisiplin

Correct Incorrect Correct answer

1 point(s)

Verken-eller og bade-og

Les teksten, og velg riktig alternativ.

I artikkelen «Verken—eller og både—og» skriver professor og sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen om mangfold, identitet og gruppetilhørighet. Han mener at ganske mange mennesker lever i gråsonen mellom kulturelle verdener. De er verken–eller og både–og. Grunnen kan være at vi har altfor lett for å forenkle og skape noen store, generelle kategorier som gjør det lettere å holde orden på alt og alle som finnes i verden.

Det er ikke nødvendigvis slik at din identitet gjør deg til medlem av en bestemt gruppe. Identitet er framfor alt personlig, men den har mange dimensjoner, og de fleste av dem er sosiale. Du tilhører altså mange slags fellesskap basert på slike ting som alder, kjønn, språk og subjektiv tilhørighetsfølelse. Uansett er det ganske mange mennesker som ikke passer inn i grove, generelle kategorier basert på rase, nasjonalitet, etnisitet eller religion. I dagens hypermoderne og mobile samfunn er det et økende antall personer som er et sted midt mellom eller har en delvis tilhørighet.

Som et eksempel nevner Hylland Eriksen den situasjonen barn med en utenlandsk og en norsk forelder befinner seg i. Noen av dem blir oppfattet som, og oppfatter seg selv som, praktisk talt helt norske. Andre blir plassert i sekkekategorien «utlendinger» selv om de er født og oppvokst i Norge. Mange av disse barna har fått med seg mer kulturell bagasje enn majoriteten, og de utfordrer grensene ved å bygge bro over dem.

Ikke minst opplever barn av innvandrere at de lever i skjæringsfeltet mellom flere kulturelle verdener. Til forskjell fra sine foreldre har de ikke noe annet hjemsted, og det kan selvfølgelig være problematisk å ha en flertydig tilhørighetsfølelse. På den ene siden går disse ungene på norsk skole og sosialiseres inn til en sosialdemokratisk, egalitær væremåte hvor kjønnsforskjeller blir bagatellisert og nedtonet, hvor man forventes å være fri og selvstendig fra en ganske tidlig alder, og hvor personlige valg tillegges stor betydning. Samtidig lever de i en familiesituasjon som stiller ganske andre og ofte motstridende krav. I en viss forstand møtes to verdener i disse barna, mener Hylland Eriksen, ikke slik å forstå at de to verdenene er umulige å forene, men på den måten at de bygger på ulike sett av kulturelle koder. Denne spenningen mellom frihet og trygghet kan ifølge professoren gjenfinnes i alle samfunn som gjennomgår en moderniseringsprosess.

Velg riktig alternativ.

Han hevder at…

et menneskes identitet ikke bestemmes av gruppetilhørighet

Correct Incorrect Correct answer

et menneskes identitet bestemmes av gruppetilhørighet

Correct Incorrect Correct answer

det ikke er noen sammenheng mellom identitet og gruppetilhørighet

Correct Incorrect Correct answer

1 point(s)

Verken-eller og bade-og

Les teksten, og velg riktig alternativ.

I artikkelen «Verken—eller og både—og» skriver professor og sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen om mangfold, identitet og gruppetilhørighet. Han mener at ganske mange mennesker lever i gråsonen mellom kulturelle verdener. De er verken–eller og både–og. Grunnen kan være at vi har altfor lett for å forenkle og skape noen store, generelle kategorier som gjør det lettere å holde orden på alt og alle som finnes i verden.

Det er ikke nødvendigvis slik at din identitet gjør deg til medlem av en bestemt gruppe. Identitet er framfor alt personlig, men den har mange dimensjoner, og de fleste av dem er sosiale. Du tilhører altså mange slags fellesskap basert på slike ting som alder, kjønn, språk og subjektiv tilhørighetsfølelse. Uansett er det ganske mange mennesker som ikke passer inn i grove, generelle kategorier basert på rase, nasjonalitet, etnisitet eller religion. I dagens hypermoderne og mobile samfunn er det et økende antall personer som er et sted midt mellom eller har en delvis tilhørighet.

Som et eksempel nevner Hylland Eriksen den situasjonen barn med en utenlandsk og en norsk forelder befinner seg i. Noen av dem blir oppfattet som, og oppfatter seg selv som, praktisk talt helt norske. Andre blir plassert i sekkekategorien «utlendinger» selv om de er født og oppvokst i Norge. Mange av disse barna har fått med seg mer kulturell bagasje enn majoriteten, og de utfordrer grensene ved å bygge bro over dem.

Ikke minst opplever barn av innvandrere at de lever i skjæringsfeltet mellom flere kulturelle verdener. Til forskjell fra sine foreldre har de ikke noe annet hjemsted, og det kan selvfølgelig være problematisk å ha en flertydig tilhørighetsfølelse. På den ene siden går disse ungene på norsk skole og sosialiseres inn til en sosialdemokratisk, egalitær væremåte hvor kjønnsforskjeller blir bagatellisert og nedtonet, hvor man forventes å være fri og selvstendig fra en ganske tidlig alder, og hvor personlige valg tillegges stor betydning. Samtidig lever de i en familiesituasjon som stiller ganske andre og ofte motstridende krav. I en viss forstand møtes to verdener i disse barna, mener Hylland Eriksen, ikke slik å forstå at de to verdenene er umulige å forene, men på den måten at de bygger på ulike sett av kulturelle koder. Denne spenningen mellom frihet og trygghet kan ifølge professoren gjenfinnes i alle samfunn som gjennomgår en moderniseringsprosess.

Velg riktig alternativ.

Han synes det er…

positivt at vi generaliserer og plasserer folk i store kategorier

Correct Incorrect Correct answer

negativt at vi generaliserer og plasserer folk i store kategorier

Correct Incorrect Correct answer

hensiktsmessig at vi generaliserer og plasserer folk i store kategorier

Correct Incorrect Correct answer

1 point(s)

Verken-eller og bade-og

Les teksten, og velg riktig alternativ.

I artikkelen «Verken—eller og både—og» skriver professor og sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen om mangfold, identitet og gruppetilhørighet. Han mener at ganske mange mennesker lever i gråsonen mellom kulturelle verdener. De er verken–eller og både–og. Grunnen kan være at vi har altfor lett for å forenkle og skape noen store, generelle kategorier som gjør det lettere å holde orden på alt og alle som finnes i verden.

Det er ikke nødvendigvis slik at din identitet gjør deg til medlem av en bestemt gruppe. Identitet er framfor alt personlig, men den har mange dimensjoner, og de fleste av dem er sosiale. Du tilhører altså mange slags fellesskap basert på slike ting som alder, kjønn, språk og subjektiv tilhørighetsfølelse. Uansett er det ganske mange mennesker som ikke passer inn i grove, generelle kategorier basert på rase, nasjonalitet, etnisitet eller religion. I dagens hypermoderne og mobile samfunn er det et økende antall personer som er et sted midt mellom eller har en delvis tilhørighet.

Som et eksempel nevner Hylland Eriksen den situasjonen barn med en utenlandsk og en norsk forelder befinner seg i. Noen av dem blir oppfattet som, og oppfatter seg selv som, praktisk talt helt norske. Andre blir plassert i sekkekategorien «utlendinger» selv om de er født og oppvokst i Norge. Mange av disse barna har fått med seg mer kulturell bagasje enn majoriteten, og de utfordrer grensene ved å bygge bro over dem.

Ikke minst opplever barn av innvandrere at de lever i skjæringsfeltet mellom flere kulturelle verdener. Til forskjell fra sine foreldre har de ikke noe annet hjemsted, og det kan selvfølgelig være problematisk å ha en flertydig tilhørighetsfølelse. På den ene siden går disse ungene på norsk skole og sosialiseres inn til en sosialdemokratisk, egalitær væremåte hvor kjønnsforskjeller blir bagatellisert og nedtonet, hvor man forventes å være fri og selvstendig fra en ganske tidlig alder, og hvor personlige valg tillegges stor betydning. Samtidig lever de i en familiesituasjon som stiller ganske andre og ofte motstridende krav. I en viss forstand møtes to verdener i disse barna, mener Hylland Eriksen, ikke slik å forstå at de to verdenene er umulige å forene, men på den måten at de bygger på ulike sett av kulturelle koder. Denne spenningen mellom frihet og trygghet kan ifølge professoren gjenfinnes i alle samfunn som gjennomgår en moderniseringsprosess.

Velg riktig alternativ.

Han mener at…

få tilhører mer enn ett fellesskap

Correct Incorrect Correct answer

alle har mer enn én personlighet

Correct Incorrect Correct answer

alle tilhører mer enn ett fellesskap

Correct Incorrect Correct answer

1 point(s)

Verken-eller og bade-og

Les teksten, og velg riktig alternativ.

I artikkelen «Verken—eller og både—og» skriver professor og sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen om mangfold, identitet og gruppetilhørighet. Han mener at ganske mange mennesker lever i gråsonen mellom kulturelle verdener. De er verken–eller og både–og. Grunnen kan være at vi har altfor lett for å forenkle og skape noen store, generelle kategorier som gjør det lettere å holde orden på alt og alle som finnes i verden.

Det er ikke nødvendigvis slik at din identitet gjør deg til medlem av en bestemt gruppe. Identitet er framfor alt personlig, men den har mange dimensjoner, og de fleste av dem er sosiale. Du tilhører altså mange slags fellesskap basert på slike ting som alder, kjønn, språk og subjektiv tilhørighetsfølelse. Uansett er det ganske mange mennesker som ikke passer inn i grove, generelle kategorier basert på rase, nasjonalitet, etnisitet eller religion. I dagens hypermoderne og mobile samfunn er det et økende antall personer som er et sted midt mellom eller har en delvis tilhørighet.

Som et eksempel nevner Hylland Eriksen den situasjonen barn med en utenlandsk og en norsk forelder befinner seg i. Noen av dem blir oppfattet som, og oppfatter seg selv som, praktisk talt helt norske. Andre blir plassert i sekkekategorien «utlendinger» selv om de er født og oppvokst i Norge. Mange av disse barna har fått med seg mer kulturell bagasje enn majoriteten, og de utfordrer grensene ved å bygge bro over dem.

Ikke minst opplever barn av innvandrere at de lever i skjæringsfeltet mellom flere kulturelle verdener. Til forskjell fra sine foreldre har de ikke noe annet hjemsted, og det kan selvfølgelig være problematisk å ha en flertydig tilhørighetsfølelse. På den ene siden går disse ungene på norsk skole og sosialiseres inn til en sosialdemokratisk, egalitær væremåte hvor kjønnsforskjeller blir bagatellisert og nedtonet, hvor man forventes å være fri og selvstendig fra en ganske tidlig alder, og hvor personlige valg tillegges stor betydning. Samtidig lever de i en familiesituasjon som stiller ganske andre og ofte motstridende krav. I en viss forstand møtes to verdener i disse barna, mener Hylland Eriksen, ikke slik å forstå at de to verdenene er umulige å forene, men på den måten at de bygger på ulike sett av kulturelle koder. Denne spenningen mellom frihet og trygghet kan ifølge professoren gjenfinnes i alle samfunn som gjennomgår en moderniseringsprosess.

Velg riktig alternativ.

I dagens samfunn…

har flere og flere en sammensatt gruppetilhørighet

Correct Incorrect Correct answer

har færre og færre en sammensatt gruppetilhørighet

Correct Incorrect Correct answer

har absolutt ingen en sammensatt gruppetilhørighet

Correct Incorrect Correct answer

1 point(s)

Verken-eller og bade-og

Les teksten, og velg riktig alternativ.

I artikkelen «Verken—eller og både—og» skriver professor og sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen om mangfold, identitet og gruppetilhørighet. Han mener at ganske mange mennesker lever i gråsonen mellom kulturelle verdener. De er verken–eller og både–og. Grunnen kan være at vi har altfor lett for å forenkle og skape noen store, generelle kategorier som gjør det lettere å holde orden på alt og alle som finnes i verden.

Det er ikke nødvendigvis slik at din identitet gjør deg til medlem av en bestemt gruppe. Identitet er framfor alt personlig, men den har mange dimensjoner, og de fleste av dem er sosiale. Du tilhører altså mange slags fellesskap basert på slike ting som alder, kjønn, språk og subjektiv tilhørighetsfølelse. Uansett er det ganske mange mennesker som ikke passer inn i grove, generelle kategorier basert på rase, nasjonalitet, etnisitet eller religion. I dagens hypermoderne og mobile samfunn er det et økende antall personer som er et sted midt mellom eller har en delvis tilhørighet.

Som et eksempel nevner Hylland Eriksen den situasjonen barn med en utenlandsk og en norsk forelder befinner seg i. Noen av dem blir oppfattet som, og oppfatter seg selv som, praktisk talt helt norske. Andre blir plassert i sekkekategorien «utlendinger» selv om de er født og oppvokst i Norge. Mange av disse barna har fått med seg mer kulturell bagasje enn majoriteten, og de utfordrer grensene ved å bygge bro over dem.

Ikke minst opplever barn av innvandrere at de lever i skjæringsfeltet mellom flere kulturelle verdener. Til forskjell fra sine foreldre har de ikke noe annet hjemsted, og det kan selvfølgelig være problematisk å ha en flertydig tilhørighetsfølelse. På den ene siden går disse ungene på norsk skole og sosialiseres inn til en sosialdemokratisk, egalitær væremåte hvor kjønnsforskjeller blir bagatellisert og nedtonet, hvor man forventes å være fri og selvstendig fra en ganske tidlig alder, og hvor personlige valg tillegges stor betydning. Samtidig lever de i en familiesituasjon som stiller ganske andre og ofte motstridende krav. I en viss forstand møtes to verdener i disse barna, mener Hylland Eriksen, ikke slik å forstå at de to verdenene er umulige å forene, men på den måten at de bygger på ulike sett av kulturelle koder. Denne spenningen mellom frihet og trygghet kan ifølge professoren gjenfinnes i alle samfunn som gjennomgår en moderniseringsprosess.

Velg riktig alternativ.

Barn med en norsk og en utenlandsk forelder…

kan bli sett på som helnorske

Correct Incorrect Correct answer

blir alltid sett på som helnorske

Correct Incorrect Correct answer

ser aldri på seg selv som norske

Correct Incorrect Correct answer

1 point(s)

Verken-eller og bade-og

Les teksten, og velg riktig alternativ.

I artikkelen «Verken—eller og både—og» skriver professor og sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen om mangfold, identitet og gruppetilhørighet. Han mener at ganske mange mennesker lever i gråsonen mellom kulturelle verdener. De er verken–eller og både–og. Grunnen kan være at vi har altfor lett for å forenkle og skape noen store, generelle kategorier som gjør det lettere å holde orden på alt og alle som finnes i verden.

Det er ikke nødvendigvis slik at din identitet gjør deg til medlem av en bestemt gruppe. Identitet er framfor alt personlig, men den har mange dimensjoner, og de fleste av dem er sosiale. Du tilhører altså mange slags fellesskap basert på slike ting som alder, kjønn, språk og subjektiv tilhørighetsfølelse. Uansett er det ganske mange mennesker som ikke passer inn i grove, generelle kategorier basert på rase, nasjonalitet, etnisitet eller religion. I dagens hypermoderne og mobile samfunn er det et økende antall personer som er et sted midt mellom eller har en delvis tilhørighet.

Som et eksempel nevner Hylland Eriksen den situasjonen barn med en utenlandsk og en norsk forelder befinner seg i. Noen av dem blir oppfattet som, og oppfatter seg selv som, praktisk talt helt norske. Andre blir plassert i sekkekategorien «utlendinger» selv om de er født og oppvokst i Norge. Mange av disse barna har fått med seg mer kulturell bagasje enn majoriteten, og de utfordrer grensene ved å bygge bro over dem.

Ikke minst opplever barn av innvandrere at de lever i skjæringsfeltet mellom flere kulturelle verdener. Til forskjell fra sine foreldre har de ikke noe annet hjemsted, og det kan selvfølgelig være problematisk å ha en flertydig tilhørighetsfølelse. På den ene siden går disse ungene på norsk skole og sosialiseres inn til en sosialdemokratisk, egalitær væremåte hvor kjønnsforskjeller blir bagatellisert og nedtonet, hvor man forventes å være fri og selvstendig fra en ganske tidlig alder, og hvor personlige valg tillegges stor betydning. Samtidig lever de i en familiesituasjon som stiller ganske andre og ofte motstridende krav. I en viss forstand møtes to verdener i disse barna, mener Hylland Eriksen, ikke slik å forstå at de to verdenene er umulige å forene, men på den måten at de bygger på ulike sett av kulturelle koder. Denne spenningen mellom frihet og trygghet kan ifølge professoren gjenfinnes i alle samfunn som gjennomgår en moderniseringsprosess.

Velg riktig alternativ.

Hylland Eriksen peker i teksten på at…

adoptivbarn lever i en gråsone mellom to kulturelle verdener

Correct Incorrect Correct answer

innfødte barn lever i en gråsone mellom to kulturelle verdener

Correct Incorrect Correct answer

barn av innvandrerforeldre lever i en gråsone mellom to kulturelle verdener

Correct Incorrect Correct answer

1 point(s)

Verken-eller og bade-og

Les teksten, og velg riktig alternativ.

I artikkelen «Verken—eller og både—og» skriver professor og sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen om mangfold, identitet og gruppetilhørighet. Han mener at ganske mange mennesker lever i gråsonen mellom kulturelle verdener. De er verken–eller og både–og. Grunnen kan være at vi har altfor lett for å forenkle og skape noen store, generelle kategorier som gjør det lettere å holde orden på alt og alle som finnes i verden.

Det er ikke nødvendigvis slik at din identitet gjør deg til medlem av en bestemt gruppe. Identitet er framfor alt personlig, men den har mange dimensjoner, og de fleste av dem er sosiale. Du tilhører altså mange slags fellesskap basert på slike ting som alder, kjønn, språk og subjektiv tilhørighetsfølelse. Uansett er det ganske mange mennesker som ikke passer inn i grove, generelle kategorier basert på rase, nasjonalitet, etnisitet eller religion. I dagens hypermoderne og mobile samfunn er det et økende antall personer som er et sted midt mellom eller har en delvis tilhørighet.

Som et eksempel nevner Hylland Eriksen den situasjonen barn med en utenlandsk og en norsk forelder befinner seg i. Noen av dem blir oppfattet som, og oppfatter seg selv som, praktisk talt helt norske. Andre blir plassert i sekkekategorien «utlendinger» selv om de er født og oppvokst i Norge. Mange av disse barna har fått med seg mer kulturell bagasje enn majoriteten, og de utfordrer grensene ved å bygge bro over dem.

Ikke minst opplever barn av innvandrere at de lever i skjæringsfeltet mellom flere kulturelle verdener. Til forskjell fra sine foreldre har de ikke noe annet hjemsted, og det kan selvfølgelig være problematisk å ha en flertydig tilhørighetsfølelse. På den ene siden går disse ungene på norsk skole og sosialiseres inn til en sosialdemokratisk, egalitær væremåte hvor kjønnsforskjeller blir bagatellisert og nedtonet, hvor man forventes å være fri og selvstendig fra en ganske tidlig alder, og hvor personlige valg tillegges stor betydning. Samtidig lever de i en familiesituasjon som stiller ganske andre og ofte motstridende krav. I en viss forstand møtes to verdener i disse barna, mener Hylland Eriksen, ikke slik å forstå at de to verdenene er umulige å forene, men på den måten at de bygger på ulike sett av kulturelle koder. Denne spenningen mellom frihet og trygghet kan ifølge professoren gjenfinnes i alle samfunn som gjennomgår en moderniseringsprosess.

Velg riktig alternativ.

Professoren hevder at det…

er utelukkende positivt å ha en flertydig tilhørighetsfølelse

Correct Incorrect Correct answer

kan være vanskelig å ha en flertydig tilhørighetsfølelse

Correct Incorrect Correct answer

ikke finnes eksempler her til lands på personer med en flertydig tilhørighetsfølelse

Correct Incorrect Correct answer

1 point(s)

Verken-eller og bade-og

Les teksten, og velg riktig alternativ.

I artikkelen «Verken—eller og både—og» skriver professor og sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen om mangfold, identitet og gruppetilhørighet. Han mener at ganske mange mennesker lever i gråsonen mellom kulturelle verdener. De er verken–eller og både–og. Grunnen kan være at vi har altfor lett for å forenkle og skape noen store, generelle kategorier som gjør det lettere å holde orden på alt og alle som finnes i verden.

Det er ikke nødvendigvis slik at din identitet gjør deg til medlem av en bestemt gruppe. Identitet er framfor alt personlig, men den har mange dimensjoner, og de fleste av dem er sosiale. Du tilhører altså mange slags fellesskap basert på slike ting som alder, kjønn, språk og subjektiv tilhørighetsfølelse. Uansett er det ganske mange mennesker som ikke passer inn i grove, generelle kategorier basert på rase, nasjonalitet, etnisitet eller religion. I dagens hypermoderne og mobile samfunn er det et økende antall personer som er et sted midt mellom eller har en delvis tilhørighet.

Som et eksempel nevner Hylland Eriksen den situasjonen barn med en utenlandsk og en norsk forelder befinner seg i. Noen av dem blir oppfattet som, og oppfatter seg selv som, praktisk talt helt norske. Andre blir plassert i sekkekategorien «utlendinger» selv om de er født og oppvokst i Norge. Mange av disse barna har fått med seg mer kulturell bagasje enn majoriteten, og de utfordrer grensene ved å bygge bro over dem.

Ikke minst opplever barn av innvandrere at de lever i skjæringsfeltet mellom flere kulturelle verdener. Til forskjell fra sine foreldre har de ikke noe annet hjemsted, og det kan selvfølgelig være problematisk å ha en flertydig tilhørighetsfølelse. På den ene siden går disse ungene på norsk skole og sosialiseres inn til en sosialdemokratisk, egalitær væremåte hvor kjønnsforskjeller blir bagatellisert og nedtonet, hvor man forventes å være fri og selvstendig fra en ganske tidlig alder, og hvor personlige valg tillegges stor betydning. Samtidig lever de i en familiesituasjon som stiller ganske andre og ofte motstridende krav. I en viss forstand møtes to verdener i disse barna, mener Hylland Eriksen, ikke slik å forstå at de to verdenene er umulige å forene, men på den måten at de bygger på ulike sett av kulturelle koder. Denne spenningen mellom frihet og trygghet kan ifølge professoren gjenfinnes i alle samfunn som gjennomgår en moderniseringsprosess.

Velg riktig alternativ.

Mennesker som har en verken–eller og både–og-tilhørighet…

finnes i alle tradisjonelle samfunn

Correct Incorrect Correct answer

er i ferd med å forsvinne som følge av samfunnsutviklingen

Correct Incorrect Correct answer

finnes i alle samfunn som er i utvikling og modernisering

Correct Incorrect Correct answer

Average score
Your score

Leseforståelse Verken-eller og både-og

Quiz Summary

Information

Results

Results

Categories

1. Question

Verken-eller og bade-og

Les teksten, og velg riktig alternativ.

Velg riktig alternativ.

I artikkelen skriver Thomas Hylland Eriksen om…

2. Question

Verken-eller og bade-og

Les teksten, og velg riktig alternativ.

Velg riktig alternativ.

Han hevder at…

3. Question

Verken-eller og bade-og

Les teksten, og velg riktig alternativ.

Velg riktig alternativ.

Han synes det er…

4. Question

Verken-eller og bade-og

Les teksten, og velg riktig alternativ.

Velg riktig alternativ.

Han mener at…

5. Question

Verken-eller og bade-og

Les teksten, og velg riktig alternativ.

Velg riktig alternativ.

I dagens samfunn…

6. Question

Verken-eller og bade-og

Les teksten, og velg riktig alternativ.

Velg riktig alternativ.

Barn med en norsk og en utenlandsk forelder…

7. Question

Verken-eller og bade-og

Les teksten, og velg riktig alternativ.

Velg riktig alternativ.

Hylland Eriksen peker i teksten på at…

8. Question

Verken-eller og bade-og

Les teksten, og velg riktig alternativ.

Velg riktig alternativ.

Professoren hevder at det…

9. Question

Verken-eller og bade-og

Les teksten, og velg riktig alternativ.

Velg riktig alternativ.

Mennesker som har en verken–eller og både–og-tilhørighet…